Seksuell gjensidig lek mellom småjenter

[AnonymBruker]

Visste ikke helt hvor poste denne men for flest mulig innspill poster jeg den her; Jeg har noen ganske sterke minner fra en lek min ett år yngre søster og jeg lekte da vi var små, rundt fem-seks,syv års alder tenker jeg. Da vi var helt alene på et av soverommene brukte vi av og til å kle av oss alle klærne og legge oss i samme seng, og lekte "ektepar" som hadde "bryllupsnatt" og skulle "lage baby". Vi gned kjønnsorganene inntil hverandre og kysset på munnen. Det var ganske deilig husker jeg

,dvs gjensidig lek,er det vanlig?, bare at da vi ble oppdaget av min mor ble kun jeg og ikke henne, rundslått, skamslått noe så voldsomt at jeg glemmer det aldri. Jeg har oppigjennom hele tenårene og i voksen alder hatt store problemer med livet mitt bla pga det som skjedde men også andre ganger jeg ble slått. Jeg har ingen selvtillit og føler skam. Jeg går til psykolog men det er mange ord jeg ikke klarer ta fram som har brent seg fast i sjelen selv nå som jeg har gått til psykolog i to år.

[AnonymBruker]

Kansje er det en skrekk for foreldrene at noe sånt skal skje. Det var feil å slå deg, men kansje hun ikke visste bedre. Kansje hun selv vokste opp med at hennes foreldre også slo henne. Desverre er det mange mødre som ikke tørr å ta den praten som må til og jeg opplevde seg at min mor aldri turte å snakke med meg om seksualitet, hva som var feil og hva som var rett.

Det virker som dere som barn rett og slett ikke fikk vite hva som var rett å gjøre fordi din mor ikke turte å ta praten med dere.

Jeg er glad for at du går til psykolog da, men husk at dette er noe du selv må jobbe med å bearbeide i hodet, og ikke bare skyve vekk. En psykolog kan hjelpe en godt på vei, men det er gjerne opp til deg å gjøre grovarbeidet..

Når de negative tankene kommer til deg så må du prøve å finne ut hvor de kommer fra, og så prøve å bearbeide roten til vondten. Klem.

[AnonymBruker]

Jeg og min yngre kusine lekte også på den måten da vi var en 4-6 år. Vi "klina" med hverandre ved å kysse på kinnene husker jeg. Jeg husker også at vi ble ferska en gang og vi ble begge så flaue at vi slutta med det. Selv om ingen sa noe. Det ble ikke nevnt med ett ord av noen av foreldrene våre.

Jeg forstår at du føler skam over det som har skjedd og jeg håper noen også har fortalt deg at seksuell lek for små er naturlig og at det ikke er noe å skamme seg over.

Du gjorde ingenting galt eller feil, det var det din mor som sto for. Hun burde skamme seg for å ha forårsaket smerte og skam hos deg for noe som er naturlig!

[AnonymBruker]

Jeg lekte også på denne måten med mine søskenbarn. Lå i senga og skulle 'lage barn' nakne, lekte doktor med nabogutten, etc. Det er helt normalt. Min mor reagerte på den måten at hun sa vi ikke fikk lov til å låse døra, tror hun hadde mistanker til hva slags lek det var. Men det var uansett en kort fase, noen få enkeltepisoder.

Jeg er veldig glad for at hun ikke overreagerte, som din mor. Tror jeg også ville blitt preget av det slik du er. Håper du klarer å legge det litt mer bak deg, enten ved egen hjelpbeller med psykolog.

[AnonymBruker]

Jeg og min yngre kusine lekte også på den måten da vi var en 4-6 år. Vi "klina" med hverandre ved å kysse på kinnene husker jeg. Jeg husker også at vi ble ferska en gang og vi ble begge så flaue at vi slutta med det. Selv om ingen sa noe. Det ble ikke nevnt med ett ord av noen av foreldrene våre.

Jeg forstår at du føler skam over det som har skjedd og jeg håper noen også har fortalt deg at seksuell lek for små er naturlig og at det ikke er noe å skamme seg over.

