Er jeg urimelig om jeg blir lei meg for å få penger i gave av foreldrene mine?

[AnonymBruker]

Er en jente som snart fyller 19. Studerer i et annet land i Europa, og ser ikke foreldrene mine veldig ofte, men vi har godt kontakt og snakker sammen ofte.

Da jeg var hjemme i vinterferien inviterte jeg besteforeldre og annen familie over på kaffe sånn at vi alle kunne treffes før jeg reiste. Jeg fikk da litt penger i hånda fra besteforeldre fordi det var mer praktisk for dem. Det synes jeg er koselig.

Jeg har bursdag på lørdag og foreldrene mine har ikke kjøpt meg noen gave. I dag for jeg en melding om at de har satt inn så og så mye på kontoen min, og at jeg kan disponere dem som jeg vil, gratulerer med dagen etc.

Er jeg urimelig når jeg sier jeg blir litt lei meg over hvor lite de legger i det? Gaven fra foreldrene mine var den eneste gaven jeg kom til å få på dagen min og det visste de. Føler meg nesten litt snytt over at jeg får en tekstmelding med et beløp på, i stedet for i alle fall et lite kort eller noe annet. For meg er halve gaven at noen har tenkt på meg og kjøpt meg noe de håper jeg kommer til å like, og jeg føler at en tekstmelding og en nettbankoverføring er den letteste mulige utveien. Hadde satt så pris på å bare få tilsendt en liten ting, eller å ha en liten presang som ventet på meg til neste gang jeg kom hjem.

Jeg har veldig dårlig samvittighet over at jeg er skuffet, men når jeg ikke har noe selskap, ingen til å lage middag eller kake til meg (jeg bor på internat), ingen å feire med, så blir jeg kjempelei meg over at de ikke gidder å ta seg bryet. Er jeg urimelig?

[Gjest O___o]

æsj

synes du har god grunn til å reagere.

Gratulerer med dagen i hvert fall!

[Aldrisur]

Jeg klarer ikke å synes synd på deg. Du høres veldig bortskjemt ut.

Men gratulere med dagen skal du ha allikevel! :blåse:

[Silfen]

Tja, du fikk iallfall noe greit. En gang jeg bodde i utlandet sendte min bestemor meg pakke. Yay, tenkte jeg, pakke fra Norge, hurra! Inni var det slankepiller og ingenting annet. Da føler man seg lite verdsatt, gitt.

[Pysa]

Syns penger er en veldig fin gave, jeg.

Kan du ikke feire med studiekameratene dine? Du trenger ikke si det er bursdag om du ikke vil, bare spørre om de vil være med ut og spise, så kan du smile lurt for deg selv og kjenne alderen tynge?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å synes synd på deg. Du høres veldig bortskjemt ut.

Men gratulere med dagen skal du ha allikevel! :blåse:

Jeg spør ikke etter sympatien din, og jeg er langt i fra bortskjemt. Tvert i mot, jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16, jeg betaler min egen utdannelse og jeg jobber døgnet rundt for å klare meg på skolen som er på et språk jeg ikke kunne et ord av når jeg flyttet ned. Jeg har en deltidsjobb og forsørger meg selv.

En plate melkesjokolade fra Norge hadde betydd mer for meg en de pengene som ble satt inn på kontoen min. Det er det jeg prøver å utrykke. Jeg er ikke sur for at jeg ikke fikk mer penger, eller at foreldrene mine ikke har kjøpt meg en iPhone 4s eller et par Christian Louboutins. Håper ikke det virker sånn, for sånn var det ikke ment.

Ellers, tusen takk for de fine hilsnene deres Det setter jeg pris på!

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du har det, jeg får alltid penger av foreldrene mine, aldri noe med mere tanke bak. Jeg ville faktisk blitt gladere for et hyggelig bursdagskort enn kalde penger på konto.

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt kjempeglad for en slik gave, har studert i utlandet i mange år. Men hvis jeg var mye alene/ ensom hadde jeg nok tenkt at de kunne ha ringt og snakket med meg i stedet for å sende sms.

[Gjest Solsmil]

Jeg skjønner deg utrolig godt, selv om det samtidig blir feil å bli skuffet (og det syns du jo selv også). Det handler ikke om gaven, men om den lille oppmerksomheten den gir. Det er en helt annen følelse å få så så mye penger satt inn på konto (det har vært bursdagsgaven min også noen år nå), enn å få noe som viser at noen faktisk har tenkt på deg. Til bursdagen min i fjor fikk jeg et nydelig perlearmbånd av samboeren min - men jeg satte minst like mye pris på kortet som lå ved, og som han hadde skrevet noen utrolig søte ord på.

[Aldrisur]

Jeg spør ikke etter sympatien din, og jeg er langt i fra bortskjemt. Tvert i mot, jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16, jeg betaler min egen utdannelse og jeg jobber døgnet rundt for å klare meg på skolen som er på et språk jeg ikke kunne et ord av når jeg flyttet ned. Jeg har en deltidsjobb og forsørger meg selv.

En plate melkesjokolade fra Norge hadde betydd mer for meg en de pengene som ble satt inn på kontoen min. Det er det jeg prøver å utrykke. Jeg er ikke sur for at jeg ikke fikk mer penger, eller at foreldrene mine ikke har kjøpt meg en iPhone 4s eller et par Christian Louboutins. Håper ikke det virker sånn, for sånn var det ikke ment.

