Vanskelig å "sjekke opp" damer med fornuftige samtaler?

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år, men har egentlig temmelig liten erfaring med å møte damer. Men jeg føler jeg merker en ganske klar tendens.

Se for deg at du møter en ny dame og samtalen kommer i gang ved hjelp av normal smalltalk, og fortsetter videre med å snakke om hva dere studerer/jobber og andre "fornuftige" meningsutvekslinger/diskusjoner. Det er jo dette som liksom er den "voksne" måten å bli kjent med hverandre på. Men etter min erfaring ender dette alltid ut i ingenting.

Hver gang jeg virkelig har følt jeg har hatt noe på gang med en dame har samtalen begynt med tull og tøys, og fortsatt med nesten bare tull og tøys hele kvelden. Typisk begynnelse er at jeg eller hun gjør ett eller annet rart/morsomt (f.eks. driter oss ut ufrivelig), har en eller annen morsom bekledning/detalj etc. Når tøysingen om det først har kommet i gang har vi liksom en slags "intern spøk" vi hele tiden kan gå tilbake til for å le av samtalen skulle stoppe litt opp.

På grunnlag av denne erfaringen har jeg nå begynt å få en følelse av at det er ganske dødfødt om jeg har snakket med en dame i mer enn 5 minutter og vi enda ikke har gapskrattet. Snakker vi fortsatt om jobb/fritidsaktiviteter og andre seriøsiteter etter 15 minutter er liksom løpet kjørt føler jeg.

Noen andre som har samme erfaringer?

[Gjest Katten.]

Hvem gidder seriøse samtaler når en vil ha det moro?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du vil frem til.

Vil du at det skal fortsette med tøys og tull eller vil du snakke om noe mer seriøst?

[Gjest Katten.]

Først og fremst vil alle mennesker føle velbehag. Moro, latter, velfølelse. Lekenhet osv.

Du fanger interessen med slikt, og i ettertid får du henne interessert i mer ved dypere samtaler.

[Steinar40]

På grunnlag av denne erfaringen har jeg nå begynt å få en følelse av at det er ganske dødfødt om jeg har snakket med en dame i mer enn 5 minutter og vi enda ikke har gapskrattet. Snakker vi fortsatt om jobb/fritidsaktiviteter og andre seriøsiteter etter 15 minutter er liksom løpet kjørt føler jeg.

Tja, hvis målet ditt bare er å sjekke henne opp raskest mulig, så høres det ikke helt feil ut.

[Gjest Cuntzilla]

Hva studerer/jobber du med/hvor kommer du fra/hvor bor du-samtalen er dødskjedelig.

Vi har alle hatt den en million ganger og svarer på autopilot, og får samme reaksjon hver gang, hvorpå vi svarer på oppfølgingsspørsmålet på autopilot. Og så spør vi ha du driver med og hører på ditt auto-svar.

PUA-ene har rett i en ting, kom med noe nytt og/eller uventet som får oss til å smile litt eller gruble litt.

Jeg elsker forøvrig en seriøs samtale og meningsutveksling om det er om noe interessant, faktisk har jeg en tendens til å havne i mer eller mindre dype fyllefilosofiske samtaler med menn jeg liker. Men å sitte for ørtende gang og forklare hva studiet mitt er, forklare arbeidsoppgavene mine, forklare hvilken del av en by jeg er fra og svare på "ja, men da kjenner du kanskje ... eller ..."-leken er BORING. Start i en annen ende, for dette er en veldig oppbrukt innledning.

[Steinar40]

Hva studerer/jobber du med/hvor kommer du fra/hvor bor du-samtalen er dødskjedelig.

Vi har alle hatt den en million ganger og svarer på autopilot, og får samme reaksjon hver gang, hvorpå vi svarer på oppfølgingsspørsmålet på autopilot. Og så spør vi ha du driver med og hører på ditt auto-svar.

PUA-ene har rett i en ting, kom med noe nytt og/eller uventet som får oss til å smile litt eller gruble litt.

Jeg elsker forøvrig en seriøs samtale og meningsutveksling om det er om noe interessant, faktisk har jeg en tendens til å havne i mer eller mindre dype fyllefilosofiske samtaler med menn jeg liker. Men å sitte for ørtende gang og forklare hva studiet mitt er, forklare arbeidsoppgavene mine, forklare hvilken del av en by jeg er fra og svare på "ja, men da kjenner du kanskje ... eller ..."-leken er BORING. Start i en annen ende, for dette er en veldig oppbrukt innledning.

Disse såkalte PUA-ene har stort sett bare rett i at det finnes nok av billige kvinnfolk.

