Gjest Ny bruker Skrevet 12. januar 2004 #1 Skrevet 12. januar 2004 når ville dere latt barnet deres ta buss alene. Jeg snakker om en strekning hvor barnet har tatt buss mange ganger sammen med en voksen. Må vel legge inn at det er et bussbytte også.
Padmee Skrevet 12. januar 2004 #2 Skrevet 12. januar 2004 Det kommer vel litt an på hvor langt det er, og hvor vanskelig det er å bytte buss. På noen strekninger kan jo buss-sjåføren hjelpe barnet over på riktig buss, men det er ikke alltid det er mulig, tenker da på at bussene skal overholde rutetider og sånn. Hvis det ikke er så fryktelig langt, ca.1 time eller mindre, og det er enkelt å bytte buss, eventuelt buss-sjåfør kan hjelpe, ville jeg kanskje ha latt en 5-6 åring reise alene. Hvis det er lenger enn dette, eventuelt vanskelig å bytte buss/ingen som kan hjelpe, ville jeg iallefall ha ventet til barnet kunne lese, mao 7-8 år. Men alt dette forutsetter jo selvfølgelig at barnet er kjent på veien/ruten, og ikke er redd for å skulle dra alene. Dette er viktig uansett hvor gammelt barnet er.
Gjest Tex Skrevet 13. januar 2004 #3 Skrevet 13. januar 2004 Da min lillesøster gikk i fjerde tok hun og jeg bussen alene hver dag frem og tilbake til skolen. Vi måtte bytte også, av og til til t-banen. Dette var for over femten år siden, jeg innbilder meg at verden var litt tryggere da. Jeg hadde ALDRI I VERDEN sendt min tiåring alene på bussbytting, men jeg vet om flere som gjør det. Hun har fått lov til å ta bussen alene hjem fra byen en gang (tante fulgte henne inn på bussen i sentrum) og huset vårt ligger femti meter og godt synlig fra bussholdeplassen. Om en måneds tid skal hun få ta bussen alene ned til byen, men tante skal stå på endeholdeplassen og ta imot henne. Jeg syns det er viktig å lære ungene å være selvstendige. Men det er jammen ikke mye morsomt i den verdenen vi lever i i dag.
Gjest Anonymous Skrevet 13. januar 2004 #4 Skrevet 13. januar 2004 Så med andre ord.... Det er ikke urimelig av en far og foreslå at hans sønn på 11år kan ta bussen ut til han om han har lyst. Moren mener at skal gutten til faren så skal faren hente og bringe. Det er ikke noe problem og det gjør vi hver gang gutten ønsker det. Men noen ganger hadde det passet bedre om han tok bussen ut her selv. Hva mener dere :D
Gjest Tex Skrevet 13. januar 2004 #5 Skrevet 13. januar 2004 Det er noen ting man bør ta hensyn til... Syns gutten selv at det er greit? Og er det ikke bare noe han sier er greit? Skal mor og far snakke sammen i det hele tatt? Av og til kan det være greit å få gitt hverandre beskjeder.... Hvor langt er det og har gutten reist denne strekningen med buss før? Er det mulig å sende med han en mobiltelefon?
momo Skrevet 13. januar 2004 #6 Skrevet 13. januar 2004 Må bare fortelle om min egen erfaring. når jeg var 8 år gammel ble jeg satt alene på tog for å kjøre i to timer, hadde aldri kjørt tog før i det hele tatt. Jeg var livredd hele tiden, tørte heller ikke og gå på do, så det endte med at jeg tissa på meg. Tror det har mye og si at barnet har tatt buss/tog den strekningen flere ganger før. Ellers så er det jo veldig stor forskjell på barn. En 6 åring kan godt være like moden som en 8 åring og motsatt, så man må vel bare se det an i hvert tilfelle. :D :D
Ulrikke Skrevet 13. januar 2004 #7 Skrevet 13. januar 2004 Min stesønn på 8 år tar bussen fra skolen og hit til oss alene. Det er ikke langt, og innebærer ikke bytte av buss, men jeg tror det til syvende og sist kommer an på hvor trygg ungen er, hvor vant h*n er til å håndtere ting, og om man har tid til å evt. gjøre det sammen med barnet til h*n føler seg trygg. 8-åringen her synes ihvertfall det er helt i orden, og han har vokst på det - det sier moren hans også, som var skeptisk i starten. Men vi tok bussen sammen med ham flere ganger, de siste gangene gikk vi på bussen sammen, men satt i hver vår ende av bussen, sånn at han fikk litt følelsen av å være "alene". For noen 7-åringer vil dette være helt ok, mens andre ikke føler seg klare for det før de er 10-12... Det kommer an på barnet, forberedelser, hvor man bor osv...
Ann Forup Skrevet 16. januar 2004 #8 Skrevet 16. januar 2004 ja man ser jo forskelligt på tingene da jeg var lille gik jeg på privat skole som lå over en times væk fra hvor jeg boede jeg skulle først med en bus så med tog og så med en nybus for mig var det aldrig noget problem, men min søster var så overbeskyttet at hun kunne ikke tage 3 busstoppesteder før hun var i 4 klasse men det var jo min mor's egen skyld så det avhænger jo nok av hvor flik man er vores gutt var 6 da han tog busse ned til arbejdet og måtte bytte på stationen så stod jeg ved stoppestedet og tog imod ham men vi har også lært ham at være selvstændig ret hurtig...
