Kritisk til egen tro:

[Gjest .-L-.]

Slik eg opplever dette så føler eg at religiøse ikke er kritiske til innholdet i religionen de tror på. Eg som person er kritisk mot nesten alt, eg har et filter som ting må gå igjennom før eg tror på det.

Er det noen religiøse her som har tid til å forklare meg kordan de forholder seg til innholdet i sin reiligion? Eg vil gjerne forstå hvordan dere tenker

Hadde vært fint om andre ateister ikkje forteller hvordan de religiøse tenker om dette, for eg mener at skal man forstå dette 100% må man høre det fra dem..

Endret 13. mars 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Hadde vært fint om andre ateister ikkje forteller hvordan de religiøse tenker om dette, for eg mener at skal man forstå dette 100% må man høre det fra dem..

Jeg er ikke troende i dag, men har mange år som kristen bak meg, så jeg har en god del personlig erfaring når det gjelder dette. Kristen tro, enten du får den fra en kristen forsamling eller fra Bibelen, lærer at den beste/reneste/vakreste formen for tro er tro uten tvil. Bibelen sier at den som tror uten å tvile kan få fjell til å flytte seg (bokstavlig talt), og generelt få alt det han/hun ber til Gud om. Ved å tro uten å tvile får man en følelse av å være nært Gud, fylt av Gud, omfavnet av Gud, ett med Gud. Det er en veldig god følelse, som er vanskelig å gi slipp på. Og i denne rusen vil det virke respektløst og kanskje direkte ondt å tvile. Tvil er en synd. Dessuten tror jeg mange er redd for å miste troen sin dersom de skulle benytte seg av sine kritiske fakulteter. Når man har en så behagelig tro vil man helst ikke utsette den for risikoen for at den skal kunne forsvinne.

For å generalisere det litt: Religion fraråder kritisk tenkning, hvis den ikke gjorde det ville vi ikke hatt religion.

[Gjest .-L-.]

Jeg er ikke troende i dag, men har mange år som kristen bak meg, så jeg har en god del personlig erfaring når det gjelder dette. Kristen tro, enten du får den fra en kristen forsamling eller fra Bibelen, lærer at den beste/reneste/vakreste formen for tro er tro uten tvil. Bibelen sier at den som tror uten å tvile kan få fjell til å flytte seg (bokstavlig talt), og generelt få alt det han/hun ber til Gud om. Ved å tro uten å tvile får man en følelse av å være nært Gud, fylt av Gud, omfavnet av Gud, ett med Gud. Det er en veldig god følelse, som er vanskelig å gi slipp på. Og i denne rusen vil det virke respektløst og kanskje direkte ondt å tvile. Tvil er en synd. Dessuten tror jeg mange er redd for å miste troen sin dersom de skulle benytte seg av sine kritiske fakulteter. Når man har en så behagelig tro vil man helst ikke utsette den for risikoen for at den skal kunne forsvinne.

For å generalisere det litt: Religion fraråder kritisk tenkning, hvis den ikke gjorde det ville vi ikke hatt religion.

Står det i bibelen at det er synd å tvile?

[Gjest .-L-.]

Etter en liten google runde fant eg dette:

http://www.worldchallenge.org/nb/node/4097

[AnonymBruker]

Jeg er ikke troende i dag, men har mange år som kristen bak meg, så jeg har en god del personlig erfaring når det gjelder dette. Kristen tro, enten du får den fra en kristen forsamling eller fra Bibelen, lærer at den beste/reneste/vakreste formen for tro er tro uten tvil. Bibelen sier at den som tror uten å tvile kan få fjell til å flytte seg (bokstavlig talt), og generelt få alt det han/hun ber til Gud om. Ved å tro uten å tvile får man en følelse av å være nært Gud, fylt av Gud, omfavnet av Gud, ett med Gud. Det er en veldig god følelse, som er vanskelig å gi slipp på. Og i denne rusen vil det virke respektløst og kanskje direkte ondt å tvile. Tvil er en synd. Dessuten tror jeg mange er redd for å miste troen sin dersom de skulle benytte seg av sine kritiske fakulteter. Når man har en så behagelig tro vil man helst ikke utsette den for risikoen for at den skal kunne forsvinne.

