Når man bare gir opp slanking

[Gjest Rosaleen]

Når man har prøvd hver mandag og hver "i morgen" helt siden 1. januar.

Når man er motivert, så går det noen dager, og motivasjonen er borte.

Når man så gjerne vil, men ikke får det til.

Når man ikke forstår hva det er man gjør galt. Og heller ikke forstår hvorfor man gir opp.

Når man sitter der etter noen dager med tre middagsporsjoner innbords, flere liter cola, sjokolade og potetgull.

Hva gjør man da? Jeg leser motivasjonstips på nettet. Jeg prøver å være flink med mat og trening, men jeg er så svak.

ÅHHH! Hva skal jeg gjøre? Er så lei av å være feit.

Jeg tror jo på en måte selv at det faktisk er mulig å gå ned i vekt. Men på den andre siden - jeg har feilet flere hundre ganger før, hvorfor skulle det være annerledes nå?'

Jeg skulle hatt Jillian fra slankekrigen som var sammen med meg hver eneste dag, og skrek til meg...

Jeg klarer det bare ikke alene, trenger 100% støtte Men jeg har ekstremt dårlig råd, og har ikke penger til Grete Roede, personlig trener eller liknende.

[Gjest Daenerys]

Ett tips - ikke start imorgen eller på mandag Start NÅ. I dag, i dette sekund.

Du må gjøre det slik at denne gangen feiler du ikke. Du må være streng med deg selv. Kast all usunn mat så du ikke har det tilgjengelig, og om du får lyst på noe usunt, spis en gulrot eller puss tennene, det får ofte lysten på noe til å forsvinne.

Hvorfor forsvinner motivasjonen din? Det må du finne ut av. Er det fordi du ikke ser resultater på de dagene? Det tar uker og måneder før man ser resultater, i mellomtiden må du bare bite tenna sammen.

Har du en venninne eller venn du kan få med deg ut på turer et par ganger i uka? Avtaler gjør det lettere

Ikke les på nettet om motivasjon, gå ut og gjør noe! Du må bare sparke deg selv i rompa, rett og slett. Dette klarer du, du må bare ville det nok.

[Gjest Solsmil]

for det første nytter det ikke å vente til mandag, eller til i morgen, du må bestemme deg for å starte akkurat nå. Kvitt deg med alt av usunt du har i huset, og kjøp inn masse sunt. Da er det faktisk mye lettere. Ser du har dårlig råd, så er kanskje ikke like lett da, men med litt planlegging så kan sunn mat være ganske greit å hande, det også. Har du cola, potetgull og usunne ting i huset, så er det mye lettere å gå løs på det også. Har du derimot skapet fylt med SUNNE alternativer, er det også mye lettere og holde seg.

[Supera]

Kanskje du skal prøve noe nytt? Kanskje det ikke er du som er svak, men du som spiser feil mat? For mange av oss (meg inkludert) så gjør mye karbohydrater at kroppen går inn i kraftig fettlagring og vi blir veldig sultne og slappe fordi mesteparten av energien går til fettlagring i stedet for å gå til muskler. Å slanke seg ved å spise mye karbohydrater for oss er som å kjøre bil med håndbrekket på.

Jeg kan på det sterkeste anbefale LCHF. Det handler om å spise riktig mat, og så får kroppen bestemme mengden. Man spiser når man er sulten og så spiser man seg passelig mett. Proteiner og fett metter bedre enn karbohydrater, så de fleste spiser faktisk mindre når de går over til LCHF selv om de spiser seg mette. Og det er ikke så sær eller ekstrem mat som mange tror. De som tror det vet ikke hva LCHF faktisk er. En vanlig middag er samme kjøttstykket, ekstra grønnsaker i stedet for poteten man tok bort og en fet saus i stedet for mager.

Det er utrolig mange tips og oppskrifter på lavkarbo.no. Tråden Til alle nybegynnere på lavkarbo har mye nyttig info.

Hvis du er interessert og lurer på noe, så er det bare å spørre så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. Jeg kan ikke alt, men jeg har lært litt i løpet av 2,5 år med lavkarbo. 27 kg har forsvunnet uten at jeg har tenkt på slanking. Jeg er ikke normalvektig enda, men jeg har hatt 1,5 hektiske år med full jobb med flere hundre timer overtid og husoppussing i tillegg og da har jeg stått bom stille.

[Gjest döderlein]

Jeg klarer det bare ikke alene, trenger 100% støtte Men jeg har ekstremt dårlig råd, og har ikke penger til Grete Roede, personlig trener eller liknende.

En motiverende tanke kan være at sunn mat og å lage mye fra bunnen av ofte blir mye billigere i lengden.

Ellers er jeg enig med de over meg, du må ikke vente til en dag. Du må begynne nå. Tenk så motiverende det blir når du faktisk ser resultater av hvor flink du har vært.

[Evighet]

Lag deg en spilleliste med sanger du liker og ta turen ut NUH!

Dersom du har en mobil hvor du kan laste ned applikasjoner, vil jeg anbefale deg å laste ned en treningsapplikasjon. Jeg bruker ofte RunKeeper til å sammenligne hastigheten på turene mine.

Når du kommer inn fra turen, er du en frisk, sunn og slank person, og spiser deretter!

Endret 11. mars 2012 av Evighet

[Gjest Krembanan]

Hva med en personlig trener ? Om du har mulighet for det ?

Ikke gi opp enda hvertfall. Og ikke sett for høye krav, ta det sakte men sikkert, så skal du se at du får det til.

Du kan jo også lage en blogg eller noe annet? Vet ikke om det kunne hjulpet litt jeg? Da hadde du fått en grei oversikt over hvordan dagen har gått osv

Legg ut før og etter bilder? Er dårlig på sånt jeg, men om du virkelig ikke får det til og du føler du har gjort alt i din makt for å få det til og at det blir en stor plage for deg, så kan du kanskje ta en tur til fastlegen din? Vil tro han eller hun kunne vært litt til hjelp?

Oi, dumme meg. Så ikke det med at du hadde dårlig råd, sorry.

Har du en veninne eller noen i familien som kunne hjulpet deg i gang ? Gått / jogget sammen med deg ? Hvert fall sånn i starten slik at du får en rutine på treningen hvertfall?

Endret 11. mars 2012 av Krembanan

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort som det hun her gjør: http://sexoghverdagsliv.blogspot.com/

Det hjelper ikke å bare "motivere" deg selv sønder og sammen, du må faktisk jobbe med de andre tingene som ligger der også.

[AnonymBruker]

Hypnose med kognitiv terapi hjalp meg VELDIG! Minus 35 kg og fem år etterpå har jeg klart å holde vekten... Anbefales!

[Gjest Daenerys]

Så ts, har du startet?

[Edvarda]

Selv om du spiser en halv bløtkake til lunsj, så er ikke slankingen over. Det er ikke sånn at da blir det fem burgere til middag og sjokolade og gull til kvelds, og alle gode forsetter må avlyses.

Du bare fortsetter. Samme hvor mye du tråkker feil, så plukker du deg opp og fortsetter. En slankekur er ikke "one strike-you're out".

Så du feiler ikke når du spiser sjokolade. Du feiler når du tar en avgjørelse om å ikke begynne å spise sunt igjen etter den sjokoladen.

Og selv da er det lov å ombestemme seg senere

Endret 12. mars 2012 av Edvarda

[Shoes]

Jeg sliter med det samme, men har smått klart å snu vanen. Tenker aldri "jaja, får prøve igjen fra mandag av" lenger.

Anbefaler hvertfall å finne på noe, f.eks gå en tur eller litt husarbeid dersom suget etter snop/brus/snacks blir for stort, og som noen nevnte litt lenger opp, å rydde i kjøkkenskapet og få ut det usunne(hvis du har noe), og gå til innkjøp av sunne basisvarer du kan ha stående. Går du på en sprekk, så prøv å se på det som en greie som er der og da, og rett opp ved neste måltid og som nevnt av flere - om du kan, få med venner osv på noen form for trening, enklere å holde seg til det om man har en avtale.

Dersom jeg på død og liv må ha noe, så pleier jeg å kjøpe de små (40 gr?) posene med potetgull i stedet for de vanlige store, sånn liten eventyrsjokolade i stedet for store sjokoladeplater, og glasscola i stedet for 1,5 l flaske. Supre måter å begrense inntaket på, men mange som må lære å klare seg med bare litt. Det vet jeg av erfaring at kan være vanskelig. Men nå vet jeg jo ikke om dette gjelder deg

I alle fall, lykke til..Og send gjerne PM om du trenger litt ekstra støtte fra en som kjenner seg veldig godt igjen!

[StoreMyen]

Kjenner meg igjen i det du skriver ts. Har startet på nytt mange ganger, og ser egentlig ikke "lyset i enden av tunellen", lurer på om jeg noen gang kommer til å klare å bli tynn. Men har jo det lille håpet som gjør at jeg fortsetter å prøve gang på gang da

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på sånn litt jeg og... føler meg feit, men "klarer ikke" å slutte med sjokoladen.

Men ikke f**n om jeg gir meg, og i helga bestemte jeg meg for det at jeg har ett av to valg:

1) jeg syter over at jeg er feit - men gjør noe med det!!!

2) jeg gjør ikke noe med det - og får dermed holde kjeft hva syting angår!

Så nå har jeg bestemt meg, ikke for hva jeg kommer til å gjøre, emn for at DERSOM jeg "gir opp", så har jeg ikke lov å engang TENKE at "guud, jeg er så feit!"

Dersom jeg skal få lov itl å ha de tankene, så må jeg pent gjøre noe med det også.

Og jeg tar en dag av gangen! KUN en dag av gangen. Og ser fremover, ikke bakover.

I går spiste jeg ikke NOE usunt!!! weeeeee!

Idag, så langt, har jeg heller ikke spist noe usunt!!

Trente i går og skal trene idag.

To dager bare? nope; TO DAGER!!! i morgen er en ny dag, den jobber jeg ikke med før i morgen. Hver dag jeg er flink, er bonus til meg selv, og hver dag jeg er flink og ser det som bonus, så er motivasjonen der til å bare holde ut litt lenger. For jeg VET jo at suget etterhvert minker.

[AnonymBruker]

Når du ikke klarer det og ikke skjønner hvorfor, når du gir opp etter bare to dager og hater at du ikke klarte det: da er det ikke slanking du trenger.

Hvorfor er du blitt så stor som du er blitt? hvorfor klarer du ikke å "bare" gå ned i vekt?

Hva er det du bruker maten, colaen og isen som? Hvilket tomrom er det du egentlig fyller?

Hvorfor skal du ha noen fra slankekrigen som roper i øret ditt, eller melde deg på Grethe Roede-kurs? Da legger du ansvaret utenom deg selv. Du gir problemene dine til kursholder, for du tror "problemet" bare er det at du er feit.

Kjøp "Når mat blir en besettelse" - og jeg tror du vil skjønne hvorfor du gir opp.