Jevnaldrede venner har rekkehus og bil - jeg studerer og har ingenting.

[AnonymBruker]

Er på første året av jusstudiene. Før dette gikk jeg på følgehøgskole et år. Jeg er 20, blir 21 i år. Har altså minimum 4 år igjen etter dette. Er greit nok det, men jeg blir så trist og irritert når jeg ser på mine jevnaldrede venner som valgte å gå på yrke. Alle er nå ferdig med lærlingetiden. Mange av dem har kjøpt / skal kjøpe seg rekkehus til 2 mill, bil. De har penger til å reise på ferie. Så er det meg da. Bor hjemme hos mamma og pappa pga. økonomien. Jeg har lån hos lånekassen men får selvsagt ikke noe som stipend siden jeg bor hjemme, men jeg sparer det meste av disse pengene. Jeg jobber litt i helgene på Nille. Ikke har jeg bil, ikke hus. Så jeg tenker noen ganger på om jeg valgte riktig? Var det virkelig riktig av meg å gå studiespesialiserende, for så å hive meg ut i den store vide studieverden?

Det virker bare SÅ lite verdt når jeg ser at allerde nå har jevnaldrede kommet så mye lenger enn meg, og det er fortsatt 4 år til jeg er ferdig!

[AnonymBruker]

Jeg syns du er flink som har begynt på jusstudier og jobber ved siden av, du er jo tross alt bare 21år!

Ikke bry deg om vennene dine, dere vil ikke klare det samme til samme tid uansett. Slipp det.

Nå er det en gang slik at det ikke er lønnsomt med høy utdanning i Norge, så du kan godt ligge etter økonomisk i lang tid fremover. Men på en annen side, lærer du mer og kommer til å ende opp med en solid kompetanse på langt sikt. Dersom du avslutter jusstudiene og får til et godt resultat, vil du sikkert ende opp med en bra jobb også.

Jeg var litt som deg da jeg var 21. Alle vennene mine hadde leiligheter, forhold og begynt å få barn. Nå som vi er 30, tjener jeg mer og har det mye artigere enn de. Jeg reiser og opplever mer, mens flere av vennene mine sitter hjemme nedsyltet i gjeld og er aleneforsørgere med barn. Så ting kan snu seg:)

[AnonymBruker]

Tenker det samme, selv om jeg bare går i 2 klasse. Ser noen venner av meg som allerede jobber når de er 18-19, mens jeg må stresse med å velge universitet og masse annet.. Hele ungdomsårene går til studering, så jævli bortkastet når andre som ikke tar utdanning tjener like mye som deg..

[AnonymBruker]

JA, det er verdt det! Vet du hvorfor? Fordi det er det du vil.

Jeg skal begynne på en utdannelse som varer i 7 år, og er snart 23. bryr meg ingenting, fordi det er det jeg vil.

Du må ikke sammenligne deg selv med andre. Juss er et hardt studium, og det er mange som vil gå der men ikke har hatt muligheten. Vær stolt av deg selv og nyt livet ditt.

Han du kommer til å ende opp med trasker rundt på planeten i skrivende stund, og du vil møte han når tiden er inne.

[Gjest Wolfmoon]

Hvis det er det du vil, så er det du gjør riktig.

Tenker du at du like gjerne kunne ha vært hjelpepleier (eller lignende, jeg må si jeg ikke er helt sikker på hvilke yrker man får etter videregående mer) og jobbet der resten av din karriere, og heller hatt hus og hjem nå, ja da har du valgt feil.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg hadde valgt, men så var jeg heller ikke ferdig utdanna i et yrke før jeg var 23, og studerer fortsatt litt delevis i dag, har et yrke jeg elsker, reiser og eier ikke nåla i veggen

[Gjest Daenerys]

Slutt å sammenligne deg med andre. So what at de har hus nå? Du får det senere.

[kills]

Dette blir for dumt. Selvfølgelig har de råd til dette når de har vært ute i arbeidslivet med fagbrev i flere år. Du "tar dem igjen" senere.

[AnonymBruker]

Om det er verdt det er vel helt opp til den enkelte og hva man ønsker, rett og slett. Og ja, det kan være kjipt å sitte på sidelinjen og se på at vennene sine har det materielt sett bedre og er mer etablert. På den annen side har du nå muligheter som de som har etablert seg ikke nødvendigvis har. Du har mer frihet og har anledning til å oppleve mer og på sikt vil du sannsynligvis også ha bedre muligheter for å få en jobb som ikke er så rutinepreget. Dessuten er du veldig ung ennå og det etablerte livet med stort huslån, bil, mann og barn kommer gjerne tidsnok likevel. Selv et langt studie er "bare" 6 år, barn har man hele livet. Selv om studentlivet absolutt kan være hardt også, så tenk på at dette er "dine" år

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt. Selvfølgelig har de råd til dette når de har vært ute i arbeidslivet med fagbrev i flere år. Du "tar dem igjen" senere.

Såklart forstår jeg hvorfor det er sånn, jeg er ikke pling i bollen heller. Selvfølgelig vet jeg at de som jobber fulltid og er ferdig med lærlingetiden kan begynne å kjøpe hus og bil. Det er ikke det det handler om her. Er bare ufattelig merkelig å se hvor forskjellig livene våre her.

[AnonymBruker]

Du får deg en høyere utdaning samt en jobb med bedre lønn og goder.

Du kommer best ut. Og vil du seriøst være 20 år med hus, lån og bil? Det er jo sånn resten av livet ditt mest sannsynlig vil være, så hva med å leve litt nå når du er student?

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år nå, har ikke leilighet men er snart ferdig utdannet og kjæresten min har fått fast jobb i et privat firma med masse frynsegoder som bil, PC, mobil, internett og billig trening. Så vi kan snart kjøpe leilighet. Mine venninner som valgte frisør sitter bl.a. nå med en liten leilighet i et dårlig strøk og en gammel bil. Nå har noen av dem funnet ut at de skal ta utdannelse, så man ser jo hvem som trekker det lengste strået til slutt. Tipper at dine venner heller misunner deg når du sitter med gode studieminner og er cand. juris;)

[AnonymBruker]

Du er 20! enough said

[AnonymBruker]

Trådstarter, KOS deg med studentlivet!! Du kommer før eller siden til å ende opp med masse ansvar, boliglån, billån og kanskje barn etter hvert, og de aller fleste jeg kjenner som begynte med dette kjøret altfor tidlig, har gått på en smell til slutt. Ekteskapene går i stykker fordi de ikke prøvde å være sammen med andre først, og de kommer aldri høyere opp i yrkeslivet. Er det så moro å jobbe i den samme jobben i 50 år, da? Uten muligheter for noe særlig lønnsforhøyelse?

Studieårene mine handlet om gutter, reising, venner, fester og sosiale ting, å dumme meg ut, å leve som en greve i noen uker for så å spise nudler i noen uker til, å ta feil valg, å angre, å leve, å le, å gråte. Og vet du - jeg har ALDRI angret på de fantastiske årene! NÅ koser jeg meg med å ha faste rammer, boliglån og en super mann som jeg VET at jeg har noe flott og stabilt med.

Jeg er litt overrasket over at unge i dag vil etablere seg så innmari tidlig, det minner litt om en slags dukkedrøm, alt handler om interiør og mann og barn. Det er nesten som vi er tilbake på 60-tallet. LEV - for Guds skyld, uten økonomisk ansvar til oppover øra.

[Ryvre]

Drit i hva alle andre gjør og har oppnådd og fokuser heller på deg selv

Jeg er ufør, får aldri kjøpt bolig, kan ikke få barn, men jeg er lykkelig likevel.

Og noen av de jeg kjenner som har oppnådd alt det jeg bare kan drømme om har det faktisk ikke så bra. Han ene i det ene forholdet sliter med spilleavhengighet, et par av de andre har tatt seg vann over hodet og klarer knapt å betjene huslånet og sliter med forholdet.

[AnonymBruker]

Å herregud. Du er bare 20 år! Ta det med ro!

Det er ikke meningen at 20-åringer, som ikke har rukket å ta utdannelse, skal kjøpe bolig til 2 mill. Om du kjenner noen slike er det ingen grunn til å misunne dem. De lever over evne, og snart sitter de der med barn og et boliglån som blir stadig vanskeligere å betjene. Renten kommer til å stige, barn er dyrt og uten god utdannelse vil de få det tungt etter hvert. Er det sånn du vil ha det?

De misunner nok deg. Slutt å tro at gresset alltid er grønnere på den andre siden.

[Gjest Doh]

Kjempefint at du tar en utdannelse TS jeg er 26 år og er ferdig utdannet i juni. Og ikke engang i det jeg har brukt lengst tid på. Er kjempefornøyd med å ha vært student i fire år

[Cata]

Ser poenget ditt, faktisk. Jeg følte også på det der da jeg var 30 og inne i min 2. runde med utdannelse . Det føles litt merkelig når alle rundt deg med ett er etablert. Men det går seg til. Riktignok kommer du til å "henge etter" økonomisk en god stund, men du får med deg en haug andre opplevelser som de aldri får. De vil aldri få oppleve moroa (og slitet) man har i studietida, men du vil med all sannsynlighet få oppleve hus og hjem og barn perioden. Du får bare din litt senere i livet.

[Meridian]

Det er like normalt å får seg familieliv med samboer, barn og hus og bil som 20-åring, som det er for de som venter til de er 25-30, eller eldre. Det fins da de som tar utdannelse etter vgs på 2-3 år, og er ferdig utdannet da de er 21, liksom ...

Forskjellen er at de som får alt dette som 20-åring har vanligvis valgt et yrkesfag, om de nå ikke har tatt en kortere utdannelse, men de som må og vil vente til de er sånn 25-30 år har som regel valgt en lengre utdannelse.

Tenk på meg da! Jeg studerte i begynnelsen av 20-årene, slik som deg, med fhs først, også begynte jeg på psykologi men så ble jeg syk .. men nå skal jeg forhåpentligvis begynne å studere igjen, og jeg er 30! :gjeiper:

[Alice123]

Er det seriøst vanlig med rekkehus og bil når man er 21 år?

Hvor i landet er dette? Ingen av mine mine venner i oslo og Akershus har egen bolig. Når jeg tenker meg om, så vet jeg ikke om noen under 25 år i dette området som eier noe som helst.

Av alle jeg kjenner i Oslo/Akershus er jeg den eneste under 25 år som eier egen bolig (og jeg har ikke bil!).

Jeg føler meg dødstreit, som har rekkehus og hage og blomstertapet på kjøkkenet.

Vennene mine sitter på Løkka og drikker kaffelatte, flytter rundt i landet som de vil, bytter jobber i et sett og reiser jorda rundt. M jeg luker i hagen og er belånt til over pipa

Endret 11. mars 2012 av Alice123

[Lunivere]

Jeg ser poenget ditt. Jeg er bare 21, og flere av vennene mine fra videregående har barn, hus, mann og bil. Og til tider kjenner jeg at jeg får litt angst og føler meg rett å slett eldgammel, og at jeg kanskje burde begynt å lete etter en ektemann og satt igang barneproduksjonen istedet for å studere.

Men det er jo bare bullshit. Jeg er bare 21 år og har hele livet foran meg. Så jeg har bestemt meg for å nyte friheten mens jeg kan, studentlivet med alt det har å by på og at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Istedet for å sitte på en masse ansvar, forpliktelser og lån. Så pust ut! Din tid kommer.