For å generalisere det litt: Religion fraråder kritisk tenkning, hvis den ikke gjorde det ville vi ikke hatt religion.

Det er da slettes ikke alle som er sånn. Men det er klart; tro er tro og vitenskap er vitenskap. Og religion baserer seg på tro.

Personlig mener jeg troen kan være en fin ting, og det behøver ikke å være noen motsetning mellom kritisk tenking og personlig tro.

[yes2yes]

Jeg tror helt og holdent på alt som står svart-på-hvitt innad i min religions hellige skrifter, som tross alt er det eneste handfaste grunnlag å ta hensyn til, om man ser bort ifra de ånderlige følelser og liknende. Hvordan jeg derimot tolker Teksten vil derimot variere, og jeg tenker kritisk igjennom hvilken part(av mine med-troende), jeg mener har tolket Tekstene mest mulig fornuftig og relevant.

Altså; jeg tviler aldri på det som står i Teksten, men heller på hvordan andre har tolket det. Så langt har jeg aldri opplevd vitenskap og min religion i absolutt konflikt, og det tror jeg heller lite på. Vitenskap er definert og detaljert, der religionen er mer fortellende og åpen. Jeg har erkjent budskapene som den absolutte Sannhet, og vil jeg holde på det prinsippet(noe som er riktig for meg personlig), kommer jeg heller ikke tvile på det konkrete innholdet i Teksten. Vitenskap og min religionen gir meg enormt med gode ting i livet, og jeg ser ingen grunn til å motsette meg noen av dem.

Nå snakker jeg kun for meg selv, og andre kan være langt mer konservative/liberale i sitt forhold til tolkning av troen.

[Gjest .-L-.]

Jeg tror helt og holdent på alt som står svart-på-hvitt innad i min religions hellige skrifter, som tross alt er det eneste handfaste grunnlag å ta hensyn til, om man ser bort ifra de ånderlige følelser og liknende. Hvordan jeg derimot tolker Teksten vil derimot variere, og jeg tenker kritisk igjennom hvilken part(av mine med-troende), jeg mener har tolket Tekstene mest mulig fornuftig og relevant.

Altså; jeg tviler aldri på det som står i Teksten, men heller på hvordan andre har tolket det. Så langt har jeg aldri opplevd vitenskap og min religion i absolutt konflikt, og det tror jeg heller lite på. Vitenskap er definert og detaljert, der religionen er mer fortellende og åpen. Jeg har erkjent budskapene som den absolutte Sannhet, og vil jeg holde på det prinsippet(noe som er riktig for meg personlig), kommer jeg heller ikke tvile på det konkrete innholdet i Teksten. Vitenskap og min religionen gir meg enormt med gode ting i livet, og jeg ser ingen grunn til å motsette meg noen av dem.

Nå snakker jeg kun for meg selv, og andre kan være langt mer konservative/liberale i sitt forhold til tolkning av troen.

I utangspunktet så er eg egentlig lite fan av tolkning. Dersom noe er skrevet slik at det kan bli tolket er det etter min menig utydelig. Dette gir rom for at folk kan tolke ting akkuratt slik det passer dem .

Ellers så er det religiøse som deg eg har størst respekt for. Feks så mener eg at skal man kalle seg selv kristen så må følge det nye testamentet. Man kan ikkje drive å ta litt herfra og noen ting fra en annen religion og lage en stor røre av det for å så kalle seg kristen. Det blir etter min mening helt feil.

Endret 14. mars 2012 av .-L-.

[Tullepia]

Slik eg opplever dette så føler eg at religiøse ikke er kritiske til innholdet i religionen de tror på. Eg som person er kritisk mot nesten alt, eg har et filter som ting må gå igjennom før eg tror på det.

Er det noen religiøse her som har tid til å forklare meg kordan de forholder seg til innholdet i sin reiligion? Eg vil gjerne forstå hvordan dere tenker

Hadde vært fint om andre ateister ikkje forteller hvordan de religiøse tenker om dette, for eg mener at skal man forstå dette 100% må man høre det fra dem..

