Ingeniørmangel

[AnonymBruker]

Ser stadig flere artikler om hvor prekær ingeniørmangelen i Norge er. Jeg har lest noen tall her og der, altså at vi mangler så og så mange tusen ingeniører, men stusser over at sivilingeniør og ingeniør sees på under ett? Det er vel en forskjell? Hvilke av disse to gruppene er det mest behov for, og er det stor skjeivfordeling?

Er halvveis på vei til å bli ingeniør (materialteknologi), og lurer på om jeg burde bygge på med master. Det er egentlig planen, men kjenner jeg begynner å bli skolelei. Samtidig føler jeg at jeg ikke vil ha så mye å stille opp med mot sivilingeniørene i arbeidslivet seinere. Noen innspill?

[Cata]

Ser stadig flere artikler om hvor prekær ingeniørmangelen i Norge er. Jeg har lest noen tall her og der, altså at vi mangler så og så mange tusen ingeniører, men stusser over at sivilingeniør og ingeniør sees på under ett? Det er vel en forskjell? Hvilke av disse to gruppene er det mest behov for, og er det stor skjeivfordeling?

Er halvveis på vei til å bli ingeniør (materialteknologi), og lurer på om jeg burde bygge på med master. Det er egentlig planen, men kjenner jeg begynner å bli skolelei. Samtidig føler jeg at jeg ikke vil ha så mye å stille opp med mot sivilingeniørene i arbeidslivet seinere. Noen innspill?

Tror det er et større problem hva slags "linje" man har valgt enn akkurat det. Jeg har jobbet et sted der sivilingeniører (nå master) tydelig var mer verdt enn ingeniørene, mens jeg har vært andre steder der det har vært litt motsatt.

Ingeniører er ofte litt mer praktisk rettet i utdannelsen sin enn det sivilingeniører er. Dermed kan en ingeniør være enklere å få operativ på forholdsvis kort tid. Sivilingeniørutdannelsen er noe tyngre og mer forskningsrettet i sin oppbygning og noen bedrifter vil dermed velge sivilingeniører pga. det.

Er klar over at her ble det mye hvis, såfremt, ifall, dersom, men det er fordi jeg oppfatter markedet som veldig lite ensartet.

Det som i allfall er sikkert er at det skal mye til før noen ansetter en bygningsingeniør, hvis det egentlig er en elektroingeniør de har bruk for, så hvilke fagdisipliner det er manko på vil alltid påvirke bildet.

[SmallTalk]

Forskjellen på en ingeniør og en sivilingeniør er i grunnen mininmal etter noen år i arbeidslivet, så det er vel derfor de sees på under ett.

Jeg er ingeniør, og jeg er veldig glad for at jeg ikke tok en master med en gang. Etter å ha vært ute i arbeidlivet litt, så finner man gjerne ut hva man egentlig kunne tenke seg å spesialisere seg innen, og det er ikke sjelden at det er noe annet enn man trodde når man var student.

Et annet aspekt er at arbeidsgiver ofte betaler for videre studier dersom de ønsker å satse på deg og det er behov for det i den jobben du gjør.

[mousepad]

Ifølge en eller annen fremtidskalkyle rundt dette som ble gjort ved, tror det var et universitet, så er det først og fremst ingeniører med master det vil bli veldig stor mangel på i fremtiden.

Nå er det jo mangel på både de med og uten master.

*Edit: Eller ingeniører med master heter kanskje fremdeles "bare" sivilingeniører?

Endret 12. mars 2012 av mousepad

[AnonymBruker]

Det er, som de andre påpeker her, fagretningen som er avgjørende.

Strengt tatt så er det vel ingen utdannelse i Norge lengre som gir tittelen sivilingeniør, det er master of science som gjelder nå, men begrepet siv.ing henger nok igjen i mange år enda. Det er jo fortsatt mange av oss som fikk tittelen siv.ing en gang...

For "mitt" fagområde så er det stor mangel på både ingeniører og sivilingeniører, hovedsaklig er vi ute etter folk som har tatt de rette fagene og som kan komme raskt inn i vårt fagfelt. Vi har vel en ganske grei miks av både ing/siv.ing hos oss, og det er stort sett ikke utdannelsen som styrer arbeidshverdagen, det er mer fagretning/fagbakgrunn og erfaring/interesseområder.

Erfaring er, som nevnt over, det aller viktigste for hvilke arbeidsoppgaver man sitter med.

Lykke til med studiene videre - enten det blir bachelor eller master

[AnonymBruker]

Ja, skjønner at det det avhenger av hvilken retning man har valgt. Det virker som det er innen bygg, petroleum, elektro og data/IT behovet er størst? Hadde mine mistanker om at det var sivilingeniørene som var/blir mest ettertraktet, ja. Aiaiai, får bare belage meg på to ekstra år på skolebenken. Det er godt studentlivet er så herlig.

Er det forresten noen som har gått ut i jobb etter endt bachelor, for å så ta master etter noen år i arbeidslivet? Lurer på hvordan det er i forhold til å bli ferdig med alt på en gang? Går på høgskole, så har muligheten til å kjøre løpet ferdig med en gang, eller vente med å søke meg inn på master til når det måtte passe meg.

[AnonymBruker]

Forskjellen på en ingeniør og en sivilingeniør er i grunnen mininmal etter noen år i arbeidslivet, så det er vel derfor de sees på under ett.

Jeg er ingeniør, og jeg er veldig glad for at jeg ikke tok en master med en gang. Etter å ha vært ute i arbeidlivet litt, så finner man gjerne ut hva man egentlig kunne tenke seg å spesialisere seg innen, og det er ikke sjelden at det er noe annet enn man trodde når man var student.

Et annet aspekt er at arbeidsgiver ofte betaler for videre studier dersom de ønsker å satse på deg og det er behov for det i den jobben du gjør.

I midten av karrieren er det ca 350 000 i lønnsforskjell mellom ingeniør og siv.ing, så det er ikke det samme i det hele tatt. I din bransje, altså oljebransjen er forskjellen mindre, men fortsatt ca 250 000.

Veldig mange ingeniører i Norge jobber med ting teknikere hadde jobbet med i utlandet.

[Cata]

Er det forresten noen som har gått ut i jobb etter endt bachelor, for å så ta master etter noen år i arbeidslivet? Lurer på hvordan det er i forhold til å bli ferdig med alt på en gang? Går på høgskole, så har muligheten til å kjøre løpet ferdig med en gang, eller vente med å søke meg inn på master til når det måtte passe meg.

Jeg har. Mer eller mindre. Dette var jo i gamle dager så jeg har ingeniørhøgskole. Så jobbet jeg noen år før jeg gikk videre på siv.ing. Men det blir vel sånn omtrent den kombinasjonen du etterspør.

Nå vet jeg jo ikke hvordan det er å ta alt på en gang, så noen direkte sammenlikning kan jeg ikke komme med, men min erfaring er at det var verdt det. De årene i arbeidslivet gav meg mye praktisk erfaring som jeg brukte som knagger til å henge læringen på da jeg begynte på NTH. Dermed fikk jeg nok bedre karakterer, og bedre forståelse av fagene enn jeg ville gjort om jeg hadde fortsatt direkte etter ingeniørhøgskolen.

På den annen side så var det tungt å begynne på'n igjen med teoretiske fag. Jeg hadde for lite matematikk og statistikk og måtte ta de to fagene som sommerkurs. Puh! Det var ca. håpløst etter 5 år uten den slags teori. Hadde lært masse de årene, men matematikk var ikke noe jeg hadde jobbet med så der var jeg rimelig tilbake til null... Og statistikk har jeg aldri vært god i, så det gikk i allfall skeis. Klarte begge deler på konteeksamen etterpå. Det første semesteret på NTH brukte jeg i stor grad til å "lære meg å lære" igjen. Det tok litt tid å få inn studievanene igjen. Men jeg kom meg gjennom det og endte med en helt grei gjennomsnittskarakter til syvende og sist. Ble aldri noen stjerne i de tyngste teorietiske fagene, men de som var mer praktisk rettet gjorde jeg det til gjengjeld veldig bra i.

[AnonymBruker]

Takk for utfyllende svar, Cata! Godt å høre at det er gjennomførbart, selv etter mange år borte fra skolebenken. Skal ta matte 4 neste år, slik at jeg har alt jeg trenger for å komme inn på NTNU. Så får vi se hva som skjer. Det frister å bli ferdig mens jeg er inne i student-modus, men samtidig kan det være gull verdt med jobberfaring/praktisk erfaring, og ikke minst påfylling av motivasjon og inspirasjon. Takker for svar, alle sammen.

[AnonymBruker]

Det er, som de andre påpeker her, fagretningen som er avgjørende.

Strengt tatt så er det vel ingen utdannelse i Norge lengre som gir tittelen sivilingeniør, det er master of science som gjelder nå, men begrepet siv.ing henger nok igjen i mange år enda. Det er jo fortsatt mange av oss som fikk tittelen siv.ing en gang...

Prøv å fortelle noen at du har en bacholer i ingeniørfag, også etterpå fortelle at du tar en master (of science). Tro meg, det er mye enklere å si at man er ingeniør/sivilingeniør.

[Cata]

Prøv å fortelle noen at du har en bacholer i ingeniørfag, også etterpå fortelle at du tar en master (of science). Tro meg, det er mye enklere å si at man er ingeniør/sivilingeniør.

Joda, men nå så er det jo faktisk bachelorgrad eller mastergrad man tar. Sivilingeniørgraden forsvant vel formelt for noen år siden, så det er oss "gamlingene" som er det. Vi mangler et halvt år på masteren.

[ice]

Joda, men nå så er det jo faktisk bachelorgrad eller mastergrad man tar. Sivilingeniørgraden forsvant vel formelt for noen år siden, så det er oss "gamlingene" som er det. Vi mangler et halvt år på masteren.

Nettopp, det er jo bare her i Norge vi har begrepene ingeniør/siv.ing, jobber man mot utlandet så må man presentere seg som bachelor/master.

(Digresjon, men har møtt på noen som forsøkte å oversette sin sivilingeniørgrad til "civil engineer", det kan jo være fristenede, men "civil engineering" er en fagretning, det vi i "gamle dager" kalte kommunalteknikk (hovedsaklig vann, avløp og renovasjon).

Uansett - lykke til med studiene!