Mor som ikke stiller opp

[Gjest Bjørkeblad]

Når mor har dratt sin vei og ikke gitt lyd fra seg på 1, 5 år, kun 2 sendt en pk på den tia (til siste bursdagen, ikke bursdagen eller jula året før eller jula nå), og barnet kommer med spørsmål som "hvorfor liker ikke mamma meg?Hvorfor vil hun ikke ha meg?" Hva svarer man da?

Ungen har bodd hos faren fra den va 1,5 år, nå er den 7. Mora har hatt psykiske problemer, vært innlagt, vært i utlandet noen md innimellom, og nå vært i utlandet i 1,5 år. Greit at de psykiske problemene har skyld i en del, men hvor sjuk må man være hvis man ikke skal klare å sende et kort til ungen sin eller ta en telefon...?

Det rare er at hun klarte å gifte seg for 6 md siden, og at hun har vært oppegående på den måten at hun har invistert i boliger..

Jaja...Er ikke alltid lett å finne ut hva man skal si til barnet. Vet jo ikke svaret på alt heller, hvorfor moren oppfører seg slik.

Noe råd til meg?

[Gjest Anonymous]

Slik situasjonen er, så er det vel best å være åpen til barnet. Fortell at mor ikke har det helt bra, men at hun nok er like glad i ungen alikavel.

Vil nok si at en 7 åring vil ha det bedre med åpenhet.

Barn lager seg sine bilder av de som er fraverende, men da er det viktig å være åpen så de ikke går med falske forhåpninger.

Slik som du beskriver mor så kan de voksne mene at det er like godt at hun er borte. Kansje vil situasjonen bedre et senere tidspunkt.

[Gjest Abelone]

Vanskelig å gi noen råd til deg. Vet ikke hvilket forhold du har til barnet. Tror uansett at det er lurt å være så sannferdig som man kan. Om du ikke vet noe, kan det kanskje være mulig å spørre moren eller andre som kan gi god informasjon. Men hovedanliggendet må vel være å bevare dette barnets selvfølelse, og bygge opp under den. At dette er et barn som mange er glad i, at mor er glad i, men ikke klarer å ta kontakt.... evnt. noe slikt. Ikke noe er så skadelig for et barn som å vite at det ikke er elsket av sine nærmeste. Barnet må beskyttes mot slikt, og få beskreftet til stadighet at det er et elsket barn!

Lykke til med en vanskelig situasjon.

[Gjest Tex]

Det er nok av den typen fedre, ungene overlever det fint.....

Vær ærlig, og si at det absolutt ike har noe med ungen å gjøre.

[-ida-]

Mitt råd er å bruk tiden og energien til å forklare barnet at det ike er hans feil at moren hans ikke er der. Sørg for at han får forståelse og nok omsorg og kjærlighet, så tror jeg ikke han vil mangle noe allikevel. Men for all del la han forstå at det ikke har noe med han og gjøre!

[Dina]

Tex skrev:

Det er nok av den typen fedre, ungene overlever det fint.....

Det var ikke far, men mor det var snakk om her.... No offence Tex, men det virker som om du er litt "etter" skilte fedre.. kanskje fordi du har dårlig erfaring på området selv???

Dina

[Psst...]

Barn synes som oftest at det er dumt og leit når den ene forelder ikke vil ha kontakt. De må få en bekreftelse på at det er greit å føle det slik, og at det faktisk er dumt og leit. Samtidig er det viktig at barnet ikke går rundt og tror at det er barnets feil, så det er viktig å vise til at alle som kjenner barnet er glad i det.

Selv pleier jeg å si at barnefar må være kjempedum som ikke ser at han går glipp av en fantastisk flott og spennende person som kan gi ham masse kjærlighet hvis han rekker ut lillefingeren. Altså: Jeg framstiller ham som dum og IKKE som en "drittsekk". Jeg tror det vil bli lettere å tilgi en far for å ha vært dum hvis han noengang skulle komme til å vise interesse.

Ditt ansvar er å bygge opp forholdet mellom ditt barn og deg selv, og her er vel gjensidig tillitt et av nøkkelordene. Hvis mor er frisk nok til å starte en ny familie, vil nok ikke sykdommen lenger være en unnskyldning for mors oppførsel. Samtidig er det nok viktig å veie sine ord på gullvekt for ikke å drepe et forhold som kanskje kan stables på beina igjen en gang.

[Gjest Anonymous]

Vær åpen mot dette,ikke fortell alt i detaler,men si det som er sant og at mamma fortsatt er glad i han/henne.

Vært borti dette selv med noen jeg kjenner og det ble veldig mye bedre enn forventet når ungen skjønner mer,får et svar og roer seg ned med svaret.