CV-bygging og karriere

[AnonymBruker]

hei! Jeg er jente, og studerer økonomi ved et av de 2 store lærestedene i Norge. Nei, jeg kommer ikke til å si om det er BI eller NHH, for det har en tendens til å spore av debatten.

Jeg har gode karakterer, og jobber forholdsvis mye deltid ved siden av, noe jeg må for å ha råd til å bo. Det er faktisk alt jeg har tid til, da jeg ønsker å ha tid til å se venner i ny og ne også.

Men dette er tydeligvis ikke nok i dagens arbeidsmarked. Jeg har sett 2/3. årsstudenter med CVer lange som et vondt år. Vi snakker 3 forskjellige studentverv samtidig, oppstart av enkeltpersonsforetak eller nettbutikk, ikke bare deltidsjobb, men høyst RELEVANT deltidsjobb, internships og sommerjobber i huet og ræva, og alt dette er selvfølgelig bare et supplement til det obligatoriske A, til nød B-snittet fra studiumet. Selvfølgelig snakker vi også nettverk på størrelse med Sverre Goldenheim sitt, man har klart å hanke i hop på kort tid.

Ikke noe galt i å være ambisiøs, men jeg skjønner ikke hvordan folk har tid, energi, og overskudd til alt dette? Samtidig blir jeg litt snurt fordi det jo legger lista så EKSTREMT høyt for alle oss "middels gode" studenter når det kommer til fremtidig jobbsøking. Og når jeg sier "middels gode" mener jeg faktisk minst B-snitt, og gode referanser fra alle tidligere arbeidsforhold. Men dette ser nærmest ut til å være en selvfølge, og et absolutt minimum for i det hele tatt å komme i betraktning til en rutinepreget dirttjobb.

Er jeg misunnelig? Ja, u got me.

Jeg lurer egentlig på om det er noen som føler det på samme måte, kanskje innen andre fagfelt? Eller er dette et fenomen som kun treffer det veldig allsidige øk/ad-siv.øk.studiumet?

Uansett: Blææææææææ, disse folka blir nok garantert sjefen min om noen år, og det er en tanke jeg ikke liker.

[AnonymBruker]

Jeg vet også om studenter som har diverse lederverv + sosialt liv + toppkarakterer, og det blir antagelig veldig lett for dem å få jobb. Men det betyr jo ikke at du eller jeg ligger dårlig an heller - du sier jo du har gode karakterer, jobber ved siden av osv. Selv er jeg en eldre student, og bekymrer meg litt for at alderen og litt rotete/sammensatt cv før nåværende studier vil gjøre meg uinteressant. Samtidig får jeg kjempegode karakterer, har verv, og har (og har hatt) noe relevant jobb. Senket skuldrene litt i dag da jeg googlet en 40-åring jeg har hatt fag med for et par år siden, som nå viste seg å ha fått jobb som forsker

Slapp av - jeg håper og tror at det vil ordne seg, ikke alle kan være supermennesker, og med mindre du kun sikter mot de virkelige tunge topplederjobbene, er det nok ikke så mange arbeidsgivere som forventer at du skal ha 250 % kapasitet heller

[Gjest Bond]

Samboeren kalte meg for CV-hore for en stund, siden jeg var ganske obs på hva som ser bra ut på CV-en og jobbet ganske bevisst for å gjøre det som ser bra ut på CV. :gjeiper:

Men jeg er langt i fra et supermenneske av type du beskriver.

Om jeg skal være generaliserende og fordomsfull - det er ikke bare CV som bestemmer hvem som får jobben, man må også være flink å selge seg selv. Og man kan ha kjempegod CV, men uten å være overbevisende i virkeligheten kommer man ikke veldig langt. Joda, det finnes de som kan begge deler, men de er få.

Stort sett teller slikt mindre etter hvert når man har allerede fått jobb. Jobber man målrettet og har god kapasitet, stiger man uansett fort i gradene

Endret 13. mars 2012 av Bond

[Gjest "gjest"]

CV-ryttere er det verste jeg vet. Slike vil jeg ikke jobbe med.

[AnonymBruker]

Slapp av TS. Det er mange cv ryttere der ute, og det er mange som skriver opp ting bare for å ha de der uten at de nødvendigvis gjør så mye ut av diverse verv og slikt i praksis. Det er flere og flere arbeidsgivere som gjennomskuer de som har ørten diverse ting på cv'en og som det med all tydelighet ikke er mulig å gjennomføre "ordentlig".

[AnonymBruker]

På en forelesning på BI så ble dette tatt opp. Det at noen tilsynelatende klarte alt. Det ble også sagt at ikke alt ble gjort ordentlig. At noen var startere og ikke avsluttet.

[Gjest "gjest"]

.

Jeg har gode karakterer, og jobber forholdsvis mye deltid ved siden av, noe jeg må for å ha råd til å bo. Det er faktisk alt jeg har tid til, da jeg ønsker å ha tid til å se venner i ny og ne også.

Men dette er tydeligvis ikke nok i dagens arbeidsmarked. Jeg har sett 2/3. årsstudenter med CVer lange som et vondt år. Vi snakker 3 forskjellige studentverv samtidig, oppstart av enkeltpersonsforetak eller nettbutikk, ikke bare deltidsjobb, men høyst RELEVANT deltidsjobb, internships og sommerjobber i huet og ræva, og alt dette er selvfølgelig bare et supplement til det obligatoriske A, til nød B-snittet fra studiumet. Selvfølgelig snakker vi også nettverk på størrelse med Sverre Goldenheim sitt, man har klart å hanke i hop på kort tid.

Slike studenter som hanker inn ting som det der har som oftest en bakgrunn og forbindelser via familie og penger. En tjeneste her, en tjeneste der. Særlig gjelder det der såkalte ubetalte "internships", fordi vanlige folk kan ikke ta slike jobber med mindre de har penger i baklomma på forhånd.

I enkelte bransjer så er det så enkelt som at de innenfor tenker som så at har du ikke penger fra før, så har du helt feil bakgrunn for å være der. Så ubetalte internships blir brukt for å sile ut fattigrævene.

[AnonymBruker]

hei! Jeg er jente, og studerer økonomi ved et av de 2 store lærestedene i Norge. Nei, jeg kommer ikke til å si om det er BI eller NHH, for det har en tendens til å spore av debatten.

Jeg har gode karakterer, og jobber forholdsvis mye deltid ved siden av, noe jeg må for å ha råd til å bo. Det er faktisk alt jeg har tid til, da jeg ønsker å ha tid til å se venner i ny og ne også.

Men dette er tydeligvis ikke nok i dagens arbeidsmarked. Jeg har sett 2/3. årsstudenter med CVer lange som et vondt år. Vi snakker 3 forskjellige studentverv samtidig, oppstart av enkeltpersonsforetak eller nettbutikk, ikke bare deltidsjobb, men høyst RELEVANT deltidsjobb, internships og sommerjobber i huet og ræva, og alt dette er selvfølgelig bare et supplement til det obligatoriske A, til nød B-snittet fra studiumet. Selvfølgelig snakker vi også nettverk på størrelse med Sverre Goldenheim sitt, man har klart å hanke i hop på kort tid.

Ikke noe galt i å være ambisiøs, men jeg skjønner ikke hvordan folk har tid, energi, og overskudd til alt dette? Samtidig blir jeg litt snurt fordi det jo legger lista så EKSTREMT høyt for alle oss "middels gode" studenter når det kommer til fremtidig jobbsøking. Og når jeg sier "middels gode" mener jeg faktisk minst B-snitt, og gode referanser fra alle tidligere arbeidsforhold. Men dette ser nærmest ut til å være en selvfølge, og et absolutt minimum for i det hele tatt å komme i betraktning til en rutinepreget dirttjobb.

Er jeg misunnelig? Ja, u got me.

Jeg lurer egentlig på om det er noen som føler det på samme måte, kanskje innen andre fagfelt? Eller er dette et fenomen som kun treffer det veldig allsidige øk/ad-siv.øk.studiumet?

Uansett: Blææææææææ, disse folka blir nok garantert sjefen min om noen år, og det er en tanke jeg ikke liker.

Ikke stress med det. Det er veldig vanlig på siv.øk.-studier at man driver på sånn, og det er ofte de som drømmer om consulting o.l. som kjører det løpet hardest. Hvis du ikke drømmer om det (og det virker det ikke som om du gjør, da hadde du også vært på samme kjør) kan du ta det mye roligere. Jeg er siviløkonom selv, og har en ganske velfylt CV etter studieårene fordi jeg har hatt mange interesser, og selv om den sikkert ikke var i nærheten av det CV-folkene kan presentere, var det ikke noe problem å få jobb før siste eksamen likevel. Jeg tjener like bra, jobber like mye og har like spennende jobb i samme bransje som mange av dem som fokuserte mest på å gjøre de riktige tingene. Det er'kke no stress.

