Irritert på barn og andre som kaster seg over hunden min.

[Lillevips]

Inspirert av en annen tråd her lurte jeg på om andre og blir irritert over folk som nesten kaster seg over hunden uten å spørre om det er ok først?!

Den hunden jeg har nå er snill og god som dagen er lang, men hadde en annen hund tidligere som var litt gretten og kunne finne på å si skikkelig i fra når spesielt barn ble litt voldsomme rundt ham.

Kjenner fortsatt at dette sitter i meg, og at jeg ikke liker at folk ikke spør om å få hilse på.

En gang gikk vi forbi en park og to små barn (kanskje 5 og 7 år) kom byksende mot oss, jeg skvatt litt, rykket i båndet og ba hunden komme (gå fot) fikk da beskjed fra moren til barna at det ikke gjorde noe om den bet?!

For meg hadde det i tilfelle betydd alt i verden!! Det hadde vært min hund som hadde blitt avlivet..

Hva syntes dere?

[Fandenivoldsk]

Ja, jeg må innrømme at jeg blir litt irritert av sånt. Hunden min foretrekker å hilse på fremmede på sine egne premisser, så det er ikke så fryktelig stor stas når barn kommer brølende "EN HUUUUUUUUUND!" og nesten kaster seg om halsen på henne før jeg får stoppet dem.

Jeg skjønner at det er barn og at barn ikke tenker over sånt alltid, men jeg liker det ikke likevel!

Endret 12. mars 2012 av Fnisu

[somla]

ja guud jeg hater når unger kommer bort å skal hilse på hunden min.Min hund har lært seg at han ikke skal hilse på mennesker,han får hilse på de jeg kjenner,når jeg sier han kan.

Og kommer det unger bort så sier jeg at de ikke får lov til å ta eller snakke med han,og jeg har fått spørsmål om hvorfor,og jeg ha svart at jeg ikke vet hvordan de ungene er mot dyr.Er enkelte barn som er slemme med dyr (drar dem i hale,slår dem,og sparker dem) Derfor er fremmede unger bannlyst når det gjelder min hund.

[Brunhilde]

Jeg har full forståelse for at dere ønsker å velge hvem hunden skal hilse på, men å begrunne det emd at enkelte barn er slemme med dyr syns jeg blir for drøyt.

De færreste barn er slemme med dyr, de er fasinert av dyr og glad i dyr. Det er jo derfor de vil hilse på hundene deres, ikke for å være slem med dem!

At de skal spørre før de hilser, det er jeg helt enig i.

[somla]

jeg skrev enkelte ikke alle barn,men det er de som synes det er gøy å dra en hund/katt i halen.

Nå har jeg en scæfergutt på 4 år,han er så snill,han passer på de barna han kjenner,han leker med dem.Så jeg vet han er snill med barn.

Men tenk om det kommer 2-4 barn og stiller seg rundt hunden,den ene ungen tar å drar han hardt i halen el tråkker på han,hunden får vondt og han snur seg i fullfart,"slår" til det barnet som står fremme og klapper han med tenna sine og da flekker tenner...og da en mor/far el barnehageansatt ser kun at hunden er bort i ene ungen med tenna,og da går og anmelder deg og hunden til politi..hva har du egntlig å stille opp med da? Derfor lar jeg aldri noen fremmede unger ta på min hund..og ja jeg forklarer til foreldre eller hvem nå som er med dem hvorfor.

Og ja jeg har sett unger som er stygg med dyr

[Sol79]

Jeg syns faktisk voksne er mye verre enn barn. Barn spør vanligvis om de får hilse først, og når jeg sier at det ikke er så lurt fordi jeg har en hund som kan bite (selv om den er liten og søt) så respekterer de det. Det gjør ikke voksne, de sier at det gjør ingenting om han biter eller at de er så vant med hunder at det går så bra så. Poenget er at det går ikke bra for hverken meg eller hunden, men det bryr de seg ikke om, de kan jo bare gå videre til sitt etter at de blir overrasket over at han faktisk beit.

[MichelleBelle]

Huff, ja! Det er utrolig irriterende med folk som tar seg til rette ovenfor min hund, og jeg er enig med Sol79 at voksne er værst. Barn har stort sett lært at de må spørre før de klapper fremmede hunder. Voksne ser ut til å ha glemt dette...