Ellers, tusen takk for de fine hilsnene deres Det setter jeg pris på!

Jeg forstår at vi har forskjellige ståsteder her i livet, du og jeg, og nei, jeg har ingen rett til å bedømme om du er bortskjemt eller ikke. Jeg uttalte meg bare etter det inntrykket jeg fikk ved å lese ditt første innlegg.

Du høres ut som en oppegående jente som kanskje bare føler seg litt ensom på en dag som denne.

[Gjest Gjest]

du er bortsjemt! har ingen foreldre som gir meg gaver hverken til jul eller bursdag-

penger er jo flott å få når du er på reis. fortell dem heller hva du brukte pengene på =)

[Gjest MorAase]

Ja, du er en bortskjemt drittunge. Nasjonen Norge renner over av unger som aldi har hatt hele rene klær. Nasjoenen Norge renner over av unger som sulter. Nasjonen Norge renner over av unger som aldri får gaver fordi foreldrene ikke har råd til å gi noe. At du som utflyttet 19 åring opplever livet og lver ut din materialistiske våte drøm syter over å ha fått penger i gave er så kvalmende motbydelig at jeg håper du har et snev av anstendighet gjemt et sted i kroppen din og at du evner å langskjems over å ha startet denne tråden. Du er en egosentrisk kjerring! Hverken mer eller mindre!

[Meridian]

Du skal være glad du i det hele tatt får en gave. Tenk på de som ikke får noenting? Jeg syns du er heldig som fikk penger av besteforeldre og foreldre.

Nå har du sikkert store forventinger til bursdagsgaver, men gaver er ikke det viktigste i verden ...

Gratulerer med dagen uansett!

[Gjest Tirkes]

Jeg skjønner TS godt.

Det er ikke økonomiske verdien bak - men tanken som teller, er det ikke så?

Her fungerer den omvendt, noen blir lei seg for penger pga mangel på omtanke.

Når det er sagt, så kan det hende at det lå mye omtanke bak dette. Tekstmelding i stedet for kort: Foreldrene dine ville at du skulle lese dette på selve dagen og med postgang til utlandet så er dette vrient/umulig å sørge for. Penger satt inn på konto: Du bor på internat og betaler for utdannelsen selv. Kanskje de ville at du skulle senke skuldrene og få bruke penger litt tankeløst et øyeblikk?

Pust med magen og tenk at du har foreldre som er glade i deg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt glad, jeg syns det er bedre å få penger

[AnonymBruker]

Jeg har også fått penger av foreldrene mine i bursdagsgave når jeg har bodd i utlandet. Det er både fordi det er mer praktisk, og fordi det var vanskelig å sende ting/upraktisk å ha for mye der jeg bodde. Det skjedde noen år, så sa jeg til dem at jeg heller ville ha gave enn penger, og nå får jeg det. Får alltid sms, er ikke alltid de har tid til å ringe.

Jeg skjønner godt at du heller vil ha gave (det er ekstra hyggelig når man kan pakke opp, synes jeg), men jeg synes også du lager et stort opplegg for ingenting. Foreldrene dine har helt sikkert ment godt, og det er ikke verre enn at du sier til dem før bursdagen din neste år at du synes det er kjempekoselig med gave i stedet for penger. Å sitte der og være skuffet er det bare du selv som lider av.

[AnonymBruker]

Men det er ikke før på lørdag du har bursdag? Det kan jo fortsatt hende det kommer noe i posten vel?

[AnonymBruker]

syns det var helt greit jeg. når du er 19 år så burde du ikke legge deg opp i sånne bagateller.

[Gjest Gjest]

Har du levrt noen ønskeliste eller fortalt hva du ønkser deg? Hvis du har det forstår jeg at du er skuffet. Hvis du ikke har det så synes jeg du ikke har noen grunn til å klage.

Hos oss mener vi at o gi eller motta gaver som ikke blir benyttet er et moralsk- og miljøproblem. De som ikke leverer ønskeliste får penger. I ditt telfelle ville jeg nok følt ennå mer at penger var løsningen. Å i tillegg frake med seg an gave som ikke blir benyttet til utlandet virker bare for unødvendig.

Om de er glad i deg eller ikke har ikek noen sammenheng med om de gir penger eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg synes også dette er helt greit. Dine foreldre vet kanskje ikke hva du trenger når du bor i utlandet på internat, de tenker at du kanskje trenger å kose deg litt, med noen ekstra kroner?

Jeg studerte også i utlandet, og har bursdag på høsten, så tidlig i studieåret at det første året hadde jeg ikke rukket å få ordentlige venner ennå.

Mine foreldre glemte helt av bursdagen min. Ingen telefon eller noe fra dem. Det var temmelig kjipt, husker jeg. Tror det var min kjipeste bursdag noensinne.

Bruk pengene på noe som får deg til å føle deg bedre - om det er en helt ny og lekker jakke du egentlig ikke har bruk for, eller en kveld på kino/teater og en dyr drink i en bar etterpå, bare for å feire deg selv, eller hva som helst. Inviter en studievenninne/kamerat med ut på pub/utested for de pengene og drikk øl og bli kjent, legg kortet i baren og feir deg selv