Ville du gått fra partneren din om h*n var utro?

[Gjest Tex]

Ville du gått fra partneren din om h*n var utro?

Jeg ville gått fra mannen min om han var utro. Jeg har ingenting til overs for utroskap, og vet at jeg ikke ville klare å tilgi. Jeg vet at jeg ville ha dratt det frem i enhver krangel, og det ville ikke vært særlig fruktbart for noen av oss.

Ville du gått fra partneren din?

Med utroskap mener jeg ikke lett flørting på byen eller jobben.

Jeg mener det han ikke kan gjøre med mor si skal han heller ikke gjøre med andre enn meg.

[Rapitap]

Om han jeg har giftet meg med, legger seg ned og med en annen...da har han gjort sitt valg, og jeg tar mitt. Ut med gubben!

[Gjest GreenSky]

Jeg svarte "nei", men det kommer veldig an på situasjonen, og foholdet oss i mellom.

Jeg kan være ganske liberal på det området, men da forventer jeg at vi har snakket om tingene, hva vi godtar og hva vi ikke godtar.

Hvis han så bryter disse forutsetningene, ville jeg ha blitt såret, men jeg tror ikke jeg ville forlatt han. Hvis forholdet vårt var bra, ville jeg ikke latt en tabbe ødlegge det hele. Men jeg ville nok blitt såret og lei meg, samt at jeg ville følt meg en smule snytt. Altså at han har tatt seg visse friheter som jeg ikke har hatt muligheten til.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde aldri kunnet glemme og tilgi utroskap, så det hadde garantert endt med brudd.

K

[Rapitap]

Hvis forholdet vårt var bra' date= ville jeg ikke latt en tabbe ødlegge det hele.

Jeg skjønner ikke en slik holdning jeg at det er en tabbe å ligge seg ned og ha sex med en annen.....:klø: ......tabbe..?

Det er mer en tabbe å glemme lommeboken om dere skal på kino....det er nå mer min stil da...men ok....folk er forskjellige.....

[Cawarra]

Jeg ville definitivt hivd ham ut. Jeg har nulltoleranse for utroskap, jeg ser på det som et enormt svik og tillitsbrudd, og det har vi snakket om, så han vet utmerket godt hva jeg mener om saken. Dersom han da likevel hadde vært utro, hadde jeg sett på det som en ren provokasjon fra hans side, som jeg hadde tolket dithen at han overhode ikke respekterte meg (i tillegg til at jeg hadde blitt fly forbanna for selve utroskapen).

[aline]

Jeg svarte "vet ikke", da dette kommer heeelt an på situasjon, hva som har skjedd, hvorfor det skjedde, hvordan omstendighetene var og hvordan vi har det når det skjedde etc etc etc.

Jeg klarer ikke si at jeg helt garantert hadde sparket ut en jeg elsker, fordi han kanskje hadde gjort noe som er helt feil å gjøre, fordi det kommer helt an på hva som skjedde.

Synes det høres vanskelig ut å skulle tilgi utroskap, men VET jo ikke, fordi jeg ikke har opplevd å bli konfrontert med utroskap mens jeg fremdeles var i ett forhold.

Tror det kommer veldig an på hvordan jeg får vite det, og hvordan kjærsten hadde oppført seg i ettertid.

Tillit blir helt brutt ned ved utroskap, og den som har vært utro må belage seg på å jobbe hardt for å bygge opp igjen denne tilliten + litt ekstra. Gjør han det, så kanskje det er mulig å tilgi.

Jeg har selv vært utro (gjort mer en jeg ville gjort med min pappa), og ja, tro det eller ei, det var en tabbe!! Det hadde ingenting med at jeg ville ut av forholdet jeg var i, og jeg lærte min lekse og VET hvor vondt det er for begge parter. (tror faktisk i mitt tilfelle det var mye vondere for meg en for ham, fordi JEG så på det som ett større svik en min daværende gjorde.)

Alle situasjoner er forskjellige, alle mennesker er forskjellige.

Noen kan tilgi, andre kan ikke.

Tabber eller hva man vil si, KAN skje mange fler av oss en det vi ønsker å innse, fordi tabber ikke er planlagte handlinger som velges i bevisste valg. Alle er vi litt "dumme" i løpet av ett liv, på forskjellige måter.

Men allikevel så er utroskap i utgangspunktet selvfølgelig uakseptabelt.

[Suzy]

Nei jeg hadde nok ikke gått fra ham - ikke uten videre ivertfall. Jeg hadde ville vite hva det var - altså om det var mye følelser inne i bildet, hvor lenge det hadde pågått, om det var en engangsaffære... ja kort sagt hatt oversikten før jeg avgjorde om han skulle bli.

Hadde det vært snakk om et langvaring forhold bak min rygg med følelser og hele pakka hadde jeg nok sagt han fikk pakke sammen, men alt er relativt og det hadde kommet an på hele bildet av situasjonen og ikke minst hans holdning til det.