Det er jo godt mulig at du opplever det slik fordi du er uenig med de religiøse, ikke sant?

Det er slik med alle mennesker: noen er ikke kritiske, andre er for kritiske, noen midt i mellom. De finnes i alle religioner og alle livssyn, inkludert det human-etiske.

[Tullepia]

I utangspunktet så er eg egentlig lite fan av tolkning. Dersom noe er skrevet slik at det kan bli tolket er det etter min menig utydelig. Dette gir rom for at folk kan tolke ting akkuratt slik det passer dem .

Dette er en misoppfatning. ALT i vår verden må tolkes gjennom våre sanser og vår hjerne. Når du leser et brev, så tolker du stilen og oppsettet dithen at dette er et brev, og ikke en lovtekst. Du tolker språket, du tolker billedlige uttrykk, du tolker sarkasmer og ironi, du tolker noe som er sagt "mellom linjene" og du tolker sammenhengen noe er sagt eller skrevet i, slik at det til sammen blir den rette forståelsen.

Slik er det også med hellige tekster, for eksempel Bibelen. Vi kan jo innbille oss at det går an å lese den uten å tolke, men det er en misoppfatning. Noe må vi forstå og en form for bakgrunnsinformasjon må vi ha. Uansett hvor bibelfanatisk en kristen er, så vil h*n aldri mene at f. eks. hele jødenes lov i Det gamle testamentet skal følges til punkt og prikke.

Ellers så er det religiøse som deg eg har størst respekt for. Feks så mener eg at skal man kalle seg selv kristen så må følge det nye testamentet. Man kan ikkje drive å ta litt herfra og noen ting fra en annen religion og lage en stor røre av det for å så kalle seg kristen. Det blir etter min mening helt feil.

Har du eksempler på kristne som tar litt herfra og derfra og så rører det sammen? Tenker du på såkalt liberale kristne, som ikke føler Det nye testamentets bud om at homofili er synd? Eller er det noe annet?

Jeg er for øvrig enig i hovedpoenget ditt: man kan ikke bare ta deler av en religion og så kalle seg buddhist eller kristen. Man må ta alt eller ingenting, eller finne opp sin egen religion. Men innenfor en og samme religion finnes det jo ulike retninger som vektlegger ulike aspekter. Grensene er ikke alltid så klare.

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, men mener samtidig at jeg forholder meg ganske kritisk til min tro.

Jeg setter tekstene i Bibelen høyt, men mener samtidig at det må leses og forstås i lys av den tid det ble skrevet. Bibelen består av tekster skrevet av mennesker, og den består av et utvalg av tekster. Utvalget ble gjort av mennesker, der de valgte ut de tekstene som de mente var viktigst eller de rette. I tillegg er Bibelen oversatt, og en oversettelse vil alltid være en tolkning av originaltekster. På toppen av det hele tolker man

I fagdisipliner er det vanlig å forholde seg kritisk til det som er gjort tidligere, og det mener jeg også burde gjelde religion i langt større grad enn det som skjer i dag. Kanskje burde man revidert Bibelen og byttet ut mange av skriftene med andre skrifter. Jeg tror ikke på alle historiene som er i Bibelen, mange kan ha "naturlige" forklaringer. Jeg tror også at mye av det som står i Bibelen var "skremselspropaganda" som datidens ledere knyttet til religion for å få folk til å oppføre seg og gjøre som lederne ville.

Bibelen kan på mange måter sees på som et sett av leveregler, leveregler som er like gode selv om man tar bort gudsapektet og frelsen. Humanismen har "adoptert" mange leveregler som opprinnelig kom fra kristendommen, nettopp fordi de er gode kan regnes som universielle.

Jeg blir provosert når (noen) ateister/agnostikkere setter meg i bås og tillegger meg tanker, meninger og handlinger som jeg ikke har, bare fordi de har en forestilling av hvordan en kristen er eller skal være.