Når det er sagt, er det stadig høyere krav som stilles til en nyutdannet bare for å komme på intervju, og CV er viktig for økonomer, fordi det er så mange av dem (= du har ikke særlig unik kompetanse) og det finnes utrolig mange med gode karakterer. Du bør altså fokusere noe på det. I bunn og grunn handler det for mange arbeidsgivere om å finne en CV de liker for at de skal ta deg inn på intervju. Det som er bra med det er at hvis du sørger for at du engasjerer deg i ting du liker, vil du som oftest ha mye til felles med dem som velger å ta deg inn på intervju, og øke sjansene for å få jobben (og at det er en jobb du liker). Det er mye viktigere enn å være i stand til å kjempe om jobbene der albuene er hardest.

[AnonymBruker]

hei! Jeg er jente, og studerer økonomi ved et av de 2 store lærestedene i Norge. Nei, jeg kommer ikke til å si om det er BI eller NHH, for det har en tendens til å spore av debatten.

Jeg har gode karakterer, og jobber forholdsvis mye deltid ved siden av, noe jeg må for å ha råd til å bo. Det er faktisk alt jeg har tid til, da jeg ønsker å ha tid til å se venner i ny og ne også.

Men dette er tydeligvis ikke nok i dagens arbeidsmarked. Jeg har sett 2/3. årsstudenter med CVer lange som et vondt år. Vi snakker 3 forskjellige studentverv samtidig, oppstart av enkeltpersonsforetak eller nettbutikk, ikke bare deltidsjobb, men høyst RELEVANT deltidsjobb, internships og sommerjobber i huet og ræva, og alt dette er selvfølgelig bare et supplement til det obligatoriske A, til nød B-snittet fra studiumet. Selvfølgelig snakker vi også nettverk på størrelse med Sverre Goldenheim sitt, man har klart å hanke i hop på kort tid.

Ikke noe galt i å være ambisiøs, men jeg skjønner ikke hvordan folk har tid, energi, og overskudd til alt dette? Samtidig blir jeg litt snurt fordi det jo legger lista så EKSTREMT høyt for alle oss "middels gode" studenter når det kommer til fremtidig jobbsøking. Og når jeg sier "middels gode" mener jeg faktisk minst B-snitt, og gode referanser fra alle tidligere arbeidsforhold. Men dette ser nærmest ut til å være en selvfølge, og et absolutt minimum for i det hele tatt å komme i betraktning til en rutinepreget dirttjobb.

Er jeg misunnelig? Ja, u got me.

Jeg lurer egentlig på om det er noen som føler det på samme måte, kanskje innen andre fagfelt? Eller er dette et fenomen som kun treffer det veldig allsidige øk/ad-siv.øk.studiumet?

Uansett: Blææææææææ, disse folka blir nok garantert sjefen min om noen år, og det er en tanke jeg ikke liker.

Det går nok, en stund. Så kommer veggen.

Slutt å sammenligne deg med andre, gjør det du vil. Sammenligning er jobbintervjuers oppgave.

[AnonymBruker]

Jeg er øk.adm student, går nå 3 året. Går ikke på hverken BI eller NHH, men en vanlig høyskole. Er noen cv-ryttere her også som åpenlyst skryter av cv'en sin, elsker å diskutere å snakke om relevante deltidsjobber, ekstra lesing utover pensum, karakterer osv..

Jeg har ikke jobbet under studiene, rett og slett fordi jeg ikke orker. Det har vært knallhardt økonomisk, men om jeg hadde jobba ved siden av så hadde jeg ikke klart å henge med på skolen. Har hatt sommerjobb da, for å klare meg i sommermnd men det har ikke vært relevant for utdanningen.

Men jeg gjør ting på min måte, og håper jeg kommer til å få en bra jobb allikevel.

[Gjest strykebrett]

Det er ofte sånn at man tror at alle andre klarer seg så bra og har alt perfekt, men man ser ikke hele bildet.

Lenge tenkte jeg som ts, og syntes at alle andre var så mye flinkere enn meg. Men jeg fikk meg en overraskelse da jeg begynte å søke jobb! Ble kalt inn på intervju på flesteparten av jobbene jeg søkte på, og fikk flere tilbud. Da jeg satt og skrev søknader og prøvde å finne ut hva det var JEG kunne bidra med for bedriften så kom jeg på ganske mye, og det viste seg at jeg hadde da mye mer å komme med enn hva jeg hadde gitt meg selv "kred" for.

Kanskje fler i klassen din er misunnelig på deg som greier å jobbe så mye?

Syns ikke du skal bekymre deg så mye jeg. Det er ofte sånn at man sammenligner seg kun med de 2% flinkeste, og så overser man sine egne gode sider.