Sinna sønn

[Gjest Mamma]

Min sønn på 10 år går ikke overens med min mann i det hele tatt lenger. Det har bare blitt verre og verre de siste årene.

For 6 år siden døde mine barns far og året etter fant jeg ny mann.

Barna kaller han pappa og alt gikk fint de første årene, men de siste 2 år ca har min sønn blitt skikkelig "bedriten", han er frekk, kaller min mann for jævel, satan og andre stygge ting, og at han er verdens strengeste pappa og at han ikke får lov til noen ting. Tramper hardt i gulvet og smeller igjen dører. Han har et forferdelig temperament. Min datter som er yngre kan også være vanskelig, men absolutt ikke på samme måte.

Min sønn sier at han hater pappa og søsteren sin og alt ville vært fint om de hadde vært borte.Han hakker på henne med en gang hvis han får mulighet. Han gjør narr av henne hvis hun gjør noe feil. Han er veldig opptatt av at hun ikke skal få noe mer enn han, han har oversikt over hvem som har fått hva og får hun noe han ikke får så blir det BRÅK. da lager han et helvete, det kan være så lite som at hun fikk lov til å sitte foran i bilen en gang mer enn han. Han har også en eldre stesøster på 17 år og 2 mindre søsken på 3 og 4 år. Hvis hun eldste får lov til noe han ikke får lov til så blir han rasende, han skjønner tydeligvis ikke at en 17 åring får lov til andre ting enn en 10-åring. Eller han SKJØNNER, men han gjør seg sta og vrang, akkurat som om han VIL ha bråk og kjeft.

Hva skal jeg gjøre her da? noen gode råd for å få sønnen min snill igjen?

[AnonymBruker]

Har han noen diagnose? Jeg hadde slått kraftig ned på det, men samtidig "belønnet" han når han oppfører seg.

[Gjest Mamma]

Har han noen diagnose? Jeg hadde slått kraftig ned på det, men samtidig "belønnet" han når han oppfører seg.

Nei, han har ingen diagnose, det er bare her hjemme han er "slem", på skolen er han et prakteksemplar og gjør aldri noe vondt mot noen.

Han er ikke så ille når det er JEG som snakker til han, men når mannen min gjør det så eksploderer han før han i det hele tatt får snakket ferdig.

Han påstår at han har verdens verste familie og at alle andre har mye snillere foreldre enn han. Men jeg vil ikke påstå at vi er så ille, vi er en ganske normal familie for normale regler og grenser

[ainna]

Har han noen diagnose? Jeg hadde slått kraftig ned på det, men samtidig "belønnet" han når han oppfører seg.

Glem denne typiske tankegangen.

Det er vel helt normalt å ha faser av eksistensiell refleksjon, og i den alderen er det vanlig å teste ut hva man kan gjøre. han trenger vel å få litt veiledning på hvordan han hånterer følelsene sine.

Jeg har en 10 åring, og kjenner meg veldig igjen. Hadde mitt barn hatt en pappa som ikke var biologisk pappa så hadde vi nok hatt det nøyaktig slik. Vi har utfordringene på andre felt, og har veninner med like utfordringer med 10 åringene sine.

Anbefaler virkelig at dere kontakter familierådgivnigskontoret! De kan hjelpe relasjonene på riktig spor.

[Gjest Awzm me]

Straff sønnen din, send han til fosterhjem, internatskole, eller i det minste psykolog!!

[AnonymBruker]

For meg kan dette høres ut som sjalusi, som igjen fører til trass og sinne. Kanskje han føler seg oversett? Kanskje han tester ut grenser?

Det er ikke alltid lett å være den eldste i en "flokk" på fire. (17 åringen er så mye større, så jeg teller ikke med h*n) Små barn trenger mye oppmerksomhet og det som ofte blir gjort feil da er: at den største har blitt så "stor" og trenger ikke like mye oppmerksomhet som de små lengre. En på ti er fremdeles liten, men hos dere er han jo "stor".

Mitt råd til deg er at du gir han alenetid bare med deg. Bor dere i en by med gangavstand til sentrum, så ta med deg gutten din og gjør noe du vet han blir glad for. Ofte lurt å gå sammen, for da blir det lettere å prate også. Må dere bruke bil, så la han sitte foran på turen fram og tilbake, noe som er viktig for han.

Da får han stå i sentrum for din oppmerksomhet noen timer og vil føle seg veldig verdifull. I løpet av disse timene, så prøv forsiktig å ta opp det du ikke liker med oppførselen hans, men gjør det veldig varsomt. Ofte er det lite som skal til for å gjøre barn trygge på at de er elsket og er verdifulle.

Hilsen en mormor.

[Gjest frøken am]

Skjønner du ikke at det er hans reaksjon på hans egentlige fars død?

[Mayami]

Skjønner du ikke at det er hans reaksjon på hans egentlige fars død?

Det var min første tanke også da jeg leste dette. Selv om det er "lenge" siden, var gutten da bare fire år. Nå som han har blitt eldre begynner han nok å reflektere mer rundt dødsfallet, og jeg vil tro sinne mot ny far er en naturlig reaksjon. Han trenger nok noen å snakke med. Kanskje dere kan høre med helsesøster om det kan være en mulighet for henvisning til BUP? Dersom han ikke får hjelp til tankene og følelsene sine kan det ta lang tid før han kan bli "harmonisk" igjen, særlig nå som han er på vei inn i tenårene og pubertet, en alder hvor alt er vanskelig for alle.

Lykke til!

[Allimac]

Hei.

Jeg er ikke forelder selv, men har som lærer opplevd en del barn som oppfører seg bra på skolen, men som oppfører seg slik du beskriver, hjemme.

Selvfølgelig også motsatt osv.

Jeg råder dere til å ta det opp med ham på en ordentlig og rolig måte når han er rolig, deretter gjennom helsesøster, da kan dere f.eks si at fordi han oppfører seg slik og slik, og dere er redd og bekymret, så er det lurt å snakke med helsesøster.

Det som har fungert mest med elever i klassene mine, er et belønningssystem, med f.eks at han skal oppføre seg fint hele ettermiddagen og Kvelden, og Kan dere sammen alle tre (foreldre og barnet ) på slutten av dagen, om det er smil, rett-over-strek eller surt. Samle f.eks ti smil, og da skal slik jeg tenker, bør hele familien finne på noe hyggelig sammen, f.eks at barnet velger mellom to akt.

Jeg mener alle bør være med pga at de andre oppfører jo seg allerede bra...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

jeg skal innrømme at jeg kanskje kjenner meg igjen litt i sønnen din. Ikke noe jeg er stolt over i dag, men sånn var det nå. Om det er det samme mef sønnen din som for meg var det rett og slett behov for å bli sett litt mer. Jeg hadde kun en søster, men for meg følte jeg stor konkurranse.. endte opp med at hun alltid var den snille og jeg den lille rampen, villstyringen, den som aldri gjorde noe rett... om det var sant eller ikke kan vel diskuteres, og det gjør dey fortsatt i min familie.

Det kan ikke være lett for din familie, men jeg foreslår å snakke med ham, finn ut hva det EGENTLIG er som plager ham. Kanskje han bare trenger å bli litt oppmerksomhet? Belønn ham for god oppførsel, irettesett ham på dårlig, men ikke bare kjeft. Da kommer dere nok ikke noen vei. Hva med å lage en spesiell dag med hvert av barna? Alle trenger litt tid hvor kun de blir sett og hørt... lykke til!

[kvinne1992]

Tror det har noe å gjøre med at pappaen er død, kansje han føler stepappa har tatt plassen hans...prøv å snakk med han og spør om han savner pappa og at stepappa ikke tar plassen han og sånn. så klart er han jo en farsfigur men du skjønner sikkert hva jeg mener. kansje det hadde vært lurt at han og stepappa eks gikk en tur på graven slik at han fikk se at han også brydde seg om at pappaen han var død. Dere kan jo også henge opp bilde av han, tror det hadde vært fint. Har egentlig ikke så mye peilig, har ikke barn selv :gjeiper:

[AnonymBruker]

Skjønner du ikke at det er hans reaksjon på hans egentlige fars død?

Hør hør

[Gjest -Nin-]

Straff sønnen din, send han til fosterhjem, internatskole, eller i det minste psykolog!!

Seriøst, du kan ikke mene det?? Selv om han er vrang og gjør det han gjør , så skal man bare ikke sende ungen sin bort på fosterhjem...Man kan ikke bare sende barna vekk for at det ikke er like greit hele tiden.. Jeg vet hvordan det er , jeg var sånn på den alderen selv, kasta skolebøker , skreik osv.. Men jeg fikk straff f.eks husarrest, måtte gjøre noe hvis jeg var sånn...Jeg har blitt mye bedre nå .. kan hende miljøet ikke er så bra rundt han eller at det påvirker han mer og mer at han ikke er biologisk pappa ..kjenner meg igjen der

[Pria]

Hør hør

Jeg også reagerte på at ingen så ut til å nevne dette i de første innleggene. Jeg synes du skal ta med sønnen din til fastlegen hans og derfra få henvisning til barnepsykolog for han har det åpenbart ikke bra og hvis ingenting tilsier noe annet vil jeg tro (uten at jeg vet det sikkert) at hans utbrudd kan skyldes farens død og at du allerede året etter drar en ny mann inn i huset.

Endret 8. mars 2012 av Pria

[Gjest Nin]

Jeg også reagerte på at ingen så ut til å nevne dette i de første innleggene. Jeg synes du skal ta med sønnen din til fastlegen hans og derfra få henvisning til barnepsykolog for han har det åpenbart ikke bra og hvis ingenting tilsier noe annet vil jeg tro (uten at jeg vet det sikkert) at hans utbrudd kan skyldes farens død og at du allerede året etter drar en ny mann inn i huset.

Han blir eldre og forstår mer , og det går vell mer og mer inn på han at faren hans er borte og at du har fått en ny mann , selv om det er en stund siden så blir han eldre og forstår mer, og reagerer på en annen måte og takler sitvasjonen på hans måte

[Gjest mann]

synes det er direkte slemt sagt at: "du allerede året etter drar en ny mann inn i huset"

anklager du moren for å ha funnet seg en ny for tidlig?

Denne gutten var tydeligvis bare 4 år da faren døde og husker han vel knapt og har levd over halve livet med en ny pappa(som han tydeligvis kaller pappa også). Tror rett og slett han bare trenger litt oppmerksomhet i familien, kanskje han føler seg oversett, er vel overdrevet å dra inn psykologer

[Gjest frøken am]

synes det er direkte slemt sagt at: "du allerede året etter drar en ny mann inn i huset"

anklager du moren for å ha funnet seg en ny for tidlig?

Denne gutten var tydeligvis bare 4 år da faren døde og husker han vel knapt og har levd over halve livet med en ny pappa(som han tydeligvis kaller pappa også). Tror rett og slett han bare trenger litt oppmerksomhet i familien, kanskje han føler seg oversett, er vel overdrevet å dra inn psykologer

Jeg håper ikke du har barn da du KRAFTIG undervurderer dem...

[Gjest hermine]

Uff, stakkars gutt. Fikk vondt i meg av å lese dette.

Barnets far døde for 6 år siden og du har allerede et barn med ny mann som er rukket bli 4 år. Gutten har hatt store omveltninger i livet sitt på svært kort tid, du fikk jo enda et barn året etter 4-åringen.

Vil bare også ha sagt at det betyr ikke at jeg mener du har gjort noe feil på den måten men jeg mener at det kan ha vært feil for gutten. Reaksjoner på situasjoner oppstår veldig ofte ikke i øyeblikket men på et senere tidspunkt.

Jeg har også barn og mine barn husker jo fra de var 4 år. Gjennom bilder og andre minner holdes f.eks ferieminner fra den alderen "ved like" så du som over her sier at gutten neppe husker så mye tar grundig feil. Gutten har bodd med pappaen sin til han var 4 år så såklart har han et forhold til han.

TS: prater dere om pappaen? Har dere bilder av han fremme?

Hva med å lage et album til gutten med minner fra de 4 første år?

Det KAN hende at gutten ikke er komfortabel lengre med å kalle samboeren din pappa.Kanskje begynte han kalle han pappa når dere fikk felles barn og han hørte dem kalle han det? Nå er han blitt eldre og kan angre. Det KAN hende at han syns samboeren din har tatt faren sin plass og at han har dårlig samvittighet. Det kan hende han har behov for snakke om faren. Og om dere snakker mye i dine øyne kan gutten ha en annen oppfatning av "mye".

Har han kontakt med faren sin familie? Tenker at dette kan være godt for han.

Uten å kjenne til dere er JEG ihverfall sikker på at farens bortgang og din sønns følelser knyttet til dette er noe av problemet.

[Gjest gjest]

STAKKARS GUTT.

Har du aldri tenkt at det er en reaskjon på farens død?

"bedriten, slem" osv. Virkelig fine ord på sønnen din som ser ut til å slite mye.

Og nei, dere er ikke en normal famile. Barna dine opplever at faren dør, og du svarer med å få en ny mann i huset nesten umiddelbart samt en stesøster. Deretter pøser du på med 2 nye barn i rekordfart. Har barna sett at du har sørget i det hele tatt??

[Gjest gjest]

Jeg anbefaler familierådgivnigskontoret. Håper dere tar turen dit. Dette angår flere enn bare gutten....