Ja, jeg vet det er helt "høl i hue'" å tro noe slikt, og Guds eksistens er like lite bevist som at de døde går igjen. Jeg er fullt klar over det, og det er ikke sjelder jeg tenker at det å være religiøs er uforståelig. Men jeg føler Guds nærvær, slik andre sikkert føler et nærvær av ånder, krefter etc. At andre ikke forstår det er helt greit, men vær så snill, la meg tro. Jeg plager ingen, jeg prøver ikke å omvende noen, snakker jeg om religion med andre forholder jeg meg nøytral og objektiv, og jeg har full respekt for at andre tror noe annet enn meg (være det konservative kristne, andre religioner, agnostikere eller ateister).

For meg er derfor troen på Gud og Jesu oppstandelse det viktigste. Jeg føler Guds nærvær, og jeg ber og mine bønner blir hørt (tro det den som vil). Gud er god, noe som kommer altfor dårlig fram, og jeg tror han på dommens dag ser like mye på gjerninger/handlinger som hvilken tro man bekjenner seg til.

[Gjest .-L-.]

Dette er en misoppfatning. ALT i vår verden må tolkes gjennom våre sanser og vår hjerne. Når du leser et brev, så tolker du stilen og oppsettet dithen at dette er et brev, og ikke en lovtekst. Du tolker språket, du tolker billedlige uttrykk, du tolker sarkasmer og ironi, du tolker noe som er sagt "mellom linjene" og du tolker sammenhengen noe er sagt eller skrevet i, slik at det til sammen blir den rette forståelsen.

Her er eg uenig, i poesi er dette helt greit, men dersom eg får et brev så mener eg sender har skrevet brevet og vil at eg skal forstå det akuratt slik han skrev det. Da er det ikkje en fordel å kunne tolke noe annet enn hva han ville ha fram.

Slik er det også med hellige tekster, for eksempel Bibelen. Vi kan jo innbille oss at det går an å lese den uten å tolke, men det er en misoppfatning. Noe må vi forstå og en form for bakgrunnsinformasjon må vi ha. Uansett hvor bibelfanatisk en kristen er, så vil h*n aldri mene at f. eks. hele jødenes lov i Det gamle testamentet skal følges til punkt og prikke.

Helt enig i at bibelen må kunne tolkes, men nokk av andre grunner enn deg. Feks, en dag trodde man på skapelses historien, helt til evolusjon ble bevist og vi fant ut at menneske er i endring, noe som bibelen sier helt imot. Ifølge den skapte Gud menneske i hans bildet og har ikkje gått igjennom en forandring.

Hvis ikkje det var rom for tolkning kunne heller ikkje religion ha "evolusjonert seg".

Har du eksempler på kristne som tar litt herfra og derfra og så rører det sammen? Tenker du på såkalt liberale kristne, som ikke føler Det nye testamentets bud om at homofili er synd? Eller er det noe annet?

Min søster , og hun følger nokk ikkje bibelen til punkt å prikke, men det er heller ikkje helt mulig i dagens samfunn. Som du sier, hun tolker det som står der på hennes måte.

Jeg er for øvrig enig i hovedpoenget ditt: man kan ikke bare ta deler av en religion og så kalle seg buddhist eller kristen. Man må ta alt eller ingenting, eller finne opp sin egen religion. Men innenfor en og samme religion finnes det jo ulike retninger som vektlegger ulike aspekter. Grensene er ikke alltid så klare.

Helt enig, men dette kan eg ikkje si til henne eller en av mine beste venner. De klikker vinkel da

[Gjest .-L-.]

Bibelen kan på mange måter sees på som et sett av leveregler, leveregler som er like gode selv om man tar bort gudsapektet og frelsen. Humanismen har "adoptert" mange leveregler som opprinnelig kom fra kristendommen, nettopp fordi de er gode kan regnes som universielle.

Syntes de reglene er flotte eg , liker bare ikkje at eg havner i .... fordi eg ikkje tror. Asso det maker jo ikkje sence. Skulle heller stått noe som: Hvis du er et dårlig menneske havner du i helvete..