Og før eller senere treffer man derfor "blink". Hvis man er desperat nok selv.

Endret 15. mars 2012 av Steinar40

[Bachata]

Jeg oppfatter det som at du ser på det som noe negativt at mennesker (for om du tror dette kun gjelder kvinner, tar du skammelig feil) tiltrekkes av glede, latter, humor? Hvis dette er rett, hvorfor gjør du det?

Du vet, flørting, består ikke av å sitte alvorlig å diskutere interessante temaer, for de fleste av oss ihvertfall. Og flørting er også for mange nødvendig for at man skal se på en person som noe mer en bare en samtalepartner.

flørting innebærer for mange det å skape noe spesiellt sammen, dette du sier som "intern fleip", noe bare dere to kan le av sammen.

Det betyr blikk, smil, ofte trenger det ikke være spesiellt intelligent, for det er ikke det flørting dreier seg om.

Men det å flørte, det å like humor og latter, betyr overhode ikke det at dette mennesket (kvinne eller mann), ikke er i stand til eller liker en dyp, seriøs samtale/diskusjon. Langt derifra.

Og jeg tror helt klart man kan finne interesse i hverandre under dype diskusjoner også, men de KAN virkelig ikke dreie seg om hva man studerer/jobber med/hvor man bor/fritidsinteresser etc. Det må være noe dypere, noe som viser en lidenskap i den andre personen som da er DET som tiltrekker. Ikke bare seriøst prat om jobb og skole.

[Gjest Bandit]

Jeg liker ikke følelsen av jobbintervju på første daten. Første date skal brukes til å finne ut om den kjemien som er der er god nok til å bygge videre på. Da er latter og moro relativt viktig. Andre date er jeg mer seriøs og ønsker å bli bedre kjent med henne, uten at det skal føles slitsomt ut.

[Gjest .-L-.]

Pick up artistene fant en god formel på dette. Den går slik:

Attraction --> Comfort --> Sex.

Ikkje begynn å snakk om studier og dype samtaler før noen er interrisert i deg som person. Eg har iallfall ikkje interrese av å høre en eller annen randoms følelser om ditt og datt.

Når en person først er blitt interrisert er det lettere å snakke om slike ting..

[Daria]

Jeg kom en gang tifleldig i snakk med en fyr og vi endte opp i en halvannen times samtale om politikk, historie, språk og litteratur -for meg er det ren lykke og det største turn-on jeg kan tenke meg, men jeg er muligens litt sær En mann som får meg til le er sjelden feil, men en mann med meninger og kunnskaper -og evne til å formulere dem -er vel så interessant.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg all verdens erfaring, men "fornuftige" samtaler er sånn ca. det eneste som faktisk har fungert for meg. Det blir kjedelig å prate om hva man gjør hvis man prater med et menneske som ikke liker hva hun gjør, men hvis man spør hva en jente studerer eller jobber med så kan det hende man finner ut hva de brenner for, og da funker det å prate om ting rundt akkurat det.

For ikke så lenge siden hadde jeg f. eks. en 2 timers samtale om "fornuftige ting" som politikk, og litt om hvor vi kom fra, siden vi kom fra samme by. Det fungerte bra.

Jeg er ikke så flink til å få folk i vildt festhumør, så da pleier jeg å sette meg ned med en jente og bli kjent med henne i stedet for.

[AnonymBruker]

Personlig liker jeg en blanding av lekenhet og ordentlig samtale

Hvis jeg møter noen, så vil jeg jo at personen skal ha en viss humor og utstråling. F.eks vil en samtale om mine psykologistudier og hans informatikkstudier, være ganske drepende for gløden..

Fortell gjerne hva du studerer, og vis at du er engasjert, men ikke begynn å legg ut om faglige ting som motparten ikke forstår dritten av, eller interesser seg for. Ikke ta opp kontroversielle temaer som kan føre til heftige diskusjoner, og ikke vær spydig i morsomhetene dine. Vis at du er intelligent og reflektert (uten å skryte!!!), flørt, vær avslappet og hyggelig, bli kjent - vips, du har sjarmert ei dame i senk. I hvertfall meg.

[Gjest -J-]

Det er ingenting galt med å snakke seriøst med en dame, men som mange her sier så må du ikke sette vognen fremfor hesten. Man kan også snakke om seriøse tema uten at det blir kjedelig, men ikke la det virke som om du har fått utdelt den samme listen med spørsmål som de fjorten andre før deg.

Ikke vær redd for å utfordre henne og si "bullshit" om hun kommer med noe du ikke er enig i.