[Malum]

Jeg tror faktisk aldri jeg har opplevd at fremmede barn har kommet bort og villet klappe hundene mine når vi er på tur, uten at de eller den voksne de er sammen med har spurt først.

Det har derimot hendt et par ganger at det har vært småbarn på besøk her som har gått rett bort til hundene og forsøkt å ta tak i dem, og da har jeg jo måttet stoppe dem. Den ene hunden min er litt redd for helt små barn, og sier fra med å knurre hvis hun føler de kommer for nærme, eller hun ser at ingen har kontroll på dem. Jeg anser ikke disse barna for å være slemme, men uerfarne med hunder og for små til å forstå hvordan de skal forholde seg. Det jeg synes er ille, er at foreldre ikke har vett på å håndtere sånt.

[Gjest Tekola]

Både moren min og jeg har alltid vært veldig nøye med å lære opp folk til å spørre før de hilser på hundene våre. Samme faen hvor hundevante de er! Blir de bitt er det faktisk vårt familiemedlem som må avlives.

Husker vi en gang (før de nye forbudene kom) hadde bundet hunden utenfor en butikk som vi skulle kjapt innom. Da vi kom ut satt det ei lita jente der og gredde henne med en liten børste. Faren syntes bare det var hyggelig. Han smilte ikke like godt etter at mamma var ferdig med å skjelle ham ut etter noter...

Edit: Hundene våre har ikke vært mannevonde i det hele tatt, men en av dem pleide å si ifra når hun ikke ville bli kost med, og da var et knurring eller et liksom-glefs. Vi kjente henne jo, så vi så jo signalene før den tid, men det hendte flere ganger at lillebrors kamerater ble skremt fordi hunden sa ifra på den måten når de stod fire stykker rundt og pirket på henne.

Endret 12. mars 2012 av Tekola

[Gjest Badabing]

Man vet jo aldri. Mine hunder er ikke så veldig vant til barn, nettopp fordi jeg ikke kjenner så mange barn.. Har ikke fått sosialisert dem så mye med barn under ti år. De fleste har respekt for at man ikke skal "kaste seg over" en hund, og de er søte og spør først. Men jeg tør aldri å binde dem utenfor en butikk eller lignende.

Vi var i 50-årslag en gang hvor vi ikke fikk hundevakt, og da stod forrige hunden bundet litt utenfor huset. I ettertid var hun skeptisk til sykler og barn. Jeg hadde sett at et barn i selskapet og naboungen lekte og hadde sykler, men tenkte ikke over det før etterpå. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd, men jeg fikk en lærepenge og vil alltid ha tilsyn med barn og hunden heretter.

Hun var snill som dagen var lang, men jeg så at hun ble usikker sammen med barn. Vi som kjenner hunden ser jo signalene, men det vil jo ikke ukjente mennesker gjøre.

Og jeg tror absolutt ikke det er slik at mange barn er slemme med dyr, men de har dårlig kroppskontroll, leser ikke signaler og kan være veldig brå.

[Xtra_lilje]

Nå har ikke jeg hund, men opplever det samme med katten vår. Når vi får besøk av venner som har med seg barna sine, ender det alltid opp med en kjeppjakt etter katten. Hun er ganske sky av seg, stoler 100% på oss men fremmede holder hun avstand til. Ungene kryper høyt og lavt og leter etter pusen, og det hjelper ikke å si ifra verken til barn eller voksne. sist låste vi henne inne på soverommet med mat og do, da prøvde ungene å dirke opp døren med en kniv!!! problemet er jo ikke ungene ( selv om det er dem jeg blir irritert på ..) men foreldrene som tror dyr er leketøy til alle unger.

PS: Vi kan ikke la henne være ute heller, hun er en innekatt som får gå ut, men å la henne være ute i timesvis går ikke, hun har bare bomull til pels...

[AnonymBruker]

Hunden min elsker barn! Men han er ikke noe svær bamse som de fleste barn tror. :-)

Det er en liten 4åring han liker veldig godt. Han passer på henne og leker med henne når venninnen min passer henne og hun er med meg, hehe. :-D Snille golden retriever pusen min ^^,

Men jeg har opplevd engang når jeg satt utenfor butikken på en benk med hunden min i bånd(Jeg holdt i båndet, knøt han ikke fast til noe), så kommer 2 barn løpende for å hilse.

Hunden ble overrasket når 2 barneføtter kom løpende så fort mot meg.

Heldigvis kommer moren løpende etter og roper tilbake barna, så går hun rolig til meg og spør om barne får hilse!

Respekt for den kvinnen! Hun har ikke hund, men likevel har hun hundevett. :-)

Men jeg stopper alltid mennesker som skal hilse på han, uten å spørre. Det er jo nesten det samme som om jeg kommer løpende til et barn i barnevogn, som jeg ikke kjenner, løfter babyen opp og diller og daller med den. Ungen blir jo skremt!

_______________

Noe annet jeg må nevne at det er ikke bare hund folk koser og duller med uten tillatelse! Katter også.

Har opplevd at noen unger begynner å løfte og leke på katten min, mens foreldrene deres sitter på balkongen og smiler bare.

Jeg kjente verken ungene eller foreldrene, men katten, ja, den hentet jeg.

Hun ble jo skremt, og prøvde å løpe fra barna, men neeida, de holdt henne så fast.

Selv om hun tar seg en spasertur på veien ved siden av hagen barna var i, er hun ikke noe leketøy man bare kan løpe og hente.

[Majott]

jeg skrev enkelte ikke alle barn,men det er de som synes det er gøy å dra en hund/katt i halen.

Nå har jeg en scæfergutt på 4 år,han er så snill,han passer på de barna han kjenner,han leker med dem.Så jeg vet han er snill med barn.

Men tenk om det kommer 2-4 barn og stiller seg rundt hunden,den ene ungen tar å drar han hardt i halen el tråkker på han,hunden får vondt og han snur seg i fullfart,"slår" til det barnet som står fremme og klapper han med tenna sine og da flekker tenner...og da en mor/far el barnehageansatt ser kun at hunden er bort i ene ungen med tenna,og da går og anmelder deg og hunden til politi..hva har du egntlig å stille opp med da? Derfor lar jeg aldri noen fremmede unger ta på min hund..og ja jeg forklarer til foreldre eller hvem nå som er med dem hvorfor.

Og ja jeg har sett unger som er stygg med dyr

Du må jo ta styring i sånne situasjoner.

Jeg har selv store hunder som ikke er vant med unger. Har flere ganger opplevd at opptil 4 unger har kommet løpende mot oss for å få klappe. De løper for å komme først til å få klappe.

Da stopper jeg dem da lett med å strekke hånda fram og si NEI! Og da stopper de, gitt!

Så lærer jeg dem hvordan man skal oppføre seg blandt hunder, at man ikke må løpe fram, hvordan de skal klappe osv. Så får de et par godbiter hvis jeg har, og så får de klappe en og en, på en rolig måte.

Merker jeg at det blir for mye for hunden, så avbryter jeg.

Vil man ikke la unger hilse, så er det bare å si at denne hunden ikke liker unger/fremmede.

Har man hund, så må man ta styring!

[Binta Ba]

Nå har jeg jo vokst opp med hunder, og dermed blitt lært til selv at man alltid skal spørre først, så for min del sier det seg selv.

Jentungen har hund i farens hjemland, som er like gammel som henne, og da de begge var 5-7mnder lekte de sammen daglig. Når vi da kom tilbake til Norge, har hun selvsagt blitt fullstendig hundefrelst, og hver eneste gang vi ser hun er det "SE!!!Ih!SE!!", og peking. Hun får ofte lov å hilse på hundene vi treffer på, og av en eller annen grunn er hun veldig, veldig forsiktig med hunder. Også med barn som er mindre enn hva hun er, og hun har vært sånn hele tiden.

Hun lugger ikke, griper ikke tak, stikker ikke fingrene i ørene eller øynene, og hun er bare 14mnder gammel. Hun stryker derimot forsiktig, prøver å gi en klem eller ett kyss, og hviner av fryd om hun får en liten slikk i ansiktet;) Er hun på t-banen, og hunden hun har fått øye på skal gå av, begynner hun å grine og sutre..hehe..

Altfor mange lærer enten ungene at hunder er kjeeempeskummelt så de hyler og blir redde, eller at man bare kan springe rett frem. Det er både foreldrenes, og hundeeiernes, ansvar. Kunne ikke falle meg inn å hilse på en hund som står fastbundet alene.