Du gjorde ingenting galt eller feil, det var det din mor som sto for. Hun burde skamme seg for å ha forårsaket smerte og skam hos deg for noe som er naturlig!

Det er vel der det ligger. Jeg kan ikke tro det er naturlig. Jeg har alltid følt meg vemmelig ekkel følt meg iakttatt etter hendelsen. Hvordan skal jeg tro at det er naturlig når min mor fremdeles benekter at episoden har skjedd. Jeg klarer ikke familiens nærvær etter dette og holder meg langt unna alt av selskaper for da takler jeg livet best. Takler ikke hennes nærvær og hun har fortalt familien at jeg er "syk" Dvs syk på sinnet. Så nå feirer de selskaper uten "vanskelige" meg.

[AnonymBruker]

Det er vel der det ligger. Jeg kan ikke tro det er naturlig. Jeg har alltid følt meg vemmelig ekkel følt meg iakttatt etter hendelsen. Hvordan skal jeg tro at det er naturlig når min mor fremdeles benekter at episoden har skjedd. ..

Hvorfor føler du deg ekkel? Dette er det du må til bunns i.

[AnonymBruker]

Jeg lekte masse sånne leker med venninner da jeg var i 6-7 års alderen, både på sfo og da vi var hjemme hos hverandre. Jeg ble også flau da vi ble tatt.

Jeg tror dette er vanlig, og jeg skjønner at TS har et behov for å få ut skamfølelsene som følger med uten å bli beskylt for å tenne på barn. Dette er snakk om barn som har lekt med barn, ikke voksne some har lekt med barn. Man må være varsku på å rope "pedo" hver gang det er snakk om seksuallek mellom barn.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 11. mars 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Hvorfor føler du deg ekkel? Dette er det du må til bunns i.

At hun nekter at hun slo meg ifm episoden. Ergo hun fornekter en stor del av meg. Jeg kan ikke være naturlig overfor henne.Ønsker se henne minst mulig.Igrunnen like greit siden jeg har et slikt ambivalant forhold til henne.

[AnonymBruker]

At hun nekter at hun slo meg ifm episoden. Ergo hun fornekter en stor del av meg. Jeg kan ikke være naturlig overfor henne.Ønsker se henne minst mulig.Igrunnen like greit siden jeg har et slikt ambivalant forhold til henne.

Er du helt helt sikker på at dette er grunnen til at du føler deg ekkel?

Grunnen til at hun nekter, har ikke noe med deg å gjøre. Det har med hennes ego å gjøre. Moren min var aldri eksemplarisk av seg, og hun jaget meg faktisk med kniv en gang..Men jeg vet at hun er glad i meg. Det er ikke alle foreldre som er gode foreldre, og jeg tror at hun egentlig er veldig lei seg, men tørr ikke å inrømme at hun ikke er en perfekt mor - nettop fordi det betyr så mye for henne å føle seg som en god mor - fordi hun er GLAD i deg.

Min mor vil aldri innrømme at hun jaget meg med kniv, en stor brød kniv..og for å være ærlig så har jeg mistet datterfølelsen. Kansje du igså har det sånn? Jeg har fortsatt kontakt med moren min, men vi har ikke et veldig bra forhold da..Og det er ikke min feil, noe hun aldri vil innrømme så klart.

[AnonymBruker]

Er du helt helt sikker på at dette er grunnen til at du føler deg ekkel?

Grunnen til at hun nekter, har ikke noe med deg å gjøre. Det har med hennes ego å gjøre. Moren min var aldri eksemplarisk av seg, og hun jaget meg faktisk med kniv en gang..Men jeg vet at hun er glad i meg. Det er ikke alle foreldre som er gode foreldre, og jeg tror at hun egentlig er veldig lei seg, men tørr ikke å inrømme at hun ikke er en perfekt mor - nettop fordi det betyr så mye for henne å føle seg som en god mor - fordi hun er GLAD i deg.

Min mor vil aldri innrømme at hun jaget meg med kniv, en stor brød kniv..og for å være ærlig så har jeg mistet datterfølelsen. Kansje du igså har det sånn? Jeg har fortsatt kontakt med moren min, men vi har ikke et veldig bra forhold da..Og det er ikke min feil, noe hun aldri vil innrømme så klart.

Jeg kaster skammen tilbake på henne ved å la være å treffe henne i situasjoner der de er tilstede som hun har snakket stygt om meg meg til. Jeg treffer henne to tre ganger i året på mine premisser hvor jeg tar regien.Så får heller omverdenen tenke sitt..Jeg kunne anmeldt henne for barnemishandling så jeg har faktisk vært snill, alt for snill. Dessuten har jeg behandlet mine barn pent i motsetning til hva hun har.. Det er synd på slike mennesker som min mor som ikke klarer behersker sinnet sitt. Hun burde gått til psykolog for hun besitter hersketeknikker om man ikke konstant er på vakt.. Alt for ikke å føle seg liten..

[AnonymBruker]

Seksuell lek blant barn, også mellom søsken, mener jeg er normalt selv om vi ikke liker å tenke på det.

At du blir "rundjult" pga det er derimot ikke normalt. Det er noe din mor får ta på sin kappe. Det er hennes skam, ikke din. Du gjorde ingenting galt

[AnonymBruker]

Jeg kaster skammen tilbake på henne ved å la være å treffe henne i situasjoner der de er tilstede som hun har snakket stygt om meg meg til. Jeg treffer henne to tre ganger i året på mine premisser hvor jeg tar regien.Så får heller omverdenen tenke sitt..Jeg kunne anmeldt henne for barnemishandling så jeg har faktisk vært snill, alt for snill. Dessuten har jeg behandlet mine barn pent i motsetning til hva hun har.. Det er synd på slike mennesker som min mor som ikke klarer behersker sinnet sitt. Hun burde gått til psykolog for hun besitter hersketeknikker om man ikke konstant er på vakt.. Alt for ikke å føle seg liten..

Min mor snakker også lite fint om meg til tider, men alt bunner i hennes egen usikkerhet. Det har ikke noe med deg å gjøre.

Hun er nok redd og hun angrer nok, kansje hun er veldig lei seg og vil derfor ikke inrømme hva hun gjorde. Jeg tenker at om du tar det opp så vil hun reagere med sinne, akkurat sånn min mor gjør om jeg tar opp noe som hun angrer på.

Slike folk tar offerrollen for å få omsorg, nettop fordi de angrer sånn. Om dere bare fikk snakket ut, slik at hun fikk sagt unnskyld til deg og du hadde tilgitt henne, så hadde mye lidelse kansje forsvunnet fra livene deres. Kansje både du og henne hadde blitt helet. Du har ingen grunn til å føle deg ekkel på grunn av at hun ikke klarer å inrømme at hun brukte vold mot deg..

Får jeg spørre hvor skadet du ble fysisk? Måtte du til lege?

[AnonymBruker]

Jeg lekte også sånn med venninner da vi var små. Tok på hverandre og "utforsket" hverandres kropper. Tror det er mer normalt enn folk innser.

[Gjest gjest]

helt vanlig lek mellom barn,og helt vanlig å føle skam rundt dette. Og kan tenke seg så pinlig og skummelt for moren din, hvor redd og flau hun ble for at hennes barn gjorde dette. kanskje hennes egen skam fra hun var barn veltet over henne.

Men det hun gjorde mot deg var uansett fryktelig galt.

[Emas]

Eg også leika slik når eg var lita. Trur det er heilt normal oppførsel i den alderen. Det er vel rundt 6-årsalderen ein blir meir bevisst på seksualitet osv, om eg ikkje huskar feil...

[AnonymBruker]

Min mor snakker også lite fint om meg til tider, men alt bunner i hennes egen usikkerhet. Det har ikke noe med deg å gjøre.

Hun er nok redd og hun angrer nok, kansje hun er veldig lei seg og vil derfor ikke inrømme hva hun gjorde. Jeg tenker at om du tar det opp så vil hun reagere med sinne, akkurat sånn min mor gjør om jeg tar opp noe som hun angrer på.

Slike folk tar offerrollen for å få omsorg, nettop fordi de angrer sånn. Om dere bare fikk snakket ut, slik at hun fikk sagt unnskyld til deg og du hadde tilgitt henne, så hadde mye lidelse kansje forsvunnet fra livene deres. Kansje både du og henne hadde blitt helet. Du har ingen grunn til å føle deg ekkel på grunn av at hun ikke klarer å inrømme at hun brukte vold mot deg..

Får jeg spørre hvor skadet du ble fysisk? Måtte du til lege?

Nei ikke lege men fikk masse blåmerker og lærte meg å bli et tilbaketrukket barn som godtok "alt". Og barna på skolen så blåmerkene mine i gymmen og mobbet meg for det at jeg ikke fortjente bedre. Ble senere harsellert med og misbrukt av gutter på skolen mm.Jeg har måttet forsake fordi jeg ble underkuet og aldri ble"sett".Utspillet er etter mitt syn min mors nå...

[Gjest Gjest]

Visste ikke helt hvor poste denne men for flest mulig innspill poster jeg den her; Jeg har noen ganske sterke minner fra en lek min ett år yngre søster og jeg lekte da vi var små, rundt fem-seks,syv års alder tenker jeg. Da vi var helt alene på et av soverommene brukte vi av og til å kle av oss alle klærne og legge oss i samme seng, og lekte "ektepar" som hadde "bryllupsnatt" og skulle "lage baby". Vi gned kjønnsorganene inntil hverandre og kysset på munnen. Det var ganske deilig husker jeg

,dvs gjensidig lek,er det vanlig?, bare at da vi ble oppdaget av min mor ble kun jeg og ikke henne, rundslått, skamslått noe så voldsomt at jeg glemmer det aldri. Jeg har oppigjennom hele tenårene og i voksen alder hatt store problemer med livet mitt bla pga det som skjedde men også andre ganger jeg ble slått. Jeg har ingen selvtillit og føler skam. Jeg går til psykolog men det er mange ord jeg ikke klarer ta fram som har brent seg fast i sjelen selv nå som jeg har gått til psykolog i to år.

Det dere gjorde er helt normalt blant barn, og din mors reaksjon var potensielt svært skadelig. Det er veldig skadelig når barn opplever å få kjeft pga seksuell aktivitet. Det skjedde med meg også, og har endt opp som pedofil da min seksuelle utvikling stoppet opp der og da.

[AnonymBruker]

noe veldig likt skjedde med meg også.. jeg slet mye med det etterpå og nå også. men bra du går til psykolog

[AnonymBruker]

Nei ikke lege men fikk masse blåmerker og lærte meg å bli et tilbaketrukket barn som godtok "alt". Og barna på skolen så blåmerkene mine i gymmen og mobbet meg for det at jeg ikke fortjente bedre. Ble senere harsellert med og misbrukt av gutter på skolen mm.Jeg har måttet forsake fordi jeg ble underkuet og aldri ble"sett".Utspillet er etter mitt syn min mors nå...

Kan jo være at din mors måte å være på er noe som også har spillt inn en del videre også. Jeg kan på en måte relatere meg til dette da min egen mor oppdro meg på en måte som du beskriver, slik at jeg ikke følte at jeg var nok verdt å bli lyttet til. Min mor snakket liksom aldri med meg, ikke ordentlig. Jeg var "bare" en unge som ikke kunne forstå, så hun snakket ikke med meg - men kjeftet om jeg var trist og lei meg feks.

Dette skapte store problemer i skole pga mobbing..men vet du hva? Nå er jeg lærer og kan stå forran en gruppe mennesker å snakke høyt.

Moren min fikk meg aldri til å tro på meg..

Men du kan lære deg å bli stolt.

Du må gi slipp på det hun gjorde mot deg.

Det at hun banket det sier ingen ting om deg som person.

Det som beskriver deg som menneskene er handligene du gjør..for eksempel når du er en god mor og en god venn mot noen.Tankene du har, og skammen, sier ingen ting om deg som menneske. Du er en flott person. Og husk på løven du har i brystet, gå stolt og rak.

[Gjest uAnonymBruker]

jeg lekte også sånne leker da jeg var liten, hadde en kompis i barnehagen som jeg pleide å leke lesbiske havfruer med!