Skal det være komma her?

[AnonymBruker]

Han forutser nok min framtidige berømmelse, og ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon!

Skal, kan, må eller bør det være komma her?

Greier noen å finne (på nett) den kommaregelen som sier noe om dette?

Jeg trodde det skulle være komma, ettersom subjektet er utelatt i den andre setningen, men kan det rett og slett hende at det er omvendt?

[Gjest PinkLeaf]

Jeg tror ikke du skal ha komma, men husker ikke sikkert. Imidlertid har du ulik tid å verbene (forutser og ville), noe jeg ville endret først.

[Wombat]

Jeg synes komma er et vanskelig dyr å håndtere... Men i setningen din fungerer det på begge måter, kommer bare ann på skrivestilen din?

Belladoooona, kom å redd oss!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal ha komma, men husker ikke sikkert. Imidlertid har du ulik tid å verbene (forutser og ville), noe jeg ville endret først.

Nei, ut fra setting og det som står før og etter denne setningen, skal det være slik (ulik tid i verbene).

ts

[AnonymBruker]

Jeg synes komma er et vanskelig dyr å håndtere... Men i setningen din fungerer det på begge måter, kommer bare ann på skrivestilen din?

Belladoooona, kom å redd oss!

Enig. Veldig ofte er det såre enkelt, men så er det alle disse tvilstilfellene... Heldigvis betyr tvilstilfelle ofte at begge deler er mulig.

ts

[AnonymBruker]

Jeg synes komma er et vanskelig dyr å håndtere... Men i setningen din fungerer det på begge måter, kommer bare ann på skrivestilen din?

Belladoooona, kom å redd oss!

Jeg ville heller ropt på Ludovie.

[Gjest Indra]

Komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men

Else skjønte ingenting, men Eva lo hjertelig.

Petter skiftet jobb for tredje gang på to år, og Hege fulgte opp med sin andre skilsmisse på to år.

Merk: Alltid tegn foran men, enten komma eller punktum.

Endret 11. mars 2012 av Indra

[Wombat]

Enig. Veldig ofte er det såre enkelt, men så er det alle disse tvilstilfellene... Heldigvis betyr tvilstilfelle ofte at begge deler er mulig.

ts

Jeg er en av dem som kan skrive en hel side uten punktum, men det vanligvis ganske greit å se hvor punktum skal være ja, spesielt om du leser setningen høyt et par ganger

[AnonymBruker]

Komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men

Else skjønte ingenting, men Eva lo hjertelig.

Petter skiftet jobb for tredje gang på to år, og Hege fulgte opp med sin andre skilsmisse på to år.

Merk: Alltid tegn foran men, enten komma eller punktum.

Har lest alt det der. De setningene er åpenbare, men jeg ingen av dem er like min setning...

ts

[AnonymBruker]

Jeg ser at setningen min godt kan stå uten komma. Spørsmålet er om det er "lov" med komma her...

ts

[Wombat]

Jeg ser at setningen min godt kan stå uten komma. Spørsmålet er om det er "lov" med komma her...

ts

Jeg tror du skal skrive det sånn at det er din "stil" tro. Så lenge du ikke bryter med de åpenbare reglene, så er det vel litt på skjønn også man ser ann komma

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal skrive det sånn at det er din "stil" tro. Så lenge du ikke bryter med de åpenbare reglene, så er det vel litt på skjønn også man ser ann komma

Ja... Saken er den at min argeste "konkurrent" hevder hardnakket at det IKKE skal være komma her, jeg skulle gjerne funnet en klarskåren regel som ga meg eller ham rett...

ts

[Gjest Herr Drue]

Han forutser nok min framtidige berømmelse, og ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon!

Det skal være komma her. Det blir to koordinerte helsetninger på hver side av komma.

Han forutser nok min framtidige berømmelse, og (han) ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon.

Endret 11. mars 2012 av Herr Drue

[AnonymBruker]

Det skal være komma her. Det blir forøvrig to konjunkter, dvs. to koordinerte helsetninger på hver side av komma.

Han forutser nok min framtidige berømmelse, og (han) ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon.

Men er det ikke noe med at dersom subjektet er utelatt så...? Og hvis ikke, så...

"...ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon" - det er jo ingen helsetning?

Hm, jeg husker ikke dette, og finner ikke igjen noen regel som forklarer det.

Greier du å finne noen regel som fanger opp akkurat en slik setning?

ts

[Gjest Herr Drue]

Men er det ikke noe med at dersom subjektet er utelatt så...? Og hvis ikke, så...

"...ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon" - det er jo ingen helsetning?

Hm, jeg husker ikke dette, og finner ikke igjen noen regel som forklarer det.

Greier du å finne noen regel som fanger opp akkurat en slik setning?

ts

Subjektet er der, selv om det er utelatt. Det er implisitt at det er "han".

Vanskelig å finne kilder på nett, men jeg søkte på "ytring med koordinerte helsetninger" og fant dette:

http://www.kamelenklara.no/elevtekstanalyse/setninger.php

Merk at det finnes helsetninger hvor subjektet er underforstått. (Han gikk på tivoli, og (han) kjøpte billett i luken.) Her er det to helsetninger, og da kalles hele ytringen en periode - men begrepet periode er nok på vei ut av undervisningen, og blir lett blandet med "ytring".

[AnonymBruker]

Ah.... Dette lukter av seier!

Tusen takk, Drua!

ts

[AnonymBruker]

Hm... Min makker gir seg ikke, tar gjerne mot enda flere argumenter.

[hulaboer]

Han forutser nok min framtidige berømmelse, og ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon!

Forutser/ville?

Forutså/ville eller forutser/vil, vel?

Setningen består ellers av to setninger:

1. "Han forutså nok min framtidige berømmelse."

2. "Han ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon."

Da er det vel komma?

[AnonymBruker]

Forutser/ville?

Forutså/ville eller forutser/vil, vel?

Setningen består ellers av to setninger:

1. "Han forutså nok min framtidige berømmelse."

2. "Han ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon."

Da er det vel komma?

Nja, jeg skjønner at man kan stusse over forutser/ville.

Men hovedpersonen skriver i utgangspunktet i presens. Han sitter ved et cafébord og observerer folk rundt seg, alt skrives i nåtid. Så blir han tatt bilde av, av en person på et nabobord. Hovedpersonen er litt stormannsgal, og fleiper med seg selv om at fotografen har skjønt at han selv kommer til å bli noe stort. "Han forutser" - vedkommende på nabobordet sitter fortsatt og ser på hovedpersonen, beundrer ham (i hovedpersonens hode) og ser for seg at han én gang i fremtiden kan si at "jeg satt på samme café som Xxxx, her er bildet jeg tok".

Så snakker hovedpersonen om handlingen, etter selve handlingen, altså om det at nabogjesten fotograferte ham. Hvis man leser hele teksten, er ikke kombinasjonen fortid/nåtid i samme setning så merkelig.

Vel, uansett, det skulle vel ikke ha noen betydning for kommareglene her?

Tror forresten at jeg finner en tilsvarende setning i det jeg nettopp har skrevet her:

Hovedpersonen er litt stormannsgal, og fleiper med seg selv om at fotografen har skjønt at han selv kommer til å bli noe stort.

Denne setningen er lengre, og jeg tror nok at komma er nødvendig her. Og ettersom setningene er grammatisk identiske, skal det vel være komma i setningen i hovedinnlegget, også?

Jeg mener så bestemt at jeg på skolebenken lærte noe om utelatelse av subjektet i setning to, men greier ikke huske hva greia var.

ts

[AnonymBruker]

Masse folk, ingen vet hvem jeg er. Eller hvem jeg kan komme til å bli.

Men nettopp skjedde det noe som viser at noen faktisk har skjønt det, hah!

Mannen ved siden av meg rettet et kamera mot meg. Jeg skvatt. Han prøvde å unnskylde seg med at han ikke skulle ta bilde av meg, men av veggen bak meg. Særlig! Han forutser min framtidige berømmelse, og ville sikre seg et bilde av forfatteren i aksjon! Avslørt...