Ja, jeg vet det er helt "høl i hue'" å tro noe slikt, og Guds eksistens er like lite bevist som at de døde går igjen. Jeg er fullt klar over det, og det er ikke sjelder jeg tenker at det å være religiøs er uforståelig. Men jeg føler Guds nærvær, slik andre sikkert føler et nærvær av ånder, krefter etc. At andre ikke forstår det er helt greit, men vær så snill, la meg tro. Jeg plager ingen, jeg prøver ikke å omvende noen, snakker jeg om religion med andre forholder jeg meg nøytral og objektiv, og jeg har full respekt for at andre tror noe annet enn meg (være det konservative kristne, andre religioner, agnostikere eller ateister).

Syntes det er flott så lenge du er lykkelig

For meg er derfor troen på Gud og Jesu oppstandelse det viktigste. Jeg føler Guds nærvær, og jeg ber og mine bønner blir hørt (tro det den som vil). Gud er god, noe som kommer altfor dårlig fram, og jeg tror han på dommens dag ser like mye på gjerninger/handlinger som hvilken tro man bekjenner seg til.

Greien er at hvis det står i bibelen at man kommer til ... om man ikkje tror så blir det feil å tolke at Gud velger hvem som skal være i himmelen etter om man er en god person eller ikkje. Det blir som å tolke at rød er blå...

[AnonymBruker]

Jeg tror helt og holdent på alt som står svart-på-hvitt innad i min religions hellige skrifter, som tross alt er det eneste handfaste grunnlag å ta hensyn til, om man ser bort ifra de ånderlige følelser og liknende. Hvordan jeg derimot tolker Teksten vil derimot variere, og jeg tenker kritisk igjennom hvilken part(av mine med-troende), jeg mener har tolket Tekstene mest mulig fornuftig og relevant.

Altså; jeg tviler aldri på det som står i Teksten, men heller på hvordan andre har tolket det. Så langt har jeg aldri opplevd vitenskap og min religion i absolutt konflikt, og det tror jeg heller lite på. Vitenskap er definert og detaljert, der religionen er mer fortellende og åpen. Jeg har erkjent budskapene som den absolutte Sannhet, og vil jeg holde på det prinsippet(noe som er riktig for meg personlig), kommer jeg heller ikke tvile på det konkrete innholdet i Teksten. Vitenskap og min religionen gir meg enormt med gode ting i livet, og jeg ser ingen grunn til å motsette meg noen av dem.

Nå snakker jeg kun for meg selv, og andre kan være langt mer konservative/liberale i sitt forhold til tolkning av troen.

Hvilken religion er dette?

[Tullepia]

Her er eg uenig, i poesi er dette helt greit, men dersom eg får et brev så mener eg sender har skrevet brevet og vil at eg skal forstå det akuratt slik han skrev det. Da er det ikkje en fordel å kunne tolke noe annet enn hva han ville ha fram.

Men du skjønner vel at du tolker også et brev? ALT vi tar inn gjennom sanser tolkes. Når det gjelder brev, må du tolke setninger (er det alvorlig ment? Humor? Ironi? osv). Du tolker ikke et brev slik du tolker et dikt, det er riktig. Men du tolker brev likevel, men på en annen (og ofte enklere) måte.

Helt enig i at bibelen må kunne tolkes, men nokk av andre grunner enn deg. Feks, en dag trodde man på skapelses historien, helt til evolusjon ble bevist og vi fant ut at menneske er i endring, noe som bibelen sier helt imot. Ifølge den skapte Gud menneske i hans bildet og har ikkje gått igjennom en forandring.

Dette er ikke helt riktig. Det er ikke sant at alle mennesker før trodde på skapelsen i bibelen inntil evolusjonsteorien kom. Gamle jødiske og kristne lærde for tusen år siden visste nemlig at skapelsen i bibelen var billedlig ment. Hvorfor? Fordi de så at bibelen inneholdt to skapelsesberetninger! Den bokstavtro skapelsestroen er noe som bredte om seg som en motreaksjon i konservative, kristne miljøer som følge av Darwins evolusjonsteori. Det er altså en moderne "oppfinnelse" (selv om det helt klart har fantes mennesker tidligere som har trodd på skapelsen.)