Polly Ester Skrevet 17. januar 2004 #9 Skrevet 17. januar 2004 Min 7-åring tok bussen alene for første gang på fredag - strekningen var på ca 8 mil, og han hadde kjørt buss to ganger før sammen med storebroren sin. Ellers har vi kjørt den samme strekningen maaaange ganger med bil. På torsdag, da vi var enige om at han skulle ta buss alene, kom han bort til meg og sa at han gledet seg. Jeg fulgte han på bussen, han satte seg bak sjåføren som sa han skulle passe litt på og jeg sa at noen ville vente på han på holdeplassen han skulle av (forøvrig siste holdeplass). Dette gikk kjempefint. Jeg skal hente han i morgen, men på sikt kommer vi til å gjøre det slik at han også tar bussen hjem igjen. Det gikk kjempefint, men jeg hadde ikke sendt han på bussen for et par mnd siden da han ble på gråten når jeg nevnte det. Men nå var han klar selv. Og det var det som var hele tingen her, hadde han ikke vært klar selv ville jeg utsatt det, men fortsatt å prate om det til han var klar selv.
Gjest Tex Skrevet 19. januar 2004 #10 Skrevet 19. januar 2004 Jeg ville ikke sendt så små barn alene på en slik strekning. Hva hvis det skulle skje noe? Hva hvis det ble en ulykke og sjåføren ble skadet, hvem skulle ta seg av barnet ditt?
Polly Ester Skrevet 19. januar 2004 #11 Skrevet 19. januar 2004 Hva hvis det ble en ulykke og sjåføren ble skadet, hvem skulle ta seg av barnet ditt? Det går som regel bra, men jeg ble litt betenkt når jeg leste det der... En ulykke kunne selvfølgelig skjedd hvor som helst, hva hvis jeg hadde kjørt han og det hadde skjedd en ulykke og jeg ble skadet, hvem skulle ta seg av barnet mitt da? Ulykker kan skje hvorsomhelst, og det er alltid noen i nærheten som kan gi beskjed. Jeg er ikke spesielt redd for at det skal skje ulykker, jeg kommer til å fortsette å sende han på bussen den veien, siden det gikk så fint sist og han følte seg så stolt og stor når han kom fram. Jeg tenker alltid på at det kan skje noe. Det kan tilogmed skje at han blir påkjørt på vei til skolen... Men jeg holder han ikke tilbake for det, jeg syns han er gammel nok til å ta bussen alene...
*Kaisa* Skrevet 19. januar 2004 #12 Skrevet 19. januar 2004 Mine to tok bussen alene her om dagen, den ene er 11 og den andre er 7. Det gikk kjempefint. Sa ifra til sjøføren at de skulle reise alene og spurte om han kunne holde ett lite øye i tilfelle... Bussturen var på 12 mil og når de kom fram stod pappa`n deres og ventet!! Må innrømme at jeg hadde litt vondt i magen, men det gikk knirkefritt!!
Polly Ester Skrevet 19. januar 2004 #13 Skrevet 19. januar 2004 :D Det går som regel bra, og så vokser ungene på det så lenge de ikke er redde i utgangspunktet, tror jeg...
Iset Skrevet 19. januar 2004 #14 Skrevet 19. januar 2004 det er jo veldig forskjell på unger da, og modenhet. jeg tok selv bussen til byen og tilbake da jeg var 6 år, for jeg gikk til tannlegen der ofte (kjeveortoped), så begynte jeg på musikkskolen da jeg var 7-8 år og måtte ta bussen enda lengre + bytte buss. det gikk helt greit faktisk. men ikke alle tør, og ja verden er farligere idag enn på 80-tallet. desverre.
*Kaisa* Skrevet 19. januar 2004 #15 Skrevet 19. januar 2004 :D Det går som regel bra' date=' og så vokser ungene på det så lenge de ikke er redde i utgangspunktet, tror jeg...[/quote'] Yes! Det er veldig viktig og gi dem både tillitten og ansvaret
la Flaca Skrevet 19. januar 2004 #16 Skrevet 19. januar 2004 Ideelt sett ville jeg helst ikke sendt 6-8/9 åringer med bussen. Og vet at da jeg selv var på den alderen hadde det vært en særdeles traumatisk opplevelse. Men så tilbringte jeg også hele oppveksten under mammas beskyttende vinge, helt til ungdomsskolealder. Nå er jeg og mannen i en situasjon der hans datter på 6 har bodd 25 mil borte de 5 siste årene. Mamman har kjørt datteren til oss èn gang, nemlig da hun likevel skulle på IKEA her i byen. Det sier seg selv at kjøringen blir uholdbar nå som jentungen begynner på skolen til høsten, og bare kan tilbringe fredag til søndag ettermiddag hos oss annenhver helg. Da ser vi oss nødt til å sende henne alene med bussen. Men det hadde ikke vært et alternativ dersom hun ikke var sånn en tøff og utadvendt liten personlighet! Og jeg syns ikke det er særlig stas.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå