Ny kattesøster for hannkatten vår?

[Dolce]

Vi hadde 2 årsgamle vakre katter (gutt og jente) som har vært sammen siden de ble født. De likte å sove tett sammen, og var alltid sammen - ute og inne.

Men jentepusen ble drept av en bil for 3 uker siden :-(

Nå er jeg litt usikker på om vi skal anskaffe ny kattejente. Vi merker at guttepusen savner søsteren sin, og han leter fremdeles etter henne. Han er også mer kosete og engstelig (når han er ute, kommer han til vinduet mange ganger for dagen bare for å sjekke at vi er der, virker det som). Det er andre katter i nabolaget også, og han er blitt mer "venn" med dem etter at søsteren ble drept.

Min samboer mener at vi må finne ny pusejente, slik at guttepusen får ny "søster". Og slipper å sove alene. Men det er jo ikke sikkert at han vil "akseptere" en ny pusejente dersom vi finner en ny katt? Det blir jo ikke det samme? De var jo søsken og har aldri vært fra hverandre.

Tips og råd? På forhånd takk :-)

[Aurora M.]

Det ligger ikke i kattens egentlige natur det å bli "venner" med andre katter. Det er noe som skjer unntaksvis fordi omstendighetene krever det av dem (f.eks knyttet til jakt).

Innekatter bør være to fordi de da får utløp for instinktene gjennom lek og samvær med hverandre.

Utekatter som har vokst opp sammen kan være gode venner, men ofte opplever man at de søker mer hver til sitt ettersom de blir voksne (selvsagt med unntak).

Det er absolutt ikke noe must at de er to når den får være ute. Skal dere ha en katt til nå, må dere være forbedredt på at det blir som å starte helt på nytt. De aller fleste som introduserer en ny katt for den gamle, opplever en vanskelig periode med "maktkamp", og det er slett ikke gitt at de blir venner til slutt! I de fleste tilfeller godtar de hverandre etterhvert, men ikke mer enn det. Slik blir "gangen i det" også for deres katt nå.

Så om dere tenker på å skaffe en ny katt, må det være fordi dere ønsker en katt til, og ikke fordi "gamlepus" trenger en venn. Han savner nok sin søster ja, men det er noe helt annet enn en hvilken som helst katt.

[AnonymBruker]

Det ligger ikke i kattens egentlige natur det å bli "venner" med andre katter. Det er noe som skjer unntaksvis fordi omstendighetene krever det av dem (f.eks knyttet til jakt).

Det er ikke helt sant, katter har mange flokkmekanismer og er sosiale med hverandre, og selv om de fungerer godt alene vil de ofte velge å leve i flokk, dersom de kan.

Min erfaring med egne katter er at dersom de har vært alene siden de ble leveringsklare vil de ofte være skeptiske til andre katter hele livet, mens katter som har levd sammen med andre voksne katter vil søke seg til selskap i langt større grad.

Jeg har nå bare katter som har hatt flokk hele livet, og hvis jeg skulle sitte igjen med bare en av dem ville jeg vurdert sterkt å skaffe meg en til, som selskap til den.

Katten din er såpass ung at den nok vil akseptere en ny katt ganske raskt, og det kan bli lenge for den å leve 15 år alene, når den er vant til firbeint selskap. Men dere må selvsagt ha lyst og tid til en ny katt, både fordi det krever litt ekstra i starten, og fordi det kan hende at de aldri blir bestiser, som han var med søsteren.

[Gjest Lille-pus]

Nåja..... katten er en ensom jeger av natur.

Flokkmentalitet og flokkadferd er ikke del av tamkattens natur.

Unntaksvis forkommer det, som Aurora sier, i jaktsituasjoner.

Unntaket kan enkelt demonstreres ved mine egne tre som kan samarbeide om å fange laser-prikken ved å omringe den slik at de stiller seg opp med nærmest nøyaktig 60 grader mellom hver av dem.

Slik omringer de byttet, og skulle byttet ha vært noe annet enn en laser-prikk ville byttet hatt minimal mulighet til å unnslippe.

Det er helt riktig at med en ny liten pus i huset så vil det bli en maktoppgang mellom de to.

Endret 7. mars 2012 av Lille-pus

[Dolce]

Takk for svar :-)

Hvis vi bestemmer oss for ny katt, blir det ikke først og fremst for vår egen del. Men for guttepusen.

Han er utpreget sosial i forhold til andre katter. Søsteren fikk et kull unger tidlig i høst, og han elsket å kose med og sove med kattungene. Vi var livred for å slippe ham inn til kattungene, siden han er hannkatt og kanskje ikke skjønte hva som hadde skjedd. Men han var utrolig flink og kjælen "reserve-pappa" for kattungene.

Men jeg er jo litt engstelig for at han ikke vil akseptere en ny venninne likevel. Eller at den nye katten ikke vil akseptere ham.

Uff, vanskelig dette.

Mulig at det beste er å finne en kattunge? Selv om jeg nok foretrekker en voksen katt, ca. på hans alder. Men det er jo ikke jeg som trenger en venninne....

[Gjest Lille-pus]

Egentlig fryktelig vanskelig å forutsi hvordan en slik situasjon vil kunne gå...

Min sorte gentleman fungerte som 'barnevakt' for Frøken Fryd, men hun var bare 7 små uker da hun kom i hus til meg (og 'gutta').

Men, ikke anskaff en kattunge til ham som er alene nå, - vær så snill.

Skaff en kattunge dersom, og fordi, dere savner henne som nå er borte og ønsker å gi en annen katt et hjem, sammen med ham som er tilbake.

Husk at en fremmed kattunge vil aldri kunne bli henne som er borte. Hverken for ham eller for dere, og maktkampen vil dermed være et uunngåelig scenario som både vil og må komme når den nye katten oppnår en viss alder (ca. 5 - 6 mnd).

Kastrert før kjønnsmoden alder spiller absolutt ingen rolle i den sammenhengen.

[Dolce]

Det er det jeg tror også. Så jeg heller vel mer og mer til at vi ikke anskaffer ny kattevenninne nå. Men min samboer er fremdeles veldig oppsatt på å finne ny pusejente, og sitter nesten dagen lang på internett for å finne en som passer. Han sørger vel også mer enn det jeg gjør, han så henne bli overkjørt og det var han som fjernet henne fra veien og begravde henne. Jeg sørger også, men på en annen måte. Jeg åpner mappen på PC'en min der vi har masse fine bilder av henne, og gråter litt. Han orker ikke å se bilder - foreløpig. Og du har så rett i at en ny katt aldri blir som den vi mistet. Hun var så utrolig vakker og spesiell :-( Har sett minst 200 katter som er annonsert på internett nå de siste ukene, og ingen - absolutt ingen - er i nærheten av vakre, vakre pusen som ble overkjørt.

Nå er det jo også varmere i været, og guttepusen vår er mer og mer ute for hver dag. Så da blir jo kanskje ikke savnet etter å ligge tett inntil søsterpusen så stort?

Han har også 3 kattevenner i nabolaget.

Og så er det spørsmålet om vi evt. skulle finne en som ligner på henne, eller en som har helt annerledes utseende/farger. Vi får vel fortsette diskusjonen i heimen litt til, og etterhvert bli enige om hva vi gjør.....

[Gjest Lille-pus]

Din sambo savner henne nok kanskje mer enn hankatten gjør....

Av personlige erfaringer vil jeg be deg spørre ham om han leter etter henne blant de mange, mange små han har funnet på nettet.

Han vil aldri finne henne Han kan finne en kropp og en pels som nærmest er prikk-lik, men han finner ikke henne

Det tok meg 2 (to) år før jeg var klar for en ravnsvart katt igjen, - selv om det eneste jeg ønsket meg var å bli elsket av ham som ikke lenger var, - og det eneste jeg lette etter var en ravnsvart hankatt som var ham.

Din kjære trenger å få sørge en liten periode nå tror jeg, - før han på nytt blir klar for å gi en katt et godt hjem. Og da kan han kanskje, kanskje komme til å møte min egen situasjon... hvor man ikke i første omgang tør å ta imot en liten sjel som likner veldig på den som ikke lenger er der.... og en annen pjuskete sjel (min funksjonshemmede venn) får tid til å finne deg

Når det var gjort kunne i alle fall jeg (ett år etter) slippe savnet etter en ravnsvart venn løs, og hente min sorte gentleman (som jeg ikke turde ta med året før, - fordi han liknet og dermed ikke ville blitt verdsatt som den han var, men risikert å stadig bli sammenliknet )

Hardt. Vondt.

Men med en god ende

[Dolce]

(som jeg ikke turde ta med året før, - fordi han liknet og dermed ikke ville blitt verdsatt som den han var, men risikert å stadig bli sammenliknet )

Takk, viktige ord dette!

Min samboer fant nå (for 5 minutter siden) en katt som ligner veldig på den vi mistet. Men jeg sa nei. Orker ikke. Og det er ikke riktig overfor katten heller - som du så fint sier. Verdens vakreste pusejente er død. Og forblir død. Ingen kan erstatte henne.

Håper nå at det aktive utelivet fremover vil gjøre savnet av søsterpusen mindre for guttepusen. Så får vi vel heller vurdere ny katt når høst/vinter kommer med mer "inneliv".