[Arwen]

Aline sa veldigfint det jeg tenker. :D Svarte vet ikke.

[Ronja]

Vanskelig å svare på. Jeg tror ikke noen vet før man har vært oppe i situasjonen.

I utgangspunktet tror jeg at jeg ville hatt vanskelig for å tilgi, men at jeg ikke ville kastet ham ut sånn på dagen. Jeg vil nok være villig til å jobbe oss gjennom det - hvis han var det. Og hvis jeg vet at jeg elsker ham så mye at jeg vil prøve helhjertet å løse evt. problemer som førte til utroskapen.

En annen ting er at jeg ville nok hatt lettere for å tilgi fysisk utroskap enn "psykisk". En one-night-stand i fylla (det kan jeg gå med på å kalle en tabbe) hadde ikke betydd så mye for meg som langvarig kontakt med ei jente han liker godt..

[Gjest Poirot]

Jeg håper ikke jeg hadde gjort det, om det var snakk om noe som hadde skjedd en gang. Hvorfor skal en dum hendelse få ødelegge det fine vi har bygd opp over mange år, særlig hvis man har barn?

Hadde det vært over lang tid ville jeg nok gått.

[Fakse]

Jeg elsker han for høyt til at et ligg i fylla skulle ha fått ødelegge for et helt liv sammen med han! Alle kan gjøre tabber, men jeg tror helt ærlig talt at han overhode ikke er typen til å gjøre noe sånnt. I løpet av et langt liv sammen vil det selvfølgelig også skje at begge forelsker seg i en annen en eller annen gang. Det må man akseptere, eller man må være veldig naiv. Men å innlede et forhold til en man er forelska i er ikke akseptabelt. Selv om forelskelse er galskap, er man ikke så gal at man kan få tilgivelse for å være utro.

[LilleMy]

Nei jeg hadde nok ikke gått fra ham - ikke uten videre ivertfall. Jeg hadde ville vite hva det var - altså om det var mye følelser inne i bildet, hvor lenge det hadde pågått, om det var en engangsaffære... ja kort sagt hatt oversikten før jeg avgjorde om han skulle bli.

Hadde det vært snakk om et langvaring forhold bak min rygg med følelser og hele pakka hadde jeg nok sagt han fikk pakke sammen, men alt er relativt og det hadde kommet an på hele bildet av situasjonen og ikke minst hans holdning til det.

Jeg svarte vet ikke.......

[Gyldenløwe]

Jeg svarte "Ja, jeg tror det", men det er ikke nødvendigvis så lett. Skal ganske mye til å forlate den man er glad i. Men ja, jeg tror det.

Hele utroskapsgreia var ganske teoretisk for meg inntil jeg ble bedratt selv. Det gjorde vondt på så mange plan. Ble først selvsagt lei meg, men deretter veldig sint. Det såret stoltheten min dypt. Skjønte et øyeblikk hvordan mennesker som setter sin ære og stolthet høyt kan finne på å gjøre fæle ting når de blir frarøvet dette. En sånn mann ville jeg ikke være, så det svelget jeg raskt. Da var jeg mest skuffet.

Nå løste min daværende situasjonen ved at hun slo opp med meg før hun fortalte at hun hadde vært utro (og før jeg fant ut via andre kanaler at det trolig ikke hadde vært første gangen), så jeg kan jo ikke vite helt hva som hadde skjedd dersom det var kun opp til meg.

Det jeg vet med sikkerhet var at sviket tok livet av de varme følelsene ganske så raskt. Følte ikke et øyeblikk at jeg ville ha henne tilbake. Det som var godt med oss døde der og da.

Og ja, fysisk utroskap tar jeg veldig alvorlig. Sexlivet er utrolig viktig for meg, og jeg anser det som en av de viktige byggestenen i et forhold. Jeg legger mye stolthet og glede i å sørge for at min kjære og jeg har det godt i senga. Når jeg er i et forhold er sex ikke en separat greie fra følelsene mine, sex er da ganske så uadskillelig del av kjærligheten. Utroskap blir derfor så mye mer enn bare det fysiske, det blir et alvorlig tillitsbrudd mot alt forholdet er bygget på.

Men jeg vet ikke egentlig helt hva jeg ville gjøre før jeg hadde valget ...

(Men nå er jeg ikke redd for utroskap i det hele tatt Så nå er det tilbake på det teoretiske planet igjen )

[Gyldenløwe]

Forresten: Har hørt innimellom nevnt som en etablert sannhet at menn tar "fysisk utroskap" tyngst, men kvinner blir mest såret av "psyksisk utroskap". Er det noe i det tror dere?

Skulle visstnok kunne forklares biologisk, da menn er mest redd for at avkommet ikke er deres og kvinner mest redd for at mannen skal forlate familien og ikke ta vare på henne og barna (Som egentlig ikke høres så usannsynlig ut, men jeg mener nå engang at menneskene er like mye kulturelle som biologiske vesner ...)

