Jobb på sykehjem - redd

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp fått en deltidsjobb på et sykehjem. Dette er bare en extrajobb fordi jeg går på skole. Jeg har aldri gjort noe som dette før, og jeg har lyst til å prøve ut sykepleier (assistent blir det vel). Jeg mener også at det er en svært ansvarsfull og viktig jobb.

Men

Jeg er utrolig redd for det. Det høres muligens veldig barnslig ut, men jeg er veldig redd for at de gamle menneskene kommer til å dø hele tiden og jeg takler døden og slike ting utrolig dårlig.

Bare for å svare til de som har tenkt å si "ikke begynn i denne jobben da" - jeg har LYST til å prøve dette ut og er villig til å gjøre en innsats.

Hva bør jeg gjøre når jeg begynner? Burde jeg kanskje tenke at dette er kun jobben min og "stenge ute" følelsene eller noe?

[Gjest BettyBoop]

Jeg har nettopp fått en deltidsjobb på et sykehjem. Dette er bare en extrajobb fordi jeg går på skole. Jeg har aldri gjort noe som dette før, og jeg har lyst til å prøve ut sykepleier (assistent blir det vel). Jeg mener også at det er en svært ansvarsfull og viktig jobb.

Men

Jeg er utrolig redd for det. Det høres muligens veldig barnslig ut, men jeg er veldig redd for at de gamle menneskene kommer til å dø hele tiden og jeg takler døden og slike ting utrolig dårlig.

Bare for å svare til de som har tenkt å si "ikke begynn i denne jobben da" - jeg har LYST til å prøve dette ut og er villig til å gjøre en innsats.

Hva bør jeg gjøre når jeg begynner? Burde jeg kanskje tenke at dette er kun jobben min og "stenge ute" følelsene eller noe?

Altså gamle folk kan dø, men de detter ikke som fluer. jeg tror det skal gå veldig bra jeg. Det er ikke så skummelt som du tror. bare kast deg uti det.

[AnonymBruker]

Min er erfaring som assistent på sykehjem er at gamle mennesker er veldig seie Klart noen dør, men ikke hver gang du er på jobb. Og ikke er det sikkert at du trenger å ha noe med den døde å gjøre heller.

Hopp i det, prøv. Om du ikke liker det så slutter du.

[AnonymBruker]

Det er en veeeeeeldig givende jobb , men sykehjem er kjedelig og tung i lengden.

Mange takknemlige eldre som gleder seg til nye pleiere å bli kjennt med

Husk på en ting : Behandle alle som om de var din egen bestemor og bestefar !

Det er alltid første bud. og å respektere deres valg. ( selvfølgelig kan de ikke velge å ikke bli vasket om det er uhumskheter i buksa :D )

Masse lykke til , håper du kommer til å trives.

PS : de fleste "gir tegn " før de dør og skal derfor ikke passes på av en fersk assistent.

Men anbefaler deg å være med på å stelle de døde, minst en gang. Veldig spesiell opplevelse.

[gjester]

Du bli ikke sykepleier bare fordi du skal jobbe ekstra på et syke hjem. med mindre du har en utdannelse helsefagarbeider,sykepleier, o.l forblir du uten tittel bare så det er sagt. Ja de gamle dør, men du trenger ikke ta særlig del av det vis du ikke vil. Det som er vanlig (vertfall her jeg bor) er at de som jobber ekstra har lite med terminal pleie og gjøre, det du mest sannsynligvis kan vente deg er ansvar for kjøkken, rom vask, vask generelt, skape en bra atmosfære med de eldre og muligens stell.

Når man jobber med mennesker som dør, blir det en naturlig del av jobben og man ser fort at "sånn er livet" dette kan være ubehagelig i begynnelsen men du vil venne deg til det. Og som sagt over de detter jo ikke som fluer, en terminal prosess kan ta laaaaaang tid, og du vil mest sansynelig oppleve det som helt ok.

[gjester]

Ps: LYKKE TIL

[AnonymBruker]

Kjæresten min har jobbet et halvt år på sykehjem, og hatt praksis både i hjemmesykepleien og på sykehjem under sykepleierutdannelsen, og har ikke opplevd at noen pasienter har død iløpet av vakta.

Jeg var veldig redd for døde før jeg opplevde å være i rom med en død person. Da jeg kom i situasjonen var det veldig trist, men slett ikke skummelt.

Lykke til det kommer til å gå bra bare husk at alle fortjener å bli behandlet med verdighet og respekt

[Sinner]

Jeg har nettopp fått en deltidsjobb på et sykehjem. Dette er bare en extrajobb fordi jeg går på skole. Jeg har aldri gjort noe som dette før, og jeg har lyst til å prøve ut sykepleier (assistent blir det vel). Jeg mener også at det er en svært ansvarsfull og viktig jobb.

Men

Jeg er utrolig redd for det. Det høres muligens veldig barnslig ut, men jeg er veldig redd for at de gamle menneskene kommer til å dø hele tiden og jeg takler døden og slike ting utrolig dårlig.

Bare for å svare til de som har tenkt å si "ikke begynn i denne jobben da" - jeg har LYST til å prøve dette ut og er villig til å gjøre en innsats.

Hva bør jeg gjøre når jeg begynner? Burde jeg kanskje tenke at dette er kun jobben min og "stenge ute" følelsene eller noe?

Som assistent vil jeg tro du kommer til å jobbe med en hjelpepleier eller sykepleier som tar ansvar ved dødsfall.

Du får erfaring etterhvert og kommer nok til å "lære" å takle døden etterhvert. Det er ikke så skummelt som mange ser det for seg før de får erfaring med slikt.

Jeg personlig synes det er mest givende å jobbe med mennesker som ligger for døden, å vite at de har det bra i siste innspurt av livet.

Dette går nok bra skal du se, lykke til med ny jobb.

[gjester]

..

Endret 9. mars 2012 av gjester

[AnonymBruker]

TS her

Tuuusen takk for flotte svar!

Som flere har sagt her, er det bare å hoppe i det. Krysser fingrene for at dette går bra! :D

[AnonymBruker]

Når jeg fikk sommerjobb på sykehjem tenkte jeg akkurat som deg... Det med daglig stell, bæsj, mating o.l. skulle jeg klare, men død taklet jeg bare ikke. Bare tanken fikk det til å svimle helt for meg, og redselen for at jeg skulle komme inn i vaktskifte og få beskjed om at jeg måtte stelle en død person eller at jeg skulle gå inn til noen døde på morgenstell gjorde at jeg ikke fikk sove, og flere ganger holdt jeg på å snu utafor døra fordi jeg var så redd... Men vet du, den dagen det skjedde fikk jeg en overraskende ro inni meg. Første følelsen var som at alt frøs inni meg, men på en rolig måte... Sykepleieren på vakt spurte om jeg kunne assistere henne, og når jeg stotret frem et ja, tok hun et godt tak i hånda mi og tok meg med inn på rommet til personen slik at jeg først skulle få se. Man kunne tydelig se at den døde endelig fikk hvile, og siden jeg hadde sett hvor mye hun hadde plagdes med smerter og sykdom i lang tid, ble jeg fylt av kjærlighet og ydmykhet for dette mennesket som nå lå der... Sykepleieren tok meg med ut, og vi hadde en lang prat om hva som skulle skje og hvordan vi skulle gjøre det, og når jeg følte meg klar gikk vi inn og stelte henne. Vi hadde all tid i verden, og vi gjorde det med så mye respekt og eneste tanken i hodet var at vi skulle gjøre det beste for den døde... Når jeg kom hjem den kvelden fikk jeg en reaksjon på at jeg følte at jeg luktet død, og jeg var forferdelig sliten, men jeg sovnet nesten før jeg la hodet på puta...

Nå har jeg jobbet på sykehjem i mange år, og jeg har stelt mange døde, og hver gang er jeg fylt av den samme roen og respekten... Følelsen man får når man tenner det hvite lyset på nattbordet, og stryker den gamles foldede hender når man er ferdig, er helt unik alt annet...