[Binta Ba]

Du må jo ta styring i sånne situasjoner.

Jeg har selv store hunder som ikke er vant med unger. Har flere ganger opplevd at opptil 4 unger har kommet løpende mot oss for å få klappe. De løper for å komme først til å få klappe.

Da stopper jeg dem da lett med å strekke hånda fram og si NEI! Og da stopper de, gitt!

Så lærer jeg dem hvordan man skal oppføre seg blandt hunder, at man ikke må løpe fram, hvordan de skal klappe osv. Så får de et par godbiter hvis jeg har, og så får de klappe en og en, på en rolig måte.

Merker jeg at det blir for mye for hunden, så avbryter jeg.

Vil man ikke la unger hilse, så er det bare å si at denne hunden ikke liker unger/fremmede.

Har man hund, så må man ta styring!

Applaus!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hund selv lenger, men enig - både voksne og barn bør spørre om å få hilse! Og foreldre har selvsagt et ansvar for å lære barna sine dette. Hunden jeg hadde appellerte veldig til barn i utseende (samojed - smilende isbjørn), så det hendte unger kom og kastet seg om halsen på ham. Heldigvis var det en snill og barnevennlig hund, men det hadde jo vært nesten livsfarlig hvis ikke...

Jeg lurer på en ting - oppfattes det som sært om en fremmed voksen spør om å få hilse på hunden din? Jeg ser av og til hunder jeg kunne tenke meg å klappe og høre litt om, hvis de er en rase jeg er fascinert av, eller virker spesielt glade, lydige eller liknende

[Majott]

Jeg har ikke hund selv lenger, men enig - både voksne og barn bør spørre om å få hilse! Og foreldre har selvsagt et ansvar for å lære barna sine dette. Hunden jeg hadde appellerte veldig til barn i utseende (samojed - smilende isbjørn), så det hendte unger kom og kastet seg om halsen på ham. Heldigvis var det en snill og barnevennlig hund, men det hadde jo vært nesten livsfarlig hvis ikke...

Jeg lurer på en ting - oppfattes det som sært om en fremmed voksen spør om å få hilse på hunden din? Jeg ser av og til hunder jeg kunne tenke meg å klappe og høre litt om, hvis de er en rase jeg er fascinert av, eller virker spesielt glade, lydige eller liknende

Jeg synes det er flott at andre har lyst til å hilse på hundene mine:) Ikke sært i det hele tatt, heller koselig!

[Lillevips]

Jeg lurer på en ting - oppfattes det som sært om en fremmed voksen spør om å få hilse på hunden din? Jeg ser av og til hunder jeg kunne tenke meg å klappe og høre litt om, hvis de er en rase jeg er fascinert av, eller virker spesielt glade, lydige eller liknende

Jeg syntes det er superkoselig og ikke sært i det hele tatt, så lenge du spør om å få hilse først da

[Gjest Badabing]

Jeg syntes det er superkoselig og ikke sært i det hele tatt, så lenge du spør om å få hilse først da

Samme her!

Og jeg har også gjort dette, blant annet da jeg så en norsk lundehund for første gang. Trodde først hun hadde en rev i bånd, og ble nysgjerrig. Lærte masse om lundehund etter å ha snakket med henne.

[Shoe]

Inspirert av en annen tråd her lurte jeg på om andre og blir irritert over folk som nesten kaster seg over hunden uten å spørre om det er ok først?!

Den hunden jeg har nå er snill og god som dagen er lang, men hadde en annen hund tidligere som var litt gretten og kunne finne på å si skikkelig i fra når spesielt barn ble litt voldsomme rundt ham.

Kjenner fortsatt at dette sitter i meg, og at jeg ikke liker at folk ikke spør om å få hilse på.

En gang gikk vi forbi en park og to små barn (kanskje 5 og 7 år) kom byksende mot oss, jeg skvatt litt, rykket i båndet og ba hunden komme (gå fot) fikk da beskjed fra moren til barna at det ikke gjorde noe om den bet?!

For meg hadde det i tilfelle betydd alt i verden!! Det hadde vært min hund som hadde blitt avlivet..

Hva syntes dere?

Jeg er helt ening! Det er jo selvsagt bare koselig hvis de spør først