Hvordan takle sorgen over han man aldri kommer over?

[AnonymBruker]

Hvordan takler man sorgen over en person man aldri kommer til å komme over?

Jeg er på syvende året hvor jeg fortsatt har STERKE følelser for denne personen, men det ble altså ikke oss, og jeg har vel innsett at jeg aldri kommer over han, men jeg har jo gått videre med livet mitt.

Men likevel så kommer han alltid til å ligge rett under overflaten hos meg og alltid være the one uansett. Og det er jo ille med tanke på at jeg forhåpentligvis kommer til å klare å bli interesert i en annen etterhvert, så vil noen aldri kunne måle seg med han.

Langt der inne så føler jeg så sterkt at vi er ment for hverandre, jeg klarer ikke en gang å forklare hvordan følelsene mine for han er, det er bare helt sykt. Har likt, vært betatt, "forelska" osv osv i andre, men det her...jeg begynner nesten å grine bare av å tenke på han, ikke nødvendigvis fordi jeg er lei meg, men fordi det er så sterke følelser

[Gjest .-L-.]

Det finnes andre ting i livet man kan bruke tiden på enn å finne seg en kjæreste.

Foreslår at du finner deg en hobbier og en karriere som gir mening for deg. Mange tror at lykke vil komme flygende til en når man har skaffet seg en partner. Det skjer kanskje av og til, men man kan også være lykkelig før man skaffer seg en partner.

[AnonymBruker]

Det handler ikke først og fremst om å finne en partner, men om følelsene man har for noen man ikke får. Hvordan kan man takle og innse at livet blir uten denne..

[Gjest navnelapp]

Når det har gått så lang tid handlar det om ei sorg du deggar for, held ved like og kosar deg med. Det er opp til deg sjølv å fylle livet med andre ting, finne nye menneske, skape deg eit liv fullt av meining og energi. Det er det einaste som kan få deg opp av den dumpa du har plassert deg sjølv i. Å sørge over ein mann i sju år er veldig, veldig lenge. Kjensler vil bleikne med tida, med mindre dei vert dyrka.

[Steinar40]

Jeg er på syvende året hvor jeg fortsatt har STERKE følelser for denne personen, men det ble altså ikke oss

Hvorfor ble det ikke dere?

[AnonymBruker]

Når det har gått så lang tid handlar det om ei sorg du deggar for, held ved like og kosar deg med. Det er opp til deg sjølv å fylle livet med andre ting, finne nye menneske, skape deg eit liv fullt av meining og energi. Det er det einaste som kan få deg opp av den dumpa du har plassert deg sjølv i. Å sørge over ein mann i sju år er veldig, veldig lenge. Kjensler vil bleikne med tida, med mindre dei vert dyrka.

Sørger kanskje ikke fortsatt, har som sagt "Gått videre", men merker innimellom at jeg fortsatt har veldig sterke følelser for gan.

(greia er at det er snart 7 år siden jeg først møtte han og ble forelska. Begnte vel ikke å sørge før det ble klart for meg at det ikke ble oss kanskje 3 år etter det.)

[Gjest navnelapp]

Sørger kanskje ikke fortsatt, har som sagt "Gått videre", men merker innimellom at jeg fortsatt har veldig sterke følelser for gan.

(greia er at det er snart 7 år siden jeg først møtte han og ble forelska. Begnte vel ikke å sørge før det ble klart for meg at det ikke ble oss kanskje 3 år etter det.)

Men kan du ikkje berre akseptere at det er slik då? Du veit jo at dokke ikkje blir kjærestar igjen, men likevel er det lov å ha varme kjensler for ein eks. Det er ikkje lenger ein forelskelse kanskje, men han har spelt ei stor rolle i livet ditt, og du ville nok kome langt viss du berre lar deg sjølv akseptere at slik er det, men at du er på veg ut i ditt nye liv. Dei fleste har eksar i sitt liv, og viss brotet ikkje var hatefullt og fylt av raseri så vil det framleis vere varme kjensler igjen. Det er heilt normalt, og noko du kan leve heilt greitt med utan at det treng å prege livet ditt meir enn du lar det.

[Gjest Maruwan]

OBS OBS! Utrolig godt råd følger:

Finn deg en ny.

Du er aldri over noen før du har funnet noen ny.

[Gjest finurlig]

Skjønner godt hva du mener, har det slik selv.

Jeg kan dessverre ikke gi deg et godt svar, annet enn at jeg tror det alltid vil være en person som er spesiell for deg, og alltid vil lure i underbevisstheten.

[Gjest Bandit]

Når det har gått så lang tid handlar det om ei sorg du deggar for, held ved like og kosar deg med. Det er opp til deg sjølv å fylle livet med andre ting, finne nye menneske, skape deg eit liv fullt av meining og energi. Det er det einaste som kan få deg opp av den dumpa du har plassert deg sjølv i. Å sørge over ein mann i sju år er veldig, veldig lenge. Kjensler vil bleikne med tida, med mindre dei vert dyrka.

Veldig kloke ord. Alt kommer an på hva man gjør det til selv. Etter et brudd har jeg alltid sett fremover i stedet for bakover. Derfor har jeg heller ikke brukt så lang tid på å slippe.

[Cordelia]

Så lenge du ser på ham som " den store kjærligheten", og nører opp under denne følelsen, så kommer du til å få vanskeligheter med å gå videre. Så lenge du ikke åpner opp for muligheten om at du faktisk kan føle slik igjen, så blir du sittende i den lenge.

Det er veldig lett og dyrke følelsene, og forelskelsen en har for en person. Man fortsetter og bygge oppunder hvor perfekt denne personen er. Da er det også lett og overse det når følelsene begynner å falme.

Man blir rett og slett litt besatt for å ta det fra den psykologiske siden.

Jeg kjenner godt til denne følelsen, og det tok vel nesten fire år før jeg begynte å innse at jeg var over personen. For meg var det veldig lett og dra frem denne personen og glansbildet når kjærlighetslivet generelt var dårlig. Altså jeg savnet følelsen av forelskelsen og det idealiserte bildet jeg hadde av personen.

Det sitter mye makt i hjernen. Den godtar ofte det vi forer den med. Kanskje på tide å prøve å åpne for å tenke i nye baner?

(edit; lagt til en setning.)

Endret 16. mars 2012 av Cordelia