Baby bror med papirløs mor

[Gjest Gjest]

Min far har fått et barn med en papirløs asylsøker. Mor og barn bor på asylmottak, far har ingen planer om å gifte seg eller bo sammen med mor, vil kun betale avdrag. Han er over 60, hun er ung.

Selv har jeg barn på nesten samme alder som min nye halvbror og klarer ikke slutte å bekymre meg for hvilken fremtid han har i vente. Jeg vil selvsagt støtte opp der jeg kan, men tenker mye på hvilken oppvekst han vil få kanskje delvis i et asylmottak og delvis på flukt/ i hennes hjemland om hun ikke får opphold.

Har jeg som søster noen mulighet til å overta ansvaret for barnet så lenge mors situasjon er så ustabil? Hvilke muligheter har gutten til en god og stabil oppvekst med en papirløs mor og en far som ikke er tilstede? Det føles helt feil å "frata" mor og barn muligheten til å være sammen, men jeg kan heller ikke leve med at barnet som tenåring er "ødelagt" av en vanskelig oppvekst hvor jeg kunne gjort en forskjell. Gode råd og fakta ønskes!

[Gjest Gjest]

Oi, dette var en spesiell problemstilling, jeg skjønner godt at du anker litt på dette. Til spørsmålene du stiller, så har jeg ingen faglig kompetanse til å svare deg. Men, jeg tror ikke du som halvsøster har noen rettigheter her. Det er jo allikevel andre løsninger.. Kanskje moren til barnet vil overrekke barnet til deg? Dere kan få til en privat avtale? Ellers så kan din far jobbe for å få foreldreansvar, og du kan stille opp som en god støtte der. Når det er sagt, så må du ikke tro at alle som lever i asyl har en vanskelig barndom, og en trøblete ungdom. Mange går det også helt fint med! Lykke til !

[AnonymBruker]

Min far har fått et barn med en papirløs asylsøker. Mor og barn bor på asylmottak, far har ingen planer om å gifte seg eller bo sammen med mor, vil kun betale avdrag. Han er over 60, hun er ung.

Selv har jeg barn på nesten samme alder som min nye halvbror og klarer ikke slutte å bekymre meg for hvilken fremtid han har i vente. Jeg vil selvsagt støtte opp der jeg kan, men tenker mye på hvilken oppvekst han vil få kanskje delvis i et asylmottak og delvis på flukt/ i hennes hjemland om hun ikke får opphold.

Har jeg som søster noen mulighet til å overta ansvaret for barnet så lenge mors situasjon er så ustabil? Hvilke muligheter har gutten til en god og stabil oppvekst med en papirløs mor og en far som ikke er tilstede? Det føles helt feil å "frata" mor og barn muligheten til å være sammen, men jeg kan heller ikke leve med at barnet som tenåring er "ødelagt" av en vanskelig oppvekst hvor jeg kunne gjort en forskjell. Gode råd og fakta ønskes!

Hva sier moren da? Det er jo opp til henne i bunn og grunn..

Dårlig gjort av de voksne som er ansvarlige for barnet å ikke ta mer ansvar forresten.. Rart å velge å ha ubeskyttet sex i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Barnet har jo norskt statsborgerskap, så det vil gjøre det vanskelig for myndighetene å sende mor ut av landet igjen. I den forstand har mor gjort et lurt sjakktrekk ved å få barn med en norsk mann.

[AnonymBruker]

Idioter.

[Gjest Gjest]

Barnet har jo norskt statsborgerskap, så det vil gjøre det vanskelig for myndighetene å sende mor ut av landet igjen. I den forstand har mor gjort et lurt sjakktrekk ved å få barn med en norsk mann.

Kanksje det var det som var hele planen hennes i utgangspunktet??

Sikkert mange som får oppholdstillatelse på denne måten, og etterpå så kommer mormor og oldemor og hele gjengen til Norge på familiegjenforening, og sikrer seg norsk pensjon.. Vi lager oss jammen mange dumme regler som gjør det enkelt for de som vil. Og barna er bare en brikke i det hele...

[Gjest Trådstarter]

Trådstarter her.

Helt enig i at det er utrolig uansvarlig, idiotisk og egoistisk å sette et barn til verden under de omstendighetene moren lever under. Men nå er han her, så hva kan jeg bidra med?

Av det jeg leser på nett så er ikke det å ha et norskt barn grunn nok til å få bli i landet, antagelig fordi det ville bli brukt nettopp som et middel til å få bli. Uansett så er mor papirløs flyktning og uten mulighet til å arbeide og dermed skape et hjem for de to. Det kan jo ta mange år før det skjer noe. Kan jeg da sitte å se på at en halvbror skal vokse opp i et asylmottak? Jeg vet mange klarer seg, men det er forsket på og barn har ikke godt av lengre opphold i mottak. Det er et ustabilt miljø med voksne i en usikker og anspent situasjon, mange med traumer. Man har små rom, deler bad og kjøkken med flere andre, har veldig dårlig økonomi, osv.

Det er ikke et alternativ at gutten vokser opp hos far. Jeg har ikke foreslått at gutten kan vokse opp hos oss. Det er en vanskelig ting å ta opp og jeg er redd mor kan sette opp en forsvarsmur det vil være vanskelig å bryte ned igjen.

Jeg har snakket litt med mor, men har ennå ikke turt å si det jeg mener om oppvekstvilkårene hun har å tilby barnet sitt. Min far har jeg fortalt akkurat hva jeg mener og tenker til.

