Gjest blackbird Skrevet 5. mars 2012 #1 Skrevet 5. mars 2012 (endret) . Endret 16. oktober 2013 av blackbird
Gjest Marregutt Skrevet 5. mars 2012 #2 Skrevet 5. mars 2012 Det er jo bra musikk, ingen tvil om det. Det er kunst. Spørsmålet er om det passer til alle sin smak?
Vulpes Skrevet 5. mars 2012 #3 Skrevet 5. mars 2012 Nydelig. Har alltid vært glad i Beethoven, vokst opp med en far som elsker klassisk musikk og opera. Husker han leste en biografi om Beethoven da vi var små, jeg var vel kanskje bare 6-7 år, men husker likevel en del. Fengslende historie
Pawn Hearts Skrevet 6. mars 2012 #4 Skrevet 6. mars 2012 Ingen musikk passer alle, men Beethoven passer iallfall meg. Her er et stykke som deler fansen i to, en 16 minutter lang fuge som nærmest er modernistisk i sitt uttrykk:
Vulpes Skrevet 6. mars 2012 #5 Skrevet 6. mars 2012 (endret) Ingen musikk passer alle, men Beethoven passer iallfall meg. Her er et stykke som deler fansen i to, en 16 minutter lang fuge som nærmest er modernistisk i sitt uttrykk: Jeg synes stykket var stilig, men ikke noe jeg orker å høre mye på, ettersom det blir litt slitsomt for ørene i lengden. Endret 6. mars 2012 av Tonje!
Gjest Herr Drue Skrevet 6. mars 2012 #6 Skrevet 6. mars 2012 Ingen musikk passer alle, men Beethoven passer iallfall meg. Her er et stykke som deler fansen i to, en 16 minutter lang fuge som nærmest er modernistisk i sitt uttrykk: Modernistisk uttrykk er å ta VELDIG i. Den er på ingen måter det, egentlig. Relativt stræit. Ja, han var banebrytende sett i lys av sin samtid, men han satte mer standarden for romantikkens utvikling (både Wagner/Liszt-siden og Brahms-siden), som igjen førte til bruddet med modernismen. (Skjønner forresten at du ikke prøver å si at den ER modernistisk.) Jeg er forøvrig ingen stor Beethoven-fan. Jeg synes det blir tema-ronking (utvikling innen store former, etc.). Hvis vi først snakker om strykekvartett og brudd, så vil jeg trekke fram vår egen Griegs strykekvartett i G-moll, som på sett og vis bryter med noen rammer innen kammermusikk. http://www.youtube.com/watch?v=QIHwf4PArkA
Pawn Hearts Skrevet 6. mars 2012 #7 Skrevet 6. mars 2012 (endret) Som du ganske riktig påpeker, sier jeg ikke at det er modernistisk. Men Große Fuge, med alle sine dissonanser, sin komplekse kontrapunktikk og utstrakte bruk av synkoper, ble nærmest møtt med avsky i sin samtid (og på den tiden var Beethoven hyllet som sin tids største komponist). Det var ikke dette verket som inspirerte romantikerne. Mange år senere uttalte Stravisnskij at "[it is] an absolutely contemporary piece of music that will be contemporary forever." Jeg har ikke hørt Griegs G-mollkvartett på mange år (og har ikke tid til å høre klippet du postet nå), men så vidt jeg husker utmerker den seg blant annet ved at han ikke gidder å modulere, men hopper rett fra en toneart til en annen. Jeg er ikke helt sikker på om det skyldtes at han var genial eller klønete, men jeg husker at jeg syntes det funket bra, så vi går for det første alternativet. (Her skulle det vært en smiley, men uttrykksikonene til KG er temmelig merkelige.) Når man snakker om nyskapning innenfor kammermusikk, er det vanskelig å komme utenom Schönbergs Verklärte Nacht (som riktignok er en strykesekstett). Det er for så vidt et senromantisk verk, men det peker tydelig fram mot modernismen. Endret 6. mars 2012 av Pawn Hearts