Prøv å spørre om ting du er genuint interessert i, ikke de samme kjedelige spørsmålene som ingen egentlig bryr seg om. Bryr du deg om hvor mange brødre hun har 5 minutt etter at dere møttes eller hvor hun tok bachelor? Jeg gjør ikke.

Ellers er ord mye mindre viktig enn folk tror. Slå av lyden neste gang du ser på en film eller TV og studer kropssspråket.

Blikkontakten, det lure smilet som du alltid bør ha på plass, berøring når det passer seg, avbryt henne midt i en kjedelig setning og si at du begynner å like henne, etc.

PS: Du må ikke glemme å slappe av og være stille, slik at hun får anledning til å spørre deg spørsmål og være interessert også. Dårlig gjort å ikke gi henne den muligheten.

[AnonymBruker]

Tror Katten har rett i at man føler seg frem med humor, latter og gapskratting, og så kommer de dypere samtalene etter hvert.

Jeg har på en måte hatt det litt motsatte tidligere, før jeg lærte meg "sosiale koder". Jeg ville først være seriøs, og så tulle og fjase. Nå har jeg lært meg å fjase, og være overfladisk i begynnelsen. Funker MYE bedre!

[Gjest MorAase]

Om vedkommende kan snakke forståelig om svart materie, da har vi en vinner.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg hater egentlig smalltalk, og er ikke så veldig god på det, så det blir jo liksom de idiotiske jobb/studier/vær og vind i begynnelsen, og når vi først har begynt med det pleier jo det ofte å fortsette litt i samme seriøse spor, fordi jeg ikke klarer å komme på noen kjempemorsomme ting å si/gjøre.

Skulle jo gjerne heller hatt hysterisk morsomme samtaler om bare fjas, men det er jo ikke akkurat slik at dette er så enkelt. Jeg mener, når du møter en ny person du har hilst på - med mindre du er en skikkelig humorkonge begynner jo samtalen på de mer standard smalltalk-emnene.

Problemet mitt er altså at hvis jeg først har begynt en noe kjedelig (men gjerne fornuftig og hyggelig) samtale, føler jeg nå et voldsomt press på meg på å få samtalen over på noe hysterisk fjas. Og det er jo ikke alltid like lett, spesielt om ikke kvinnen hjelper til.

[Ambeon]

Jenter er generelt mer åpne for å la seg rive med av følelser, både positive og negative. Snakker dere om fornuftige ting blir hun ofte sittende fast i det tankemønsteret, visst du ikke drar henne med ut igjen. Den typen samtaler krever også ofte at jenta må tenke for å følge med å unngå at det oppstår pinlige stillheter.

En mer leken og flørtende tone tillater henne å "koble ut", samtalen er mer spennende og hun kan flyte på de gode vibbene. Visst du er interessant vil hun vise genuin interesse for å lære mer om deg.

Har du noen gang vært på fest og en fremmed fyr kommer bort og begynner å prate med deg? Dersom han er kul og interessant så liker du han, dersom han er kjedelig og blottet for karisma er den første tanken din å avslutte samtalen. Sånn føles det for jenter når du kommer bort til dem.

Som noen av de andre har nevnt ovenfor må hun ha lyst til å snakke med deg før dere kan begynne å bli kjent.

[Gjest Passing by]

Ja takk, begge deler sier jeg. Er enig med Katten i det han sier om at du fanger interessen med humor oglatter, og at de dypere samtaler da kommer etterpå. Jeg vil gjerne le og ha det hyggelig, og føre alvorlige samtaler. Det ene utelukker ikke det andre.

[AnonymBruker]

Ja takk, begge deler Da jeg traff eksen i sin tid, hadde vi bare en kort seriøs samtale før vi dro hjem til ham. Vi snakket mest om felles interesser og personlige ting, tulla antagelig litt også, men vi hadde aldri helt samme humor. Jeg merker at jeg liker folk jeg kan tulle med og som fanger opp detaljer i ting som blir sagt - humor kan være et tegn på oppmerksomhet, og på felles tankemåte, dersom begge synes det er morsomt.

Har et par menn i omgangskretsen jeg er litt betatt av, og elsker å snakke med, felles for disse er at vi både kan tulle og være helt på nett når det gjelder mer seriøse ting. Han ene merker jeg ikke alltid skjønner humoren min, men han sier det i hvert fall rett ut. Om en bare tuller, eller bare er seriøs, kjenner i hvert fall jeg på at noe mangler. Og begynner å lure på hvorfor (eller bare tenker at de ikke er interessert). Når det gjelder de mennene jeg beskrev over, har jeg forresten ingen grunn til å tro de er interessert i meg, men vi har god kjemi.