Kunne du vært sammen med en person med en annen religion enn den du selv har?

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden:

"Kunne du vært sammen med en religiøs mann/kvinne?"

Kunne du vært sammen med en av en annen religion?

Hvorfor/hvorfor ikke?

[drosophilia]

Inspirert av tråden:

"Kunne du vært sammen med en religiøs mann/kvinne?"

Kunne du vært sammen med en av en annen religion?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, hvis vedkommende respekterte meg og mine verdier også.

[Mann 42]

Der er jeg åpen.

Vedkommende kan tro hva hun vil for meg, så lenge hun er ateist.

[Gjest NozMonster]

det hadde ikke vært noe problem for meg, så sant han ikke var av den ekstreme typen! ekstrem tro er for nifst for min del

pluss at jeg føler at så mange religiøse skal pragge på sin regilion på andre, så det må han nok også forstå at ikke er noe vits

Endret 12. mars 2012 av NozMonster

[Tobben70]

Der er jeg åpen.

Vedkommende kan tro hva hun vil for meg, så lenge hun er ateist.

Hehe...ja en viss grad av intelligens må man kunne forlange

[Gjest Wolfmoon]

Altså, jeg er ikke ateist selv, men det kommer jo an på hvilket forhold personen har til sin religion.

Tro på en gud er helt greit, tilbe denne guden etter boka og følge alle regler, og dra fram guden sin mening som argument i diskusjoner er ikke greit.

[Binta Ba]

Jeg er gift med en med en annen tro enn meg, så jeg svarer ja.

Han prøver ikke å prakke den på meg på noe vis, jeg respekterer hans tro like mye som han respekterer min. Han sier jo selvsagt at han ville blitt utrolig glad i sjela om jeg -hadde- konvertert, men fordi våre livsverdier og oppdragelsesmetoder og syn på ekteskap o.l. samsvarer nesten perfekt, er ikke dette nnoe hverken jeg eller han tenker mye på.

Hadde han derimot vært ekstrem i troen, fulgt boka til punkt og prikke, og prøvd å preke og konvertere meg og alle andre, derimot..da ville vi ikke vært gift, for å si det sånn.

[#Mj#]

tvilsomt. kan aldri tenke meg at det hadde fungert i lengden, hvertfall ikke om det skulle vært barn med i bilde. men jeg er ganske så utålmodig med religøse at det hadde nok falt sammen lenge før noe faktisk hadde begynt.

[AnonymBruker]

Jeg er en ateist som er sammen med en som er kristen jente... vi snakker sjeldent om det, og forholdet vårt har enda ikke gått over til de mest seriøse stadiene. Jeg ønsker et forhold der vi kan ha felles verdier og felles mål i livet, og jeg ser på disse forskjellene som reelle trusler mot forholdet vårt.

Men hun er relativt intelligent, og jeg håper at hun en dag vokser fra troen sin. Jeg prøver ikke å påvirke henne, jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg ønsker å forandre henne på noen måter (selv om jeg ønsker en forandring på akkurat det punktet). Jeg er av den tro at de fleste oppegående mennesker, i vår alder av fornuft og kunnskap, på egenhånd kan avsløre religion som det det faktisk er.

Jeg har vanskelig å se for meg en fremtid sammen hvis vi fortsetter med hver vår tro og hver våre forskjellige verdier...

[_Aries]

Hvis han er fanatisk religiøs, nei

[Mann 42]

Jeg er en ateist som er sammen med en som er kristen jente... vi snakker sjeldent om det, og forholdet vårt har enda ikke gått over til de mest seriøse stadiene. Jeg ønsker et forhold der vi kan ha felles verdier og felles mål i livet, og jeg ser på disse forskjellene som reelle trusler mot forholdet vårt.

Men hun er relativt intelligent, og jeg håper at hun en dag vokser fra troen sin. Jeg prøver ikke å påvirke henne, jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg ønsker å forandre henne på noen måter (selv om jeg ønsker en forandring på akkurat det punktet). Jeg er av den tro at de fleste oppegående mennesker, i vår alder av fornuft og kunnskap, på egenhånd kan avsløre religion som det det faktisk er.

Jeg har vanskelig å se for meg en fremtid sammen hvis vi fortsetter med hver vår tro og hver våre forskjellige verdier...

Jeg aner en snarlig skilsmisse....

Beskrivelsen av forholdet ditt tyder på at du er en anelse nedlatende overfor henne og religionen hennes. Hun er "relativt intelligent", og du håper at hun "på egenhånd kan avsløre religionen som det det faktisk er."

Dette er ikke noe bra utgangspkt for et forhold.

Selv er jeg ateist og så skeptisk som jeg klarer å være. Selv om det er rom for forbedring på det siste punktet. Og jeg har forsøkt meg på relasjoner til det jeg liker å omtale som "romkadetter". Det går ikke. Jeg oppdager at jeg ikke klarer å ta dem på alvor når de begynner å snakke om troen sin. Enten de nå var religiøse eller bare litt alternative.

Og jeg skal aldri mer vikle meg inn i noe mer varig enn en one night stand med en person som er religiøs.

[sebastianen]

Jeg er gift med en med en annen tro enn meg, så jeg svarer ja.

Han prøver ikke å prakke den på meg på noe vis, jeg respekterer hans tro like mye som han respekterer min. Han sier jo selvsagt at han ville blitt utrolig glad i sjela om jeg -hadde- konvertert, men fordi våre livsverdier og oppdragelsesmetoder og syn på ekteskap o.l. samsvarer nesten perfekt, er ikke dette nnoe hverken jeg eller han tenker mye på.

Hadde han derimot vært ekstrem i troen, fulgt boka til punkt og prikke, og prøvd å preke og konvertere meg og alle andre, derimot..da ville vi ikke vært gift, for å si det sånn.

Sier også du til ham at du skulle ønske han konverterte ?

[AnonymBruker]

Jeg aner en snarlig skilsmisse....

Nå er vi ikke akkurat på det punktet (enda)... grunnen til at jeg tror at det er mulig at hun faller fra, er at vi fortsatt er svært unge, at hun har uttrykt et ønske om å forandre seg, og diverse andre grunner. Jeg gikk inn i forholdet med klar visshet om at hun var religiøs, og jeg liker henne like godt fra eller til. Hun er såpass "lett" religiøs at jeg tror vi kan klare oss uansett. Men selvfølgelig ønsker jeg at vi skal ha felles verdier og et noenlunde likt syn på virkeligheten... Særlig hvis det kommer en dag der vi vurderer barn og sånt.

[Binta Ba]

Sier også du til ham at du skulle ønske han konverterte ?

Nei, men jeg tilhører heller ikke en religion, det gjør han. Familien min har derimot sagt at det hadde ikke vært de imot om han konverterte til kristendommen.