Hvor lenge skal foreldre ordne "playdates"?

[AnonymBruker]

Min datter på 10 år har en god venninne. Vi bor i samme nabolag og de er mye hjemme hos hverandre på fritiden, ute og leker sammen og sånt. En ting jeg finner litt merkelig er at denne venninna aldri er den som tar kontakt, det er det moren hennes som gjør. Altså, moren sender sms eller ringer til meg og spør om min datter vil finne på noe med hennes datter.

Begge jentene har egne mobiler, men det hender veldig sjelden at jenta sender sms eller ringer min datter selv. Jeg vet ikke om det er fordi hun er redd for å bli avvist eller hva, men min datter elsker å være sammen med henne og de har en utrolig god kjemi, så egentlig er det jo ingenting å være redd for... Hun kommer heller aldri og ringer på døra, alt må liksom avtales først.

Er ikke dette litt merkelig? Barn er vel litt for gamle til at foreldre må ordne "playdates" til dem når de er 10? Datteren min har jo ringt rundt til lekekamerater selv (deriblandt til denne jenta) siden hun var i 5-6 årsalderen, og alle de andre veninnene hennes tar jo også kontakt selv direkte med hverandre. Det verste er jo at vennene hennes begynner å reagere litt på dette, har hørt kommentarer som "hvorfor kan hun ikke bare ringe selv?" et par ganger.

Sånn som jeg ser det gjør denne moren datteren sin en bjørnetjeneste, og jeg lurer på om jeg bør si noe? Kanskje hinte til at bør la jenta prøve litt selv? Hva tror dere?

[Gjest Vettel]

Helt enig i at det er merkelig mora må ringe når datteren vil leke.

Vårt barn hadde det på samme måte som ditt barn, ordnet dette selv fra 5-6 års alder. Og i barnehagen ordnet de det fra de kunne prate, det var en besøksglad gjeng i den barnehagen!

[Måndagsbarn]

Jeg hadde også en "venninne", hvis mor alltid ringte min mor for å avtale. Meeen av litt andre grunner. Jenta var nok ikke så sugen på å ringe selv, men hun visste (og moren visste) at om hun eller moren spurte meg direkte ville de få nei. Jeg synes nemlig ikke noe om jenta .. hun var veldig pushy, manipulerende og alt skjedde på hennes premisser - og jeg ville ikke leke med henne om det sto om livet.

Desverre skjønte ikke moren min dette spesielt godt, så hun sa alltid ja. Jeg var like sur hver gang, men fant meg i å leke med henne i lang lang tid. Til slutt, når jeg fikk min egen telefon i 12-13årsalderen, ringte jeg jenta selv og sa ifra at jeg ikke ville leke med henne mer :o

Moren hennes hadde tydeligvis tatt opp dette med moren min ... fordi hun var så lei av at ingen ville leke med hennes lille prinsesse, og kunne IKKE skjønne hvorfor. Lol. Det var nok alle oss andre det var noe gærent med

Uansett, er jenta kanskje redd for å ringe selv av noen grunn? Om ikke er det nok helt greit å ta det opp med moren hennes på en OK måte:)

[Brukernavn]

Her hos oss kan hun gjerne ringe venninner selv dersom hun er hjemme og har lyst til å leke med noen. Er det derimot snakk om å avtale noe frem i tid (f.eks være med til noen/ha med noen hjem etter skolen en dag eller to frem i tid) pleier jeg å avtale med foreldrene. Av den enkle grunn at barna som regel ikke har full oversikt over om det passer eller ikke selv. Har aldri fundert over at det skal være en "merkelig" måte å gjøre det på...

[AnonymBruker]

Ja, når det gjelder overnatting og sånne ting er det jo greit at foreldrene snakker sammen og avtaler, det gjør vi også det. Men jeg synes det er litt spesielt at en 10-åring må gå gjennom foreldrene for å avtale å gå ut en tur med venninnene sine og finne på noe, liksom.

TS

[Gjest Gjest]

Kan det være så enkelt som at jenta rett og slett ikke liker å ringe?