[Arkana]

Ja, det tror jeg nok jeg ville gjort. En som har vært utro én gang kan godt være det igjen. Jeg tror terskelen for å være utro første gang er høyere, og har man fått tilgivelse en gang så ser man kanskje hvor lett man kommer unna med det, og fortsetter.

[Gjest Anonymous]

Jeg ble systematisk bedratt over omlag 10 måneder. Det handlet om telefon- og SMS-sex, pluss relativt sterke følelser. Ingenting fysisk. Og jeg oppdaget dette selv. Fyren var selv gift, og en jeg også kjente.

Hadde jeg i forkant av oppdagelsen blitt spurt om dette var nok til å avslutte forholdet, hadde jeg tvert sagt ja. Det store problemet var det voldsomt lange tidsperspektivet. Hun hadde gått bak ryggen min systmatisk over så ekstremt lang tid. Det var ikke til å holde ut. Dessuten var sex-biten, selv i light utgaven, veldig tung å ta.

Så første tanken var selvsagt å bryte. Men etter å ha roet meg ned, kom jeg til at jeg ville kjempe videre. For jeg visste godt at hun elsket meg og at et brudd ville smerte meg så hardt at selve livet ikke lenger var verdt å leve.

Så vi kjempet sammen. Opp- og særlig nedturene var helt ekstremte. Mang en gang krevde jeg henne ut. Sinne, smerte, fortvielse. Og dyp sorg preget mitt liv i månedene som fulgte. HVORDAN KUNNE HUN?

I dag - et halvt år etter - er jeg kommet over sviket. Hundrevis av timer har vi snakket sammen, og jeg forsto at også jeg hadde noe skyld i utroskapen. Utroskapen hadde en grunn, og da ble det lettere å forstå og dermed takle.

Jeg vil si jeg har vokst på dette selv. Jeg har lært mine innerste følelser å kjenne, jeg er visst mye dypere enn jeg visste før dette. Og vi er kommet mye tettere på hverandre. Og vil satse på at dette varer livet ut.

Så jeg er glad jeg ga dette en sjanse, selv om det egentlig aldri var seriøst ment å bryte. Men begge vet at det ved neste korsvei ikke er noen flere sjanser. Bryter hun igjen min tillit, er det over. Og da får vi et ukontrollert og nedverdigende brudd - til skade for oss begge.

[Andrine22]

Jeg hadde helt klart droppet typen om han var utro. :fy:

Kan skjønne folk som er usikker på hva man ville gjort, men om man klart sier; nei, jeg hadde tilgitt ham, så syns jeg faktisk det er akkurat d samme som å si at det er helt greit å være utro!

[Gjest GreenSky]

Jeg hadde helt klart droppet typen om han var utro. :fy:

Kan skjønne folk som er usikker på hva man ville gjort, men om man klart sier; nei, jeg hadde tilgitt ham, så syns jeg faktisk det er akkurat d samme som å si at det er helt greit å være utro!

Nå vet jeg ikke om du har erfart utroskap i et forhold, men det er stor forskjell på teori og praksis her. En kan tenke en ting, men så skjer det, og ting blir ikke like svart-hvitt lenger.

[Gjest anonym nå]

Jeg tror ikke man kan svare på dette før man står midt oppe i situasjonen. Før jeg selv erfarte utroskap i et forhold, ville jeg selv sagt kategorisk at jeg kom til å gå fra ham hvis han var utro.

Ting forandrer seg. Har man vært sammen i årevis så har man ting sammen som er verdt å bevare, selv om man blir såret og skuffet av partneren. Som en sa over, jeg elsker ham så høyt at et ligg i fylla ikke kan ødelegge det.

I mitt tilfelle var både samboeren min og jeg utro etter seks års samboerskap, mens jeg bodde ett år i utlandet. Vi gikk fra hverandre etter at jeg kom tilbake, men jeg tror ikke utroskapen var den egentlige grunnen. Snarere tror jeg både det at jeg valgte å bo borte fra ham et år, og det at vi ikke klarte å være trofaste, var symptomer på at andre ting i forholdet ikke fungerte. Ting var blitt hverdagslig og vi tente ikke på hverandre seksuelt lenger. Det var ingen "gnist" der. I dag sju år etterpå er vi verdens beste venner og tilbringer mye tid sammen, men det er helt uaktuelt at vi noen gang blir sammen igjen.

Vet likevel ikke om jeg har tilgitt han at han var utro. Uansett har jeg jo ikke noe jeg skulle ha sagt som ikke var noe bedre selv. Personlig har jeg ihvertfall lært at jeg aldri skal være utro igjen og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv at jeg var det mot en jeg var, og er, glad i. Er man fristet til utroskap er det noe galt i forholdet, og da har man to valg: løs problemene eller bryt ut av forholdet. Utroskap er respektløshet overfor partneren din.