Psykiatri

[AnonymBruker]

Synes det er veldig spennende alt som handler om psykiatri, og psykiske lidelser osv. Har veldig lyst å jobbe innen dette, men er så mye jeg ikke vet.

De som er innlagt på feks. en institusjon, hvilke typer mennesker er det? Er de nesten sånn som noen psykisk utviklingshemmede? Eller er det folk det går ann å føre normale samtaler med? Er de farlige? Eller hvordan funker dette?..

Vet det er mange grader innenfor dette, alle kan jo ikke bo på samme sted. En som er innlagt for angst, kan vel ikke dele stue med en som kan regnes som farlig? Er det samme prinsipp som gamlehjem? Alle har egne rom, men felles stue der de sitter?

Er så mye jeg lurer på innen dette, hvordan det funker og hvordan personene er.

Kanskje dette kan hjelpe meg til min utdanning.

Mvh. jente 16 år

[AnonymBruker]

På sykehjemmet der jeg jobber, har vi en pasient som burde vært innlagt på psykiatrisk, egentlig. Han må ha tilsyn hele tiden, låses inne og være farlig for de ansatte og beboerene.

[MarianneHaa]

Lurer på det samme!

[AnonymBruker]

De som er innlagt på feks. en institusjon, hvilke typer mennesker er det? Er de nesten sånn som noen psykisk utviklingshemmede? Eller er det folk det går ann å føre normale samtaler med? Er de farlige? Eller hvordan funker dette?..

Det spørs veldig. De aller fleste som er innlagt på allmennpsykiatriske avdelinger er normale personer som sliter med angst, depresjoner, personlighetsforstyrrelser, traumer etc.

Pasienter med psykose er veldig varierende, jeg har møtt de som er veldig oppegående og de som ikke er det.

På lukkede avdelinger/akuttavdelinger er det oftere sykere personer, feks personer som er veldig suicidale.

Vet det er mange grader innenfor dette, alle kan jo ikke bo på samme sted. En som er innlagt for angst, kan vel ikke dele stue med en som kan regnes som farlig? Er det samme prinsipp som gamlehjem? Alle har egne rom, men felles stue der de sitter?

Personer som er farlige for seg selv eller omgivelsene får hjelp så de ikke skal skade noen. Det kan være i form av hyppig oppfølging, eller mekaniske tvangsmidler.

Det er vanlig med felles kjøkken og oppholdsrom, men at man har eget soverom og bad.

Still gjerne flere spørsmål om det er mer du lurer på!

[Pityriasis]

De som er innlagt på feks. en institusjon, hvilke typer mennesker er det? Er de nesten sånn som noen psykisk utviklingshemmede? Eller er det folk det går ann å føre normale samtaler med? Er de farlige? Eller hvordan funker dette?..

Jeg går ut fra at du tenker på f.eks psykiatrisk sykehus eller distrikspsykiatriske sentre når du stiller dette spørsmålet. Institusjon er forsåvdit et vidt begrep, om du også tar med dem som bor i ulike former for bofellesskap etc.

På psykiatrisk sykehus er det ulike poster. De fleste steder har et slags "akuttmottak" som tar imot pasientene når de innlegges. Her finner man "det meste", alt fra depresjoner/angst til psykoser og personlighetsforstyrrelser. Generelt også mye rusrelatert. Organiseringen av psykaitritilbudet kan variere fra kommune til kommune, men mange steder er det slik at det på sykehus kun er "lukkede" poster - dvs steder hvor dørene er låste og mange av pasientene er der på tavngsvedtak, enten fordi de er suicidale (vil ta eget liv), til fare for andre eller psykotisk.

På distriktspsykiatiske sentre (DPS) finner du gjerne "kronikerne" (eks schizofrene) og de med "lettere" tilstander som kan være på en åpen/frivillig avdeling.

I bofellesskap finner du kronikere, for det meste mennesker som ikke har god nok egenomsorg til å bo for seg selv som schizofrene eller mennekser med alvorlig personlighetsforstyrrelse.

IQ'en varierer hos disse pasientene - som hos alle andre mennesker! Det er jo dette som avgjør hvorvidt en betegner noen som psykisk utviklingshemmet(PU)eller ikke. Noen vil nok ha en lav IQ og være på grensen til PU - men de fleste har normal IQ. Likevel er det ikke nødvendigvis mulig å føre en "normal" samtale med alle. Mennesker med psykoser har en annen virkelighetsforståelse enn omverden - og det kan gjøre det vanskelig å føre en "normal" samtale basert på din oppfatning av virkeligheten (om han f.eks er overbevist om at alle i verden er her KUN for å skade vedkommende). Ikke-psykotiske pasienter kan man prate med som en prater med alle andre.

Farlige? Vel, de aller fleste er ikke det. Men mennesker med alvorlige psykoser KAN være farlige i ulike situasjoner, da deres virkelighetsoppfatning er helt "bortreist". Om de tror at du er der for å drepe dem - er det jo ikke så rart om de "forsvarer seg", på en måte - selv om du selvsagt ikke er der for å skadde dem i det hele tatt.

Vet det er mange grader innenfor dette, alle kan jo ikke bo på samme sted. En som er innlagt for angst, kan vel ikke dele stue med en som kan regnes som farlig? Er det samme prinsipp som gamlehjem? Alle har egne rom, men felles stue der de sitter?

De aller fleste steder har en enerom i psykiatrien, ytterst sjelden at noen deler rom. Men å dele "stue" som i fellesareal treffes mennesker med all slags diagnoser, i alle fall på generelle poster eller i akuttmottak. De som regnes som farlige i en sånn grad at de må skjermes fra andre er plassert på sikkerhetsavdeling eller på lukket post med fastvakt. Det er dog ikke så lett å vite hvem som potensielt kan være farlig for andre alltid.

Veldig mange mennesker har jo en forbigående psykiatrisk diagnose - og er således "normale" mennesker som vanligvis fungerer greit i samfunnet med familie, jobb osv. Men så er det noen som har en så alvorlig forstyrrelse at de ikke kan fungere i samfunnet igjen.

Å arbeide i psykiatrien kan være så mangt. En møter generel veldig mange triste skjebner, mennesker som har opplevd svært mye vondt i livet sitt (vold, misbruk, omsorgssvikt ++) - og det kan være tungt å stadig høre slike historier. Det er også tungt å møte mennesker som har mistet livsgnisten og ønsker å dø. Dessverre er det en del pasienter som "aldri" blir bedre, og det er også tøft å forholde seg til. Men det er også mye glede i å se mennesker få tilbake livsgnist og "sitt gamle jeg"!

For å fungere som helsearbeider i psykiatrien er det nok en fordel med litt generell livserfaring. Om en starter allerede som 16-17 åring med ekstravakter er det nok lett at en blir skremt, rett og slett. Vil anbefale deg å starte med ekstravakter et annet sted i helsevesenet, f.eks i hjemmesykepleien - hvor du også vil treffe mye psykiatri.

Det er mange yrkesgrupper som arbeider i psykiatrien. F.eks sykepleiere, ergoeterapeuter, fysioterapeuter, leger, psykologer. Du har med andre ord mange ulike muligheter for utdanningsløp.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Er veldig spennende dette, og jeg ønsker å hjelpe de som har det vanskelig i livet.

Noen som har noen speselle erfaringer? Enten de som har vært innlagt eller de som arbeider?

[AnonymBruker]

hei.

jeg er en person med mange alvorlige diagnoser og har vært psykiskt syk siden barndommen, jeg er ikke farlig og alle som kjenner meg tror jeg er normal.

jeg er snill, punktlig og lojal.

men jeg sliter mye...

jeg har vært innlagt på psykriatisk sykehus flere ganger og da alle gangene fordi jeg er farlig for meg selv.

dette er det mest alvorlige, at folk prøver eller planlegger å ta livet av seg selv.

veldig få er farlige!

men jeg fikk engang en brødkniv mot strupen av en psykotisk pasient! jeg fikk heldigvis bare et kutt og slapp med skrekken.

men de aller fleste er ikke farlige for andre en seg selv.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Er veldig spennende dette, og jeg ønsker å hjelpe de som har det vanskelig i livet.

Noen som har noen speselle erfaringer? Enten de som har vært innlagt eller de som arbeider?

Som ansatt i psykiatrien kan man være med på å gjøre livet til noen som har det vanskelig mye, mye bedre. Jeg har hatt veldig god hjelp av de som har jobbet på avdelingen jeg har vært mest innlagt på.

Hva slags spesielle erfaringer er det du mener?

[AnonymBruker]

Som ansatt i psykiatrien kan man være med på å gjøre livet til noen som har det vanskelig mye, mye bedre. Jeg har hatt veldig god hjelp av de som har jobbet på avdelingen jeg har vært mest innlagt på.

Hva slags spesielle erfaringer er det du mener?

Historier dere har opplevd.