[vinterspeil]

Huff, jeg må si at faren din har oppført seg forferdelig dumt

Men det er jo ikke det som er saken her. Du virker som et flott menneske som ønsker å bidra til å gjøre livet bedre for den lille broren din. Jeg kan dessverre ikke så mye om hvilke lover som gjør at moren får bli eller ikke.

Men nå som hun er her, er det mulig for henne å få en liten leilighet til seg og barnet? Det er iallefall mange familier fra mottaket i min by som bor i egne leiligheter.

Var jeg deg ville jeg prøve å bli kjent med moren og be dem ofte på besøk. Spør om å få passe gutten, ta de med på turer etc.. Skal faren din ha samvær med barnet?

[Gjest Trådstarter]

Tviler på at min far vil ha særlig samvær med barnet. Mottaket ligger et stykke unna der vi bor så besøk fra oss vil også være begrenset. Asylsøkere som har fått kommunale leiligheter tror jeg gjerne er de som har fått opphold og dermed gis en mulighet til å integreres i lokalsamfunnet. Mener de kan bo i kommunal leilighet i opptil to år. Moren i dette tilfellet har fått endelig avslag på sin søknad, men har ingen papirer som viser hvor hun kommer fra. Dermed er hun uønsket i landet og har ingen mulighet til å få seg skattekort slik at hun kan jobbe.

[AnonymBruker]

Tviler på at min far vil ha særlig samvær med barnet. Mottaket ligger et stykke unna der vi bor så besøk fra oss vil også være begrenset. Asylsøkere som har fått kommunale leiligheter tror jeg gjerne er de som har fått opphold og dermed gis en mulighet til å integreres i lokalsamfunnet. Mener de kan bo i kommunal leilighet i opptil to år. Moren i dette tilfellet har fått endelig avslag på sin søknad, men har ingen papirer som viser hvor hun kommer fra. Dermed er hun uønsket i landet og har ingen mulighet til å få seg skattekort slik at hun kan jobbe.

Jeg vet ikke hvor god informasjon du får av oss her, så det hadde kansje vært aktuellt å ta kontakt med utleningsdirektoratet - http://www.udi.no/Sentrale-tema/Statsborgerskap/Statsborgerskap-for-barn/Statsborgerskap-ved-fodsel/

Eller snakke med noen som du vet kjenner godt til loven.

Jeg tror det er viktig at du fortsetter kontakt med moren, og viser at du er villig til å støtte dem. Er hun grei å kommunisere med?

[AnonymBruker]

Jeg tror at så lenge barnet har norsk far, så kan de jo ikke sende han ut av landet. Og da kan de ikke sende moren ut heller. Det er jo et skikkelig sjakktrekk av moren. (Tror du forresten faren din har betalt for sexen? Det tror jeg.)

Du kan selvsagt høre med mor om hun vil gi fra seg omsorgen, men slik jeg tenker er jo sjansen for det lik null. For det første, fordi hun er moren. For det andre, for da har jo hun svekket grunn til oppholdstillatelse. (Og om hun ville gi fra seg barnet er det ikke sikkert du får være fosterforelder osv.)

Jeg ville ha forhørt meg med en advokat eller noe. Din far skulle hatt juling, men all respekt til deg som er ansvarlig og ønsker å gjøre en forskjell

[AnonymBruker]

Jeg tror at så lenge barnet har norsk far, så kan de jo ikke sende han ut av landet.

Når den norske faren ikke ønsker kotakt med barnet er det nok mer sannsynlig at ungen og moren kan sendes ut.

Men det blir mye synsing og teorier, TS bør nok ta kontakt med noen som kan utalle seg på et sikkert grunnlag.

[AnonymBruker]

Når den norske faren ikke ønsker kotakt med barnet er det nok mer sannsynlig at ungen og moren kan sendes ut.

Men det blir mye synsing og teorier, TS bør nok ta kontakt med noen som kan utalle seg på et sikkert grunnlag.

Det blir mye synsing, men vet du hva? En far kan ikke si fra seg ansvaret for sitt barn. Det er ikke slik at man skal kunne pule på seg barn og så si neitakk og sende de ut av landet.

Jeg er temmelig sikker på at barnet, og dermed moren får bli. Barnet er vel strengt tatt norsk statsboer.

[Gjest "gjest"]

Hva i helvete gikk det av den gamle mannen????

[AnonymBruker]

Statsborger* Ble en real skriveleif der.

[AnonymBruker]

En far kan ikke si fra seg ansvaret for sitt barn.

Vel, jo. Han er pliktig til å betale bidrag, men om han ikke gidder ta del i ungens oppdragelse er ha dessverre ikke pliktig til å gjøre det.

Barn som blir født i norge får ikke automatisk statsborgerskap og rett til å bli.

[liv]

Mor kan sendes ut, men barnet har rett til å bli. Mor kan søke om gjenforening men det må søkes fra hjemlandet og hun må vente der til hun får svar. For å søke om gjenforening med famile (barnet) må mor ha en garantist, en person som vil forsørge mor når mor kommer tilbake.

Om mor vil gi fra seg barnet til far kan far og du kontakte barneverntjenesten, om du blir godkjent kan du da være fostermor for ditt søsken.

[AnonymBruker]

Vel, jo. Han er pliktig til å betale bidrag, men om han ikke gidder ta del i ungens oppdragelse er ha dessverre ikke pliktig til å gjøre det.

Barn som blir født i norge får ikke automatisk statsborgerskap og rett til å bli.

Barn som har en norsk far eller mor får vel det?

[Gjest "gjest"]

Siden faren er nordmann så må det da gå greit med statsborgerskap for barnet.

[AnonymBruker]

Ungen får statsborgerskap ettersom faren er norsk, men hva er det moren selv vil?