Når skal dette helvete ta slutt?

[JonAS]

Nå er det lenge siden jeg har skrevet på forumet.. Men velger nå å ta frem tastaturet å skrive litt igjen..

Den 4 desember 2011 skjedde det noe i livet mitt som gjør så vondt at det ikke er mulig. Min kone sitter i sofaen i vår leilighet og forteller meg at hennes følelser for meg har tatt slutt..

Noen uker tidligere, hun var hos ei venninne og jeg hentet henne hos venninnen hennes.. På natten fikk hun en melding fra venninna hvor det stod: Han typen din er ikke god, skjønner det er vanskelig å finne på noe.. Dagen etter tok jeg det opp med henne og jeg sa at vi kunne ta en pause på to uker.. Samme dag hadde hun vært på Facebook på min pc og snakket med denne venninnen og samtalevinduet stod oppe.. Jeg kunne lese meg tilbake og se at hun og venninnen snakket om en fyr som bodde i Sverige som hun var forelska i som hun kjente fra VGS.. Hun fikk MSN adressa av denne venninna og venninna sa at hun kunne jo bare skille seg da.. Først nekta hun for det, men så sa hun at jo det kunne ho gjøre..

Etter pausen, så fant vi litt tilbake til hverandre.. Jeg hadde det såklart ikke lett og holdt det hemmelig for henne at jeg visste om praten mellom ho og venninna hennes.. Tilslutt sprakk jeg og fortalte henne det jeg visste.. To dager etter så fortalte hun at hun hadde mistet så mye følelser for meg at hun ikke ville mer.. Jeg foreslo alt, alt fra parterapi til psykologtimer og prøvde det meste.. Men hun var hard og ville ikke mer..

Det hun har fortalt i ettertid er at hun har hatt det sånn siden August, da hadde jeg en veldig dårlig periode hvor jeg var i veldig ofte dårlig humør, og slet med ting på arbeidsplassen.. Hun fortalte at hun hadde gråti en del og at jeg ikke hadde sett det, men vært kald og følelsesløs.. Noe som gjør vondt å tenke på idag.. Hun er så snill og god og har alltid vært der for meg, også har jeg en skikkelig dårlig periode hvor jeg ser meg selv som en drittsekk og hun velger å gå..

Jeg forstår med andre ord valget hun har tatt, men klarer ikke å akseptere det.. Jeg har tatt på meg all skyld for det som har skjedd og bedt om unnskyldning for det jeg har gjort.. Men alikevel sitter jeg med en skyldfølelse som ikke ligner grisen.. I tillegg er det ei venninne som er veldig interresert i meg som også får meg i godt humør på dårlige dager, men jeg klarer ikke å slippe meg helt løs.. Jeg klarer ikke å slippe taket i eksen min.. Jeg elsker henne fortsatt..

Noen som har noen tips eller som kan komme med noen tanker rundt det jeg skriver?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke.. Jeg ville ha bedt henne vurdere parterapi en gang til.. Det er jo hun som har mistet følelsene og vil gå fra deg, så skylfølelsen skal jo ikke ligge hos deg (selv om du hadde en dårlig periode på jobben og hjemme)

[JonAS]

Takk for klemmen

Har prøvd på det, prøvd å snakke med ho, prøvd å la henne være osv.. I tillegg har vi en datter på 1 og ett halvt år.. Det er ikke farlig å gå fra hverandre, det vet jeg.. Men bare jeg som er inne i en tung tid med tanker osv.. Ofte lei meg og irritert for det som har skjedd..

Ser at hun har det bra nå, hun skulle til Sverige i påsken for å møte han fyren, tenk det, vil ikke feire påske med datteren sin en gang.. Var på fylla den dagen hun fortalte det og knakk sammen og brast i gråt.. Følelsene mine er sterke for henne fortsatt selvom hun i etterkant av bruddet har oppført seg dårlig og vært ordentlig vemmelig..

[Pene sko...]

Hold deg unna lovesongs og lovestories i hvert fall. Styr også unna alkoholen så godt du kan.

Du burde oppsøke noen du har stor tillit til, TS. Du trenger en god klem og god støtte.

[AnonymBruker]

Jeg synes kona di gir opp alt for fort(gitt at din dårlige periode ikke faktisk var mer enn kortvarig dårlig humør) - og hun utviser veldig dårlig dømmekraft når hun drar til en flamme fra VGS - og bort fra datteren sin i påskeferien.

Dette høres veldig umodent ut for meg, spesielt måten hun og venninnen har hatt samtalen på.

Det betyr at hun ikke vil kunne stille opp for hverken seg selv eller forholdet når andre dårlige perioder kommer.

Dere er jo enda tidlig i bruddet, og slike følelser er helt normalt - selv når man åpenbart vet at det var det rette å gjøre. For det føles det jo helt feil nå, og dermed er det fristende å be på sine knær om å fortsette forholdet.

Du er åpenbart en attraktiv mann for andre enn eks-kona, kanskje du skal la denne kjærlighetssorgen gå sin gang og se hva livet har å by på? Ikke hopp rett i et forhold med denne interesserte venninna di - din sorg nå vil bare være en mørk sky over det som eventuelt kan være et bra vennskap eller forhold.