Har du blitt skuffet over morgengaven?

[AnonymBruker]

Først og fremst må jeg få poengtere at morgengaven ikke er det viktigste. Jeg er blitt gift med verndens nydeligste, fantastiske mann og er opp i skyene lykkelig.

Men må likevel lufte en ting når jeg først er her inne.. Jeg brukte mange tusen kroner på morgengave til ham, og hadde kanskje sett for meg noe klassiskt fint fra ham. Ikke nødvendigvis prisen som er det viktigste, men noe JEG liker.

Han ble visst litt paff da han åpnet sin først, fordi han ikke hadde reknet med noe så stort og åpenbart dyrt. Så ble han deretter veldig usikker og flau. Gaven kostet nok litt, siden det var rent sølv. Men det var altså ikke min stil i det heletatt.. Han kjøpte det fordi han syntes det var fint..

Jeg kommer nok til å bruke det, nettopp fordi det betyr så mye for meg grunnet settingen. Føler meg likevel veldig dum som tenker slik.. Vil ikke tenke slik.

[Gjest NozMonster]

hva ga du til han om jeg kan spørre?

du har min sympati for at du ble skuffet- selvfølgelig regner man med å få noe man liker ( uansett prisnivå) fordi man regner jo med at mannen kjenner deg så godt at han vet hva du liker.

jeg hadde blitt skuffet først og frem fordi mannen tydeligvis ikke kjenner meg så godt som jeg hadde trodd.

men det var et sølvsmykke du fikk?

hva sa han til reaksjonen din da du åpnet den da?

[AnonymBruker]

Jeg gav ham en klokke. Vil jo ikke bytte det, siden det er en morgengave. Redd for å gjøre ham lei seg.

[Gjest NozMonster]

men latet du som du ble glad for den da?

på en annen side enn det jeg skrev i stad- så hadde jeg nok likt den fordi det er han som har plukket den ut helt selv av eget hjerte. men jeg personlig er veldig flink til å fokusere på de positive tingene jeg da...

han liker den, og kanskje du bare trenger litt tid på å bli vant til den? at du liker den etterhvert som du ser litt og litt mer på den?

Endret 9. mars 2012 av NozMonster

[AnonymBruker]

Joda, jeg prøvde jo å fokusere på det positive da jeg åpnet den jeg også. Tenkte at det var fra ham, at han hadde tatt seg tid til å plukke det ut, at det var til en spesiell anledning, osv. Håper ikke han gjennomskuet meg.

Det er så langt fra min smak som man får det, desverre.. Det er vel noe min mor på 57 år ville gått med.. Og jeg er ikke 30 år engang.

[Gjest NozMonster]

om du ikke vil innrømme det til han for å bytte den, så har jeg ingen råd til deg altså

[Gjest Doh]

Ble ikke skuffa, men bytta den noen dager etter. Mannen min hadde litt dårlig tid da han skulle kjøpe den til meg(klokke) så han valgte bare en i hui og hast. Det stod mellom to klokker, og da vi kom tilbake til gullsmeden valgte jeg faktisk den andre han hadde sett på "problemet" var at rammen eller hva jeg skal kalle det var så smal.

Han fikk forresten ikke noe av meg. Hadde avtalt at vi ikke skulle kjøpe no

[Sol79]

Kanskje en tanke å avtale en circapris på forhånd for å slippe sånne situasjoner.

[AnonymBruker]

Du må ikke ha så høye forventninger. Bli glad for at du fikk noe, du.

[AnonymBruker]

Jeg hadde jo ikke høye forventninger ift. pris. Men forventninger ift. å få noe JEG liker. Som jeg synes er fint, og som jeg gledelig kan bære.

Det har aldri vært aktuelt å bytte morgengaven, men ville bare høre om det er flere som har følt det slik. For jeg føler meg som en dritt med disse tankene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde jo ikke høye forventninger ift. pris. Men forventninger ift. å få noe JEG liker. Som jeg synes er fint, og som jeg gledelig kan bære.