-Ishtar- Skrevet 6. mars 2012 #8 Skrevet 6. mars 2012 (endret) Bach cello suite No. 1 in G major Schubert - Der Tod und die Mädchen (spesielt denne delen:) Endret 6. mars 2012 av Rebellina
Gjest Herr Drue Skrevet 6. mars 2012 #9 Skrevet 6. mars 2012 Spennende diskusjon Nå er jo ikke hverken kompleks kontrapunktikk eller synkoper noe som er typisk for modernisme, så jeg skjønner ikke helt sammenhengen. Når det gjelder dissonansene er det jo nettopp dét som er typisk ikke-modernistisk - dissonansene oppløses i en tydelig funksjonsharmonisk kontekst. Jeg ville tatt Stravinkys utsagn med en lite klype salt - det kan jo f.eks. ha vært sagt i forbindelse med neo-klassisisme. At Grosse fuge var omdiskutert, skal jeg ikke si noe på, men det er fortsatt 50-60 år før ting virkelig begynt å skje. Grieg sin er egentlig veldig (VELDIG) stræit harmonisk, sett i lys av hva som skjedde i Europa forøvrig. Den er nok mer spesiell i form av dynamikk innen kammermusikk. Men det stemmer forsåvidt at Griegs modulasjoner ikke er så smidige, men det er helt klart en del av hans stil Grieg er ikke harmonisk klønete!!! Hehe Neida, men vi i Norge liker nok å tilegne Griegs musikk mye den kanskje ikke helt fortjener. Men strykekvartetten i G-moll var visstnok en inspirasjon til Debussys i samme toneart. Når det er sagt, er det nok Klokkeklang som står som et av hans harmonisk mest framoverpekende verker. Kjenner ikke Schönberg-stykket. Skal høre på det når jeg har mer tid.
-Ishtar- Skrevet 6. mars 2012 #10 Skrevet 6. mars 2012 Sukk.... finnes ikke noe vakrere enn Schuberts musikk. Takk til ts, som startet denne tråden. Nå fikk du meg til å høre på gamle favoritter som jeg ikke har hørt på lenge
Pawn Hearts Skrevet 6. mars 2012 #11 Skrevet 6. mars 2012 @Rebellina: Elsker både Bach og Schubert. Jeg har en belgisk venn som spiller cellosuitene på bratsj. @Herr Drue: Ja, måten dissonansene oppløses på avslører at Beethoven var klassisist/romantiker. Debussy påsto han aldri hadde lært noe av Grieg, men det er ingen som tror ham. Parallellføring av dissonerende akkorder var ikke hverdagskost på den tiden.
Pawn Hearts Skrevet 7. mars 2012 #13 Skrevet 7. mars 2012 Jeg fikk hørt på Grieg-kvartetten i dag, og jeg er enig i at det er flott musikk med en rekke moderne tendenser. Han bruker som vanlig folkemusikalske elementer, og Grieg-motivet (som også er åpningstonene i klaverkonserten i a-moll) er helt essensielt. Helt malapropos: Jeg husker at en foreleser jeg hadde sa at Grieg egentlig var en glimrende komponist, men han fikk panikk hver gang han skjønte at et stykke kom til å vare i mer enn to minutter. Hva med litt mer Bach? I 1750 jobbet han med det som skulle bli hans siste sykliske verk, "Die Kunst der Fuge". Den siste, store fugen, Contrapunctus XIV, fikk han aldri fullført. Det er en trippelfuge, og muligens var planen å gjøre den til en kvadruppelfuge. Mye tyder på at han tenkte verket for et eller annet tasteinstrument, men siden han ikke skrev noe om besetningen, kan man fritt velge hvilken instrumentering man vil bruke. Og i denne tråden har vi jo konsentrert oss om strykere, så her er en versjon med strykekvartett:
Vulpes Skrevet 8. mars 2012 #14 Skrevet 8. mars 2012 Takket være denne tråden har jeg fått ræva i gir når det gjelder å høre på klassisk igjen. Skal bli flinkere til å høre på enkelte komponister, kjenne igjen verkene og stilen deres og lære litt mer om dem sånn generelt. Starter med Chopin og Schubert
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå