AnonymBruker Skrevet 11. mars 2012 #1 Skrevet 11. mars 2012 Hun var bare 18, og hadde hele livet foran seg. Hun var alltid glad og lo mye, jeg visste at hun hadde gått gjennom mye i livet, flyktet fra krig, problemer med familien osv, men hun hadde ambisjoner, det vet jeg fordi hun valgte alltid de vanskeligste fagene på vgs og hun prøvde hardt. Når hun fortalte ting hun hadde opplevd, så pleide hun å le. Det har gått snart 2 uker, og jeg savner hun så mye. Jeg leser jeg gjennom samtalene våres hele tiden, og tenker "faen hvorfor så du ikke dette hintet" og masse ting går gjennom hodet. Får fortsatt vondt i magen av å tenke på alt hun kommer til å gå glipp av, vi hadde jo planlagt å feire russetiden sammen neste år! Jeg føler jeg har lært noe av dette selv om jeg skulle ønske det var ugjort. Jeg har lært å ikke klage på små ting som kan fikses senere uansett, og jeg har fått større forståelse for de som velger å ta denne vegen. Det gjør så vondt
Burn Skrevet 11. mars 2012 #2 Skrevet 11. mars 2012 Jeg kondolerer, og forstår din sorg. Den første tiden er den verste, og jeg håper du kommer deg sterkere ut av dette. Få ord kan bidra til trøst, spesielt for oss som ikke kjenner deg. Kunne det være hjelpsomt for deg å ha noen å snakke med som forstår seg på følelsene dine, og som kan hjelpe deg å bearbeide dem? Jeg tror jeg ville satt pris på å snakke med en psykolog i en slik vanskelig situasjon, kanskje du kan vurdere det? Du sitter igjen med mye følelser, og et stort tap. Venninnen din hadde sine grunner for å avslutte livet sitt tidlig, og selv om vi mener at det var feil, må vi prøve å godta hendelsen. Sender klemmer og varme tanker til deg og pårørende 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2012 #3 Skrevet 11. mars 2012 Jeg kondolerer, og forstår din sorg. Den første tiden er den verste, og jeg håper du kommer deg sterkere ut av dette. Få ord kan bidra til trøst, spesielt for oss som ikke kjenner deg. Kunne det være hjelpsomt for deg å ha noen å snakke med som forstår seg på følelsene dine, og som kan hjelpe deg å bearbeide dem? Jeg tror jeg ville satt pris på å snakke med en psykolog i en slik vanskelig situasjon, kanskje du kan vurdere det? Du sitter igjen med mye følelser, og et stort tap. Venninnen din hadde sine grunner for å avslutte livet sitt tidlig, og selv om vi mener at det var feil, må vi prøve å godta hendelsen. Sender klemmer og varme tanker til deg og pårørende Tusen takk
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå