Vet dere hvorfor? Ang. ufrivillig barnløshet

[Cinzia]

Som jeg har nevnt en gang før, har min mann og jeg tenkt å begynne prøvingen ganske snart (...og fra da av blir jeg sikkert mer aktiv her inne også...). Jeg er ganske så redd for at ikke alt skal gå så glatt som man gjerne håper, og jeg veksler mellom å være optimistisk og sikker på at alt skal klaffe med en gang og å være litt nervøs og pessimistisk! Men så til mitt spm: dere som har holdt på med prøvingen lenge: Vet dere hvorfor det tar lang tid (evt. hvorfor dere må i gang med prøverør etc.)? Har dere f.eks kjente lidelser som endometriose, tette eggledere etc., eller var dere helt uforberedte på at det ville ta lang tid? Har dere evt. fått en forklaring på hva som er i veien dersom dere har vært til nærmere undersøkelser, eller blir det bare beskrevet som "uforklarlig" barnløshet?

Antar at grunnen til at jeg spør, er om man ofte kan ane på forhånd at det vil ta tid (tror vel egentlig ikke det...) eller om dette skjer like ofte hos par hvor alt i utg.pkt virker normalt.

[Zianta]

Vi holdt på i nesten 2 år før vi syntes at dette drøyde da veldig lenge. Da de sjekket sædprøven til mannen viste det seg at det nesten ikke var liv der. Han har en tett sædleder og en nesten tett. Dette er ting som man ikke kan vite ut uten å ha vært gjennom en sædprøve.

[Chiquita]

Etter ca 1 år prøving begynte jeg å tempe, og da fant jeg ut at jeg ikke hadde EL reglemessig. Legene ville ikke gjøre noe siden jeg var "for ung"

Etter 3 år prøving fikk vi høra at Bananmannen har nedsatt kvalitet. Først fikk vi høre at det ikke var så ille, og at det ikke skulle være noe i veien for "normal" befruktning, men det har "utviklet" seg etterhvert. (Men det er liv da, så det er ikke så negativt)

Etter 3,5 års prøving fikk vi høre at jeg har PCOS

[Gjest Snart mamma]

Etter 8 måneders prøving forstod jeg at noe måtte være galt. Jeg tenkte på min mor som kom i relativt tidlig overgangsalder grunnet en arvelig lidelse som jeg har glemt hva heter. Jeg gikk til legen, men hun ville ikke ta problemet med manglende graviditet alvorlig. Så leste jeg på Foreningen for ufrivillig barnløse sin side at etter 1 kalenderår (1/2 kalenderår hvis kvinnen er over 35 år) er man å regne som medisinsk ufrivillig barnløse og har rett til utredning. Jeg gikk tilbake til legen da det var gått 12 måneder. Mannen min var med. Hun gikk motvillig med på å sende oss til utredning. Det viste seg at det ikke var noe tegn på nedsatt fruktbarhet hos meg, men mannen min hadde problemer. Nå 3 år siden vi startet prøvingen skal vi ved hjelp av helsevesenet snart få drømmebabyen! Er inderlig glad vi kom oss til behandling.

Når det er sagt vil jeg samtidig si at jeg ikke drev med temperaturmålinger, spiste rare urter eller liknende mens vi prøvde med naturmetoden. Dette fordi minst 80% blir gravide helt av seg selv i løpet av ett år. Sannsynligheten taler jo for at dere vil være blant de 80% og bli gravide helt av dere selv! Så kos dere med prøvingen og ikke slit dere ute med unødvendige bekymringer. Skulle det mot formodning være noe galt er det god hjelp å få og da trenger man kreftene til den lange prosessen som starter da.

[Gjest Cuddly]

Før jeg fikk fjernet cyster på eggstokkene ble det antatt at disse kunne være grunnen.

Men nå, nesten ett år etter, er vi nok gått over i kategorien "uforklarlig".

[Snuppelure]

Blond som jeg er trodde jeg at vi skulle treffe på første forsøk

Men neida, så enkelt var det ikke gitt.

Vi har forsøkt en stund nå, vet ikke hvorfor vi ikke får det til. Legen har begynt på listen over tester som skal utføres. Så langt har han kunnet utelukke alle "feil" han har testet for. Neste på listen nå er røntgen med kotrastvæske. Det synes jeg høres veldig skummelt ut, og har valgt å prøve et par mnd til før jeg manner meg opp og drar på Riksen.

Min lege er veldig flink til å informere om tester, resultater, og løpet videre så jeg føler at jeg har en viss oversikt, selv om vi ikke har noen konklusjon ennå.

[Nightgrl]

Vi prøvde i halvannet år før jeg syntes det drøyde vel lenge og bestemte meg for å bestille time hos lege. Etter full utredning satt vi igjen med resultatet om at alt var tipptopp med oss begge, og det fantes ingen forklarlig løsning på hvorfor vi ikke skulle kunne få barn på naturlig måte. Noen uker etter dette ble jeg gravid, og alt var fryd og gammen! (kan det ha kommet av at jeg "slappet av" i underbevisstheten..?)

Men det endte dessverre i MA...

Vel, nå vet vi at vi får det til, så forventningene er store til året 2004!

Lykke til når deres tur kommer, Cinzia :D

[Cinzia]

Tusen takk for svar fra dere alle. Jeg håper selvfølgelig at vi slipper å vente så lenge før vi lykkes, men forstår etterhvert at dette ikke er noen selvfølge....lykke til dere også.