Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei. Har et stooort problen som jeg lurte på om noen av dere kunne hjelpe meg med eller kanskje noen tips?

:cry:

Jeg har etter lenge tenking på hvorfor forholdet til meg og min mann har blitt slik det har blitt. Vi har bestandig hatt ganske dårlig kommunikasjon, og han er ikke vant til å prate om følelser.

Det siste året har jeg fått mindre og mindre lyst på sex og nylig måtte jeg innrømme ovenfor meg selv at jeg ikke vet om jeg elsker han lenger.

Da jeg fortalte dette til han ble han først veldig sint, :evil: før han bare ble trist. Han sa han ville gjøre alt for å få meg til å elske han igjen hvis jeg vill prøve å få forholdet til å fungere igjen. Noe jeg har lyst til å prøve siden vi har ei jente på 8. år( vært ihop og kjent hverandre i snart 10 år.) Jeg sa at for det første måtte han slutte å prate om sex stort sett hele tiden, så måtte han gi meg litt tid og gi meg sjansen til å ta initiativet til kos selv. Det var helt ok sa han.

Eter dette har han snakket mere om sex og hvor lyst han har på meg om mulig enda mere. Hans måte å gi meg tid til å kjenne etter på følelsene mine betyr og gå rundt og skal ha kos og kyss og kjertegn hvert 2. min.

Han er veldig flink til å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke har lyst på sex, så i går gav jeg nesten etter. (heldigvis avbrutt av vår datter.)

HVA SKAL JEG GJØRE?

tror jeg flytter inn på gjesterommet i kveld. Kanskje han lar meg være i fred?

Begynner å bli desperat og tror nok st jeg egentlig ser på han som en venn.

Skilsmisse er nok en realitet, men har ikke lyst til å flytte før til sommeren da dattera vår har sommerferie fordi: Vi bor nå på sørlandet. Skal vi flytte fra hverandre vil jeg flytte til østlandet fordi jeg har lyst til å bo nærme familien min igjen.( har ingen her nede) Dessuten hadde jeg sikkert flyttet uansett for å gå på skole.

Hva nå??

:o Noen råd. er litt fortvilet siden vi ikke klarer å snakke ordentlig sammen. (Jeg takler ikke hyling og kjempe temperament pga tidligere voldelige forloveder.)

Alle tips tas imot med takk. :D

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Hva med og snakke med en 3 person? SAmlivs rådgiver?

Skrevet

Prøv å ta kontakt med familievernkontoret i kommunen din. De har lang erfaring med sånne situasjoner og kan sikkert hjelpe deg.

Skrevet

:o

Takker for tips.

Har tenkt tanken. Problemet blir å få med mannen. Han ville ikke da jeg foreslo det i fjor. Skjønner ikke hvorfor, vi kjenner noen som har prøvd med ok resultat(les begge veier).

Vi må vel til megling uansett hvis det blir skilsmisse? Vi har jo ei jente på 8 år.

Ellers står jeg opp etter øra i skolearbeid( studiekompetanse). Skal ha examen i morgen(tirsdag) og neste tirsdag + lekser og forelesninger i 4 andre fag! :-? Kan ikke huske sist jeg gikk på skolen. CA 11 år.

Det gjør jo ikke saken bedre, slitsomt men litt gøy. Har angst for muntlig, men jeg overlever vel. HE HE. :hoho:

Men ellers har jeg det bra, tror jeg.(trøtt fnis) :ler:

Nå får jeg heller lese litt til før jeg legger meg.

Ønsk meg lykketil på examen da.

Livet blir ikke bedre enn man gjør det til selv, eller hva? 8)

Skrevet

Hei. Håper eksamenen gikk bra i dag.

Jeg er enig med de andre, søk hjelp. Familievernkontoret er bra.

Du skrev i hovedinnlegget at han sa han ville gjøre alt for å få deg til å elske ham igjen. Er ikke dette måten å bevise det på, selv om han ikke har lyst?

Spesielt siden dere har problemer med kommunikasjonen, vil nok en utenforstående være til stor hjelp. Mange menn liker ikke å snakke om følelser, men noen ganger er de rett og slett nødt!

Gjest Anonymous
Skrevet

Kan ikke ha noe med skolearbeidet å gjøre da?

At du er sliten?

Skrevet

:D

Hei

Fikk 6 på examen så den er jeg veldig fornøyd med! :hoho:

For å svare deg som spør om det kan ha noe med skolen å gjøre. Hadde det bare vært så enkelt, Kunne jeg jo bare slutte, og gjøre det enda vanskligere for meg å få jobb. Bor på en veldig liten plass og mannen vil ikke at jeg skal pendle hverken hver dag eller på uke basis.

nei probleme begynte for snart 5 år siden, så det er nok ikke skolen for der har jeg kun gått i 6.mnd to kvelder i uka.

Vi har opplevd mye vondt i forhold til familien. miste barn, niese som omkom i brann, miste hus og myyyyyyyyye mere. Problemet er vel egentlig at vi har taklet disse sorgene på hver vår måte og utviklet oss totalt forskjellig etter dette.

Begynner jo å bli klar over att det bare er "venne" følelser igjen og hva gjør man med det?

Skrevet

Jeg tror at dere trenger hjelp til å bearbeide sorger og til å komunisere.

Enten det blir samlivsbrudd eller ikke er det veldig viktig å få pratet igjennom tingene.

En familieterapeut kan hjelpe dere med å sette ord på følelser, noe som kan være givende for deg, som kanskje er litt konfliktsky p.g.a. tidligere kjæreste og for mannen din som kanskje ikke kan prate om følelser. Samtaler er viktige!

Eksen eg jeg brukte familievernkontoret - først til å prøve å berge ett forhold (som jeg egentlig ville ha slutt på) og deretter til å skilles på en ok måte.

Lykke til!

Hilsen Trille

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...