Håper jeg har hjulpet deg litt, ts!!! Vær åpen om frykten din til kollegaene dine, så skal du se det går helt fint

[Oliven]

Har jobbet mange år på sykehjem og sett endel døde. Det er egentlig ganske greit og naturlig når gamle folk dør. Sjelden skjer det over natta også.

Det pleier å være en terminalfase og etter å ha vært med å sett og stelt mange døde er det helt greit og helt naturlig.

Jeg tror når du jobber med det så kommer du til å synes det er helt greit etterhvert og naturlig om du ser noen døde. Ofte ser de mer avslappet ut i ansikt og alt når de får lov å slippe og det kan mange ganger være godt å se der gamle som har sliti i forkant.

Oppfør deg naturlig du så går dette kjempefint

[AnonymBruker]

Du vil sannsynligvis oppleve at du at en distanse til det du blir opplever i jobben. Sterke ting, men du er ikke følelsesmessig involvert. Iallfall så opplevde jeg det sånn.

En annen ting er at et dødt menneske er ingenting skummelt eller ekkelt. Min første opplevelse var en forelder og det var faktisk ikke noe skremmende og en god stung.

[Penny]

Jeg har nettopp fått en deltidsjobb på et sykehjem. Dette er bare en extrajobb fordi jeg går på skole. Jeg har aldri gjort noe som dette før, og jeg har lyst til å prøve ut sykepleier (assistent blir det vel). Jeg mener også at det er en svært ansvarsfull og viktig jobb.

Men

Jeg er utrolig redd for det. Det høres muligens veldig barnslig ut, men jeg er veldig redd for at de gamle menneskene kommer til å dø hele tiden og jeg takler døden og slike ting utrolig dårlig.

Bare for å svare til de som har tenkt å si "ikke begynn i denne jobben da" - jeg har LYST til å prøve dette ut og er villig til å gjøre en innsats.

Hva bør jeg gjøre når jeg begynner? Burde jeg kanskje tenke at dette er kun jobben min og "stenge ute" følelsene eller noe?

Jeg var også veldig redd for døden når jeg begynte å jobbe på sykehjem, men dette er noe som går seg til på en måte. Det er alltid trist når noen dør, men samtidig så vil en ofte se det slik at det er godt for pasienten å få slippe. Når det er snakk om pasienter en har jobbet med over flere år, så får en jo et visst forhold til disse menneskene, og da kan det på en egen måte være fint å få være der på slutten, og å få delta i stell etterpå. Og de dør ikke som fluer akkurat. Jeg jobbet på sykehjem i litt over ett år mens jeg studerte, og der hadde vi kanskje fem dødsfall på den tiden. Nå jobber jeg på sykehus, og opplever dødsfall mer enn en gang pr uke i snitt, bare for å vise forskjellen.

Jeg synes det er viktig å være følelsesmessig engasjert når en jobber med mennesker, i forhold til det å vise omsorg, sympati og empati. Går kanskje litt over i hverandre da men. Det handler ikke kun om å gjennomføre prosedyrer, men en helhetlig pleie og alt hva det innebærer.

Bare vær åpen om at dette er helt nytt for deg og at det er noen ting du føler deg usikker på, og at du gjerne vil gå sammen med noen som er godt kjent og erfaren når du skal inn til pasienter som er terminale, eller hvis du skal delta i stell av en død person.

Lykke til i ny jobb, håper du vil trives med det!

[Helen]

Har du lyst til å prøve det så vil jeg virkelig anbefale deg det. Men du må være klar over at man KAN komme utfor et brått og uventet dødsfall. Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men bare for at du skal være klar over at ikke alle sovner stille og rolig inn.

Jeg går nå vernepleien og har hatt praksis i hjemmesykepleien. I går (på siste praksisdag) opplevde jeg at en bruker døde brått og uventet mens jeg og en assistent var i hjemmet. Jeg ringte 113 og gjennomførte hjerte og lungeredning mens vi ventet på ambulanse. Men desverre så døde hxn.