Hva kjennetegner et trygt barn?

[AnonymBruker]

Hva vil du si er tegn på en trygg og god unge (hvis vi tar utgangspunkt i en 1-åring)?

Jeg er dagmamma for to barn, som er vidt forskjellige når det gjelder tilknytning, og har begynt å tenke litt på dette.

Den ene er nysgjerrig, har ikke problemer med at foreldrene går, leker fint stort sett hele dagen, gråter sjeldent med mindre han faller og slår seg. Blir glad for at foreldrene kommer, men blir ikke klengete, kan fortsette med leken selv om de er der.

Den andre gråter MYE. Klenger og klamrer seg fast til meg, og vil ikke slippe meg ut av syne. Leker sjeldent alene. Det går greit når foreldrene går, men blir hysterisk når de kommer tilbake og klamrer seg da fast til dem.

Første er 14 mnd, andre er 12 mnd.

Rett og slett ulik personlighet, eller forskjeller i opplevelser av tilknytning til foreldrene?

[Gjest trur eg da]

Ulik personlighet vil jeg si, jeg har tre barn og to av dem var som den nysgjerrige og den tredje var som det andre barnet du forteller om. Samme foreldre men ulik personlighet.

[Gjest O___o]

Les Kari Killén - Sveket

[Silfen]

Jeg var dagmamma for en gutt en gang som var ekstremt sart. Veldig redd for mange ting og ville helst bli båret om det var noe uvant som skjedde etc. Men han var trygg så lenge han fikk sine rammer oppfylt. Han var ikke lei seg når foreldrene gikk, men gjerne når han oppdaget at de var borte, som kunne ta lang tid. Han var aldri redd når vi var ute og lekte, men kunne f.eks. bli redd når det var sangstund (vi brukte åpen bhg en del).

Så jeg tror egentlig ikke han var utrygg i seg selv, men sart og lettskremt og trengte tid på å bli vant til nye ting. Likevel var det VELDIG uvant i forhold til mine egne barn som alle har vært temmelig uredde, gjerne litt for lite redd.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Yvonne (mod)