Poenget er at du velger å tolke bibelen bokstavelig slik konservative kristne gjør, men uten at du (og de) egentlig har noe grunnlag for å hevde at det er den eneste mulige tolkningen.

Hvis ikkje det var rom for tolkning kunne heller ikkje religion ha "evolusjonert seg".

Riktig. Feminisme og frigjøringsteologi er for eksempel moderne synsvinkler som har gitt nye tolkninger av bibelen.

Helt enig, men dette kan eg ikkje si til henne eller en av mine beste venner. De klikker vinkel da

Ingen liker å få sin tro angrepet, da vil de fleste forsvare seg. Men undrende spørsmål stilt i en oppriktig ånd og som kan føre til givende samtaler er det ingen grunn til å frykte.

[Gjest .-L-.]

Men du skjønner vel at du tolker også et brev? ALT vi tar inn gjennom sanser tolkes. Når det gjelder brev, må du tolke setninger (er det alvorlig ment? Humor? Ironi? osv). Du tolker ikke et brev slik du tolker et dikt, det er riktig. Men du tolker brev likevel, men på en annen (og ofte enklere) måte.

Når eg leser slike ting tolker eg det ganske ordet. Asso et ord kan ha flere synonymer, men de går på en måte under den samme betydningen. Når man tolker ting ordet så burde det ikkje være mulig å ta feil av budskapet forfatteren vil ha fram. Med mindre man driver med poesi da.

Dette er ikke helt riktig. Det er ikke sant at alle mennesker før trodde på skapelsen i bibelen inntil evolusjonsteorien kom.

Det er sant, men det står fremdeles i bibelen, så man kan ikkje komme helt unna det heller. Greit å si at man brukte det som et "bilde" på kordan det var, men det er jo lett å si i etterkanten når det viste seg å være feil.

Poenget er at du velger å tolke bibelen bokstavelig slik konservative kristne gjør, men uten at du (og de) egentlig har noe grunnlag for å hevde at det er den eneste mulige tolkningen.

Em jo , et ord har faktisk en ment betydning. Flere ord skaper en setning. Setningens betydning avhengier av ordene som er brukt i setningen. Mange setninger skaper en bok. Det at dere velger å gi ordene en annen betydning enn det de faktisk opprinnelig har er no greit, men eg mener absolutt at eg har grunnlag til å si at man burde tolke ordene for den betydningen de faktisk har. Eg kan godt tolke at rød er blå, men det blir fremdeles feil imo. Fordi ordet har en ment betydning.

Men undrende spørsmål stilt i en oppriktig ånd og som kan føre til givende samtaler er det ingen grunn til å frykte.

Det er jo altid kjekt , selv om vi er uenig i ting!

Endret 21. mars 2012 av .-L-.

[Tullepia]

Når eg leser slike ting tolker eg det ganske ordet. Asso et ord kan ha flere synonymer, men de går på en måte under den samme betydningen. Når man tolker ting ordet så burde det ikkje være mulig å ta feil av budskapet forfatteren vil ha fram. Med mindre man driver med poesi da.

Det er noe som heter å "lese mellom linjene". Det finnes også noe som heter "ironi" og "humor". Du må tolke meningen bak ordene for å finne ut hvordan setningene er ment. Vi leser aldri bare ord alene, de skaper kun mening når de er lest inn i en situasjon, en tid og et humør. Derfor tolker man alltid. Grunnen til at du med letthet tolker dette innlegget eller et brev er fordi du er fortrolig med denne stilen og alle andre tolkningskrav - det skjer automatisk. Når du skal tolke et dikt, så kreves det litt mer bevisst innsats - i tillegg til at dikt ofte er underfundige.

Det er sant, men det står fremdeles i bibelen, så man kan ikkje komme helt unna det heller. Greit å si at man brukte det som et "bilde" på kordan det var, men det er jo lett å si i etterkanten når det viste seg å være feil.

"Det står i bibelen" er ikke et argument for noe som helst i denne sammenhengen. Det står dikt i bibelen også, men ingen leser dem bokstavelig. Når de som satte sammen bibelen valgte å sette to ulike skapelsesberetninger etter hverandre, så tyder det på at også de skjønte at dette ikke var helt bokstavelig ment. Det er altså ikke en lærdom som har kommet til i etterkant, slik jeg også poengterte i forrige innlegg.