Det har aldri vært aktuelt å bytte morgengaven, men ville bare høre om det er flere som har følt det slik. For jeg føler meg som en dritt med disse tankene.

Han er vel ikke så flink til å plukke ut sånt, da, som veldig mange andre mannfolk.

[Gjest Jytte]

Jeg hadde jo ikke høye forventninger ift. pris. Men forventninger ift. å få noe JEG liker. Som jeg synes er fint, og som jeg gledelig kan bære.

Det har aldri vært aktuelt å bytte morgengaven, men ville bare høre om det er flere som har følt det slik. For jeg føler meg som en dritt med disse tankene.

Man kan da aldri forvente at gaver er helt etter egen smak. En morgengave skal være en overraskelse og ikke noen bestillingsvare .. da forsvinner noe av magien og vitsen med hele gaven etter mine begreper.

Jeg har fått utallige gaver fra mannen min gjennom årenes løp - og skal innrømme at omtrent ingen av smykkene er noe jeg hadde valgt selv .. men fordi det er han som har plukket de ut helt selv betyr de langt mer for meg enn om jeg skulle fortalt ham akkurat hva jeg ønsket meg .. Hva er vitsen med det? Da kunne jeg jo like godt kjøpt det selv.

[pinar]

Jeg visste ikke en gang at det var noe som het morgengave??

[kaprifolen]

Du skal bli 57 en gang du også! Learn to love it!

[AnonymBruker]

Du skal bli 57 en gang du også! Learn to love it!

TS; det er jo en litt kinkig situasjon, og min løsning hadde nok vært å si til mannen min at dette ikke var helt min smak, og om vi kunne gå sammen og bytte det. Han vil jo også at jeg skal ha noe jeg liker, og om det er noe som ikke er min smak, vil jeg heller ikke bruke det noe særlig, og da er hele poenget borte. Men jeg er heller ikke en sånn som synes alt mannen min gir meg er fantastisk fordi jeg er glad i ham, og jeg har ingenting i mot å fortelle ham ganske tydelig hva slags ting jeg liker (ikke han heller).

Om du ikke vil bytte smykket, må du lære å like det, helt enkelt. Og for å være ærlig, jeg synes du er litt vanskelig. Når dere ikke har snakket om hva prisklassen er og når du ikke har fortalt ham hva du liker fordi du på et vis føler han burde vite det, er det litt urimelig å reagere sånn, selv om du selvsagt ikke har lyst til å gjøre det heller. Du lukker alle dører for deg selv og blir skuffet når du sitter i et lite rom.

Men kan du ikke ta det som en lærdom? Mannen din er super på alle vis, men han er ingen tankeleser og ikke så god som han kunne ha vært til å vite hva du liker. Derfor må han heretter informeres, og dermed sikrer du deg at du får det beste av begge verdener, gaver han har gitt deg OG som du liker. Og med tiden kommer du til å le av at han bommet så forferdelig på morgengaven.

[AnonymBruker]

Ville også ymtet litt frampå om å bytte den. Kanskje det til og med ikke er han som har plukket den ut, men svigermor?

Jeg fikk smykke av min mann i morgengave. Har aldri gått med smykker før, men dette tok jeg på og har ikke tatt det av siden. (et lite hjerte av gull). Det er viktig å ha et smykke som du liker, slik at du kan bruke det MYE. Forklar det til ham, hvis han blir litt snurt over byttingen...

[AnonymBruker]

Å, skjønner følelsen din så altfor godt.

Mannen og jeg er heller ikke helt på bølgelengde når det gjelder smykker

Har ikke egentlig noe råd til deg. Ville bare du skulle vite at du ikke er alene

[Gjest uAnonymBruker]

jeg ville ikke byttet den. Da kunne du jo like gjerne kjøpt din egen morgengave liksom. Drit i hvordan den ser ut og bli glad i den for det den representerer istedet.