Hvordan stoppe foreldre som maser?

[floyel]

Hei!

Vet ikke om dette er riktig forum da jeg ikke ser på meg som barn lenger...

Men: Saken er den at jeg holder på å skrive hovedfagsoppgave. Den er normert til et semester, og jeg skulle egentlig ha vært ferdig til jul. Men jeg er forsinket. Egentlig har jeg endelig funnet en god arbeidsro, etter masse startproblemer med oppgaven (Har valgt en ambisiøs problemstilling, og har egentlig ingen fungerende veileder). Problemet er bare at sist jeg snakket med den ene av foreldrene mine på telefon, kom det en masse anklagelser fordi jeg ikke er ferdig. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke visste hva jeg skulle si, så jeg prøvde å avslutte samtalen så fort som mulig.

Nå lurer jeg på hva jeg skal si/gjøre neste gang denne foreldren ringer? (H*n ringte i går, men etter at jeg hadde lagt meg). Jeg orker ikke mer mas, og jeg orker ikke noen opprivende krangel. Alt dette driver konsentrasjonen min vekk fra oppgaven, og tar vekk den skjøre arbeidsroen jeg hadde. Mest lyst har jeg til å la være å ta telefonen inntil jeg har skrevet ferdig oppgaven og fått meg en jobb.

Noen råd/ synspunkter på hva jeg bør gjøre?

mvh

Fløyel

[Gjest Poirot]

Be personen om å passe sine egne saker, du maser ikke på dennes jobb.

[Gjest Madley]

Jeg sliter litt med samme problemet...

Når det sto på som verst så begynte jeg bare å svare...slapp av..jeg har full kontroll...(skrev hele oppgaven dagen før..anbefales ikke..)

Ok jeg løy...ikke noe bra tips...Bedre forslag fra Poirot her...

[Gjest Anonymous]

Si akkurat det du sier i det siste avsnittet ditt; at du ikke orker å krangle og at du mister konsentrasjonen når de maser.

Lykke til med oppgaven!!

Hilsen Lille meg

[aline]

...Jeg orker ikke mer mas, og jeg orker ikke noen opprivende krangel. Alt dette driver konsentrasjonen min vekk fra oppgaven, og tar vekk den skjøre arbeidsroen jeg hadde. Mest lyst har jeg til å la være å ta telefonen inntil jeg har skrevet ferdig oppgaven og fått meg en jobb....

Enig med Lille meg, forklar akkurat dette til dine foreldre, like enkelt og greit som du forklarte det til oss.

Det BURDE få dem til å slutte å mase, og dersom de ikke hører på deg da heller, så si enda klarere i fra at dersom de ikke slutter å mase, så kommer du ikke til å svare telefoner fra dem før du orker å krangle. :blunke:

Det er en ærlig og voksen forklaring til dine foreldre som kanskje ikke helt har skjønt at det er ditt liv og dine prioriteringer?

[VesleBråka]

Forklar dem at hovedfagsoppgaver er vanskelig og svært ofte går utover normert tid, fordi de er så uendelig vide og studenten ofte selv må fokusere oppgaven med minimalt hjelp fra veileder. Dette er hovedgrunnen til at de aller aller fleste hovedfagsstudenter går over tiden (velkommen kvalitetsreform!). Si at det du holder på med er veldig vanskelig, men at du har kommet godt igang og jobber trutt og trofast. Du vil nok bli ferdig og få deg en bra jobb, du også. Til trøst, jeg kjenner ikke en eneste hovedfagsstudent som ble ferdig på normert tid. Alle har fått seg jobb.

Hvis dette ikke nytter, enten la være å ta telefonen eller gjør det klart at temaet er off-topic og du kun vil høre støttende og positive ting fra dem. Du trenger nemlig arbeidsro og ikke støy i livet ditt i en så viktig fase som du er i nå i studiene dine.

Leya: Fortell meg hvordan du skrev en hovedfagsoppgave dagen før, please. Det er såvidt meg bekjent UMULIG. Da må du ha brukt fryktelig mye tid på å tenke ut alt helt ferdig på forhånd.. Vite hvor alle referansene står som du skal bruke akkurat hvor etc. (til de som lurer, en hovedfagsoppgave er gjerne 100-150 sider med velreflektert materiale, eksperiment/forskning satt inn i en forskningssammenheng)

[Gjest Madley]

Hmmm...så ikke at det sto hovedfagsoppgave....

:oops:

Det var et pedagogisk utv.arb. og jeg hadde brukt mye tid på forhånd på forarbeid. Uansett ikke å anbefale...

[floyel]

Hei!

Takk for all støtte!

Jeg hadde en telefonsamtale med foreldrene mine på tirsdag, og da var det ikke mye mas, bare: "Det viktigste er at du har det bra." Så da har h*n sikkert intuitivt reagert på min stilltiende irritasjon sist.

Jeg er _teoretisk_ enig med alle dere som mener jeg bør si fra direkte; samtidig har jeg ikke guts til å bli så direkte og sint med/på mine foreldre. Så da kan jeg jo kanskje ha det så godt?

Forøvrig priser jeg meg lykkelig over lånekassa og det gigantiske lånet jeg har der. Deilig å slippe foreldre som betaler for studiet sitt.

mvh

Fløyel

[Ann Forup]

ja lidt ros og ris

1 tror nu at din mor/far bare vil dig det bedste selv om det er slitsomt når de maser

2 du kan jo bare fortælle dem hvordan du føler det er vel det mest naturlige

3 måske dårligsamvittighed nager dig lidt fordi du ved at du burde være færdig med opgaven ( man er ikke mor for ingen ting )

[floyel]

Hei!

1 tror nu at din mor/far bare vil dig det bedste selv om det er slitsomt når de maser

Jeg tviler ikke på at de vil meg det beste. Men gode hensikter har heller aldri vært en garanti for et godt resultat. Masing er noe jeg mener hører hjemme i en voksen-barn-relasjon. Det jeg ble mest perpleks og rasende for, er å bli behandlet som et barn. Ingen av mine foreldre har noensinne behøvd å mase på meg om faglige ting (lekser o.l) - ikke en gang da jeg gikk på barneskolen. Hvorfor gjør h*n det nå?

2 du kan jo bare fortælle dem hvordan du føler det er vel det mest naturlige  

Her kommer litt av dilemmaet inn: Jeg vil ikke såre mine foreldre ved å bli sint på dem for noe de tror de gjør i god mening. Det er dessverre en lite voksen holdning - men akkurat denne ene av mine foreldre har jeg problemer med å sette på plass.

3 måske dårligsamvittighed nager dig lidt fordi du ved at du burde være færdig med opgaven

Jada. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har jobbet enda mer med dette, er fortvilet og frustrert, redd for å aldri bli ferdig og å en jobb - jada. Men dette er ingen av foreldrene mine sin sak - og å komme med anklagelser a la "Hva er det her for noe?" er helt bak mål.

mvh

Fløyel