Em jo , et ord har faktisk en ment betydning. Flere ord skaper en setning. Setningens betydning avhengier av ordene som er brukt i setningen. Mange setninger skaper en bok. Det at dere velger å gi ordene en annen betydning enn det de faktisk opprinnelig har er no greit, men eg mener absolutt at eg har grunnlag til å si at man burde tolke ordene for den betydningen de faktisk har. Eg kan godt tolke at rød er blå, men det blir fremdeles feil imo. Fordi ordet har en ment betydning.

Klart ord har en bestemt betydning, men de får bare betydning i en sammenheng, ikke sant? "Blå" betyr svært lite helt alene. Det er bare en farge - men hvilken blåfarge? Ikke engang det vet man!

Jeg aner ikke hva du mener når du skriver "dere".

Det er forunderlig at du er så bestemt på hvordan bibelen skal leses når du påstår at du ikke tror på den. Argumentasjonen din er dårlig. Ja, ord har sin betydning, men språk og forståelse krever mer enn ord. De krever kulturkunnskap, bakgrunnskunnskap, kunnskap om sjanger og stil (å kunne skille mellom dikt, eventyr, faglitteratur, novelle, lignelse, brev, debattinnlegg osv osv). Dette kreves også når bibelen leses, fordi bibelen består av flere titalls bøker skrevet i ulik sjanger.

Et spørsmål: hvor langt er du kommet i skolegangen din?

[Gjest .-L-.]

Siste spørsmål er totalt uvesentlig, dårlig retorisk er det og også dårlig pedagoisk. Eg får bare mindre lyst til å snakke med deg, og du spør kor langt eg har kommet i min skolegang xD. Bare fordi vi er uenige har ikkje eg dårlig argumentasjon. Eg syntes jo forøvrig din argumentasjon er dårlig, men det er også fordi eg er ganske uenig i det du sier. Eg er farget av MITT syn...

Det at du velger å tolke det som står annerledes enn hva som blir skrevet er din sak , men i mitt felt kan ikkje eg gjøre slike tolkninger.

Endret 22. mars 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Når eg leser slike ting tolker eg det ganske ordet. Asso et ord kan ha flere synonymer, men de går på en måte under den samme betydningen.

Seriøst?

[Gjest .-L-.]

Seriøst?

Em ja, forstår ikkje koffor det er så vanskelig å forstå? Når eg driver vitenskap kan ikkje eg tolke ting for at spørsmålet skal passe mitt syn. Eg må forholde meg til det som er sant og virkeligheten. De tolkningene som Tullepia kommer med over blir på mitt språk kalt for pseudovitenskap. At eg bruker vitenskapelige metoder for å tolke bibelen ser eg faller dårlig i smak hos religiøse, men noen må jo tenke kritisk når det gjelder religiøse skrifter siden noen av skriftene pressiserer at man ikkje skal tenke kritisk mot det som står der. Det gjør ifølge bibelen Gud vondt at man tenker kritisk mot han. (ifølge en kilde eg så på for ikkje så lenge siden). Da kan jo man velge å tolke det ordrett, eller kanskje det har en annen betydning? At det egentlig er ment som en test fordi Gud vil ha mennesker som tenker selv opp til himmelen. Den siste tolkningen hadde jo passet meg, men eg velger jo faktisk å tolke det som står der ganske ordrett.

Dikt og poesi i Bibelen er noe annet, der tolker eg ikkje ting ordrett. Der de presiserer regler, meninger og verdier så syntes ikkje eg det er riktig at man skal tolke opp egne meninger om det. Da burde man iallefall ikkje kalle seg Kristen. Heller en moderne Kristen elsn.

Endret 22. mars 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Em ja, forstår ikkje koffor det er så vanskelig å forstå?

Poenget er at du kan ingenting om språk, ei heller tolking av tekster. Da hadde du skjønt hva jeg mente.

Dessuten er det ikke lov å skrive på dialekt på forumet.