Gi konfirmasjonsgave til fadderbarn man ikke har kontakt med?

[Gjest Gjest nå]

Samboeren min er fadder på en gutt, men har ikke hatt kontakt med gutten på 5 år. Hans eks er tante til gutten, og det var et stygt brudd mellom han og eksen. Derfor mistet han kontakt med eksens familie og dermed også gutten. Denne gutten skal snart konfirmeres, og samboeren min tror ikke han får invitsjon til konfrimasjonen. Vi har likevel snakket om å gi en gave til konfirmanten, selv om det kanskje ikke er ønsket fra guttens familie.

Regner med det er mange der ute som har vært i samme situasjon; så hva rådes min samboer til?

[skruf]

Jeg synes han skal gi en oppmerksomhet til konformanten, selv om han evt ikke blir invitert. Det er jo ikke guttens feil at det skjedde et brudd!

[Tullepia]

Fadderskapet er en relasjon som er hevet over skilsmisser. Man har stått som vitne i en kirke på at barnet er døpt. Det er en juridisk forbindelse - og en religiøs.

Det er derfor naturlig å vise en liten oppmerksomhet på konfirmasjonsdagen, selv om man ikke har hatt særlig kontakt siden dåpen. Send et kort med en pengelapp oppi.

[eva-80]

Jeg synes det er snillt av dere å gi gave uansett, for det er nemlig en god hjelp til gutten . ( om det blir penger til førerkort,bil o.l. )

Ikke bry dere med om hva familien hans sier, det er tross alt til gutten.

[meca]

Min onkels ekskone er fadder til min bror. De skilte seg noen år før min bror skulle konfirmeres (stygt brudd, der min onkel var utro og det ble barn av affæren).

Likevel kommer det gaver fra henne både til konfirmasjon, runddager osv.

[Grylet]

Fadderskapet er en relasjon som er hevet over skilsmisser. Man har stått som vitne i en kirke på at barnet er døpt. Det er en juridisk forbindelse - og en religiøs.

Til orientering er det ingen juridiske forbindelser mellom fadderbarn og fadder. Og hvor får du det fra at fadderskapet er "hevet over skilsmisser"?

For all del, gi gave til konfirmanten, det er veldig hyggelig det. Men det er ingen andre forpliktelser i et fadderskap utover de religiøse som hører til innenfor kirkens fire vegger.

[Gjest O___o]

Gi en liten oppmerksomhet på 200-500 kr.

[Tullepia]

Til orientering er det ingen juridiske forbindelser mellom fadderbarn og fadder. Og hvor får du det fra at fadderskapet er "hevet over skilsmisser"?

Når man er fadder, skrives man inn i kirkeboken som vitne til den hendelsen som har foregått i kirken. Det er ulovlig i følge loven å stryke faddere fra kirkebøkene i ettertid.

Faddere er selvsagt ikke juridisk forpliktet til noen verdens ting utover å bli stående som oppførte vitner i kirkeboka.

Religiøst sett er fadderne barnets kristendomslærere og forbedere - omsorgspersoner. Slik sett er det å være fadder en relasjon hevet over skilsmisser - i tillegg til det faktum at man aldri kan strykes som fadder.

Rent praktisk er det jo selvsagt ofte slik at relasjonen mellom fadder og fadderbarn opphører ved samlivsbrudd.

Til sakens kjerne: når noen spør hva man er forpliktet til som fadder - ved samlivsbrudd - så er svaret at samlivsbruddet ikke har noe å si (med mindre man velger å la det ha noe å si). Man er fortsatt fadder for fadderbarnet enten man er skilt eller ei.

[Gjest chiki]

Koselig av han å gi en gave!

Men hvordan vet kirken at den som er skrevet opp er den som er fadder? Jeg er fadder til en gutt, men skrev aldri under i noen kirkebok og pratet heller ikke med presten

[Unemi+julibaby]

Jeg tenker at uansett hva som har skjedd tidligere, er han fadder til barnet. Det er ikke noe som opphører fordi et forhold tar slutt.

Jeg syns så absolutt han skal gi en oppmerksomhet til konfrmanten:) Syns det er på sin plass

[AnonymBruker]

Jeg synes han bør gi en gave hvis han føler det er riktig. Det viser at han ikke lar konflikten med de voksne i familien gå utover ham. Hva de voksne i familien mener om saken, får de finne ut av selv.

[AnonymBruker]

Min biologiske fars søster er min fadder. Etter at min far ble fradømt mulighet til videre kontakt med meg i barndommen opphørte all videre kontakt med hele hans familie.

Til konfirmasjonen fikk jeg 500 kr av denne tanten som jeg da verken hadde sett eller hørt om på ti år. Gaven kom i posten. På kortet stod det "til [navn] på konfirmasjonsdagen [dato], fra [navn]". Hvordan de visste datoen for konfirmasjonen min vet jeg ikke.

Siden har jeg ikke hørt noe fra den kanten, og jeg er nå 30 år.

Jeg brydde meg ikke noe særlig fra eller til. Jeg tror neppe jeg hadde tenkt over det om det ikke hadde kommet gave. Min mor mente det skulle bare mangle at det kom noe.

Har dere økonomi til det, er det hyggelig om dere sender gave. Føler dere det blir en økonomisk belastning, er det neppe noen krise om dere lar det være.

[kaprifolen]

Synes dere skal sende en gave!

[Mamma1]

Koselig av han å gi en gave!

Men hvordan vet kirken at den som er skrