Nabolagets stakkarslige katt!

[AnonymBruker]

Katten min er nabolagets stakkarslige katt. Ja, han som står utenfor vinduet ditt og ser slik på deg.

Sannheten er nemlig at han aldri får komme inn fra kulda hjemme i sitt eget hjem, og ei heller får han mat (selvom kroppen hans sier noe annet, er han så manipulerende at han kan lure deg til å tro at han aldri noensinne har sett mat før)

Hvem kan motstå den sultne kattens blikk?

Men vet du hva sannheten er?

Hjemme ser han slik ut. Han har en eier som forsøker å gi han kokt fisk for å tilfredstille det realistiske med at han er og forblir et matvrak med sans for god mat. Selvom eier er slem nok til å gi han tørrfor for det meste. Og vann i skåla.

Nå som han enda til har skadet øyet sitt er det neimen ikke lett å ikke tenke at katten stakkars må få komme inn. Og jeg som eier skal ikke bestemme hvem han skal ha av bekjentskap, så lenge de er snille. Men, vit dette. Jeg savner han forferdelig når han er ute i flere timer. Jeg blir kjempe lei meg når han går fra matfatet sitt, med dyrefor fra veterinær som er anbefalt for han, for å sjekke om noen naboer har noe annet godt på lager (som han er vant til). Jeg blir bekymret for han når han ikke kommer hjem sent på kvelden, og jeg må rope høyt i nabolaget for at noen skal høre at noen leter etter han.

Vær vennligst å tenk på dette, dere som kjenner igjen en slik lurifax av en katt. Hjemme er han nemlig prinsen til noen!

[ninuska_]

Så fint innlegg. Likte spesielt godt siste setning

Jeg må innrømme at jeg er skyldig - i å låne katten til naboen iblant. Jeg har en innekatt, som elsker nabokatten. Og iblant når de har vært i gangen, har nabokatten blitt med inn i leiligheten. Jeg lar døra stå på gløtt om den vil gå ut igjen. Jeg gir den aldri mat eller for mye kos - men jeg syns det er hyggelig at de har begynt å godta hverandre litt etter litt. Jeg hadde ikke hatt noe imot om pus ble med den hjem heller, men siden pus er innekatt hadde jeg blitt bekymret om han var borte plutselig.

Den får aldri bli lenge, men den sitter ganske ofte lenge i gangen, i påvente at den skal bli sluppet inn hos naboen, så.... kanskje jeg burde slutte

Endret 11. mars 2012 av ninuska_

[AnonymBruker]

Kjenner en slik katt :gjeiper: Men jeg ser jo at hun har et hjem og er vant til mennesker og kos. Pleier ikke å ha hun inne lenge, det synes jeg er frekt. Men det må man kanskje være katteeier for å forstå? Hadde jeg sett en katt som virkelig var forsømt hadde det vært noe annet.

Ninuska. Du kan jo kanskje snakke med eieren til katten, og fortelle eier at katten venter veldig mye på å komme inn til naboen? Jeg hadde blitt glad for en slik beskjed. Da kunne jeg ha gått over til naboen og snakket litt om katten min, og innetidene.

[bobbi]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde likt hvis noen tok inn utekatten min og ga den mat...noen ganger syns jeg det lukter litt "fremmed hus" av han når han kommer inn og det også lukter fisk av munnen hans, så mistenker jeg han litt for å ha noen han besøker av og til. Syns det er merkelig at noen tar han inn siden han har refleks halsbånd med sånn adresse dings, er id merket, og ser overhodet ikke ut som han er hjemløs. Han er heller aldri lenge ute av gangen, bare hvis han selv vil det

Sikkert det eldre paret oppi veien her...

[AnonymBruker]

Så fint innlegg. Likte spesielt godt siste setning

Jeg må innrømme at jeg er skyldig - i å låne katten til naboen iblant. Jeg har en innekatt, som elsker nabokatten. Og iblant når de har vært i gangen, har nabokatten blitt med inn i leiligheten. Jeg lar døra stå på gløtt om den vil gå ut igjen. Jeg gir den aldri mat eller for mye kos - men jeg syns det er hyggelig at de har begynt å godta hverandre litt etter litt. Jeg hadde ikke hatt noe imot om pus ble med den hjem heller, men siden pus er innekatt hadde jeg blitt bekymret om han var borte plutselig.

Den får aldri bli lenge, men den sitter ganske ofte lenge i gangen, i påvente at den skal bli sluppet inn hos naboen, så.... kanskje jeg burde slutte

Hei ninuska:) For min del er ikke problemet at noen blir venner med min katt. Katten er sin egen herre sånn sett. En vennlig katt er en vennlig katt. Det er bare hyggelig at andre er vennlig med han tilbake, spør du meg

Men når det gjelder mat og lange besøk så synes jeg det er ubehagelig. Nå som han i tillegg går på medisiner og må ta dette på to tidspunkt om dagen i en tid fremover, merker jeg at jeg kvier meg til å slippe han ut nettopp pga at noen har han inne i flere timer. :/ Jeg er så glad i han, og hva hvis noe hadde skjedd med han? Kanskje hadde jeg ikke begynt å sett etter han på flere timer da. Så det er litt ekkelt. Men nå har du jo døren din åpen og gir ikke mat til katten, det gir ikke den samme hjemmefølelsen. Og det er fint at kattene går sammen

Men det er synd at den sitter utenfor døren til naboen din så lenge. Da det sikkert ikke er min katt så vet jeg jo ikke hvordan det foregår for eierne til katten, men hvis det var min katt hadde jeg blitt misstenksom på hvorfor katten vil inn dit konstant. Mat, kanskje? Og det er ubehagelig.

Vennlig hilsen Ts

[ninuska_]

Ninuska. Du kan jo kanskje snakke med eieren til katten, og fortelle eier at katten venter veldig mye på å komme inn til naboen? Jeg hadde blitt glad for en slik beskjed. Da kunne jeg ha gått over til naboen og snakket litt om katten min, og innetidene.

Hun er ikke så veldig ofte hjemme, så jeg tror ikke det hjelper noe. Den blir sluppet inn i gangen av oss som kommer hjem. Jeg har flere ganger gått ned og sluppet han inn i gangen siden han går rundt huset og mjauer. Tror han er mer nysgjerrig på min katt enn han er interessert i å være her

[Gjest Indra]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde likt hvis noen tok inn utekatten min og ga den mat...noen ganger syns jeg det lukter litt "fremmed hus" av han når han kommer inn og det også lukter fisk av munnen hans, så mistenker jeg han litt for å ha noen han besøker av og til. Syns det er merkelig at noen tar han inn siden han har refleks halsbånd med sånn adresse dings, er id merket, og ser overhodet ikke ut som han er hjemløs. Han er heller aldri lenge ute av gangen, bare hvis han selv vil det

Sikkert det eldre paret oppi veien her...

Mine to katter hadde åpen buffét på kjøkkenet (åpent kjøkkenvindu) og det hendte stadig at andre katter snek seg inn for å spise uten at jeg fikk det med meg. Så det er nok ikke alltid selskapssyke mennesker som har tatt seg til rette

Endret 11. mars 2012 av Indra

[AnonymBruker]

Mine to katter hadde åpen buffét på kjøkkenet (åpent kjøkkenvindu) og det hendte stadig at andre katter snek seg inn for å spise uten at jeg fikk det med meg. Så det er nok ikke alltid selskapssyke mennesker som har tatt seg til rette

Det kunne vært det matvraket av en katt som jeg har, ja. Visst lukter han mat på lang avstand. Buffét? Han hadde kommer om han lukrtet majones

Slitsomt

[Gjest "gjest"]

Det der kalles for å stjele folks katter.

[AnonymBruker]

[Gjest Indra]

Det der kalles for å stjele folks katter.

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn som ha en katt mat før

Jeg hadde hørt at man ikke skulle mate andres katter nettopp pga dette. Men jeg tok det ikke seriøst. En matbit bare, to matbiter.

Men jeg skjønte jo etterhvert hva det førte til, da katten begynte å henge lenge utenfor døren min. Jeg bærte katten dit hvor han bodde, og sa i fra til eier. Både at jeg hadde matet katten og at katten lenge kunne sitte der. Eier ble kjempe glad og vi fant en ordning på det:)

[Aurora M.]

Selv har jeg aldri pleid å ta inn fremmede katter som ser ut som de har et hjem. Henger de rundt her en tid uten at jeg vet de bor i området, sjekker jeg event. merking i tilfelle det er en bortkommen en, og tar det så derfra.

Derimot er det ikke noe problem for meg at Pusina besøker andre! Nå er hun generelt sky og ekstremt selektiv når det gjelder mennesker, men vi hadde en nabo her som hun likte å besøke jevnlig. Det var en enslig mann med tildels store psykiske problemer. Han var snill som et lam og glad i dyr, men var ikke i stand til å ta vare på et selv. De hadde stor glede av hverandre! Jeg ga han beskjed om ikke å mate henne, og det holdt han.

Det rare er at han heller aldri klappet henne (angst for bakterier). Han snakket litt til henne med enstavelsesord en sjelden gang, og det var det. Samværet deres besto i at de satt i hver sin ende av en hjørnesofa og så på hverandre til hun sovnet der i kroken og han fortsatte med sine gjøremål. Men det var ingen tvil om at hun elsket å være der og var svært glad i han!

Katter er frie dyr. I en ideell katteverden ville de selv ha valgt helt fritt sine eiere. Jeg tror nok at endel ville ha opplevd å miste pusene "sine" da, mens kanskje andre hadde kommet til.

Noe helt annet er det selvsagt når noen lokker til seg katten med mat, og holder dem der ved å gi dem godbiter. Det har jeg ikke sansen for i det hele tatt!

Min erfaring er at det er spesielt eldre mennesker som har en tendens til dette. Mye av dette skyldes nok en oppvekst på landet med populasjoner av "villkatter" som overlevde ved å tigge litt her og litt der. Gammel vane vond å vende, heter det, og det er jammen sant, for det kan være svært vanskelig å få noen av disse til å skjønne at katten faktisk har et godt hjem der de får mat nok! Ensomhet er nok også en grunn i mange tilfeller. Har man med slike å gjøre, må man bare prente det inn så lenge til det (forhåpentligvis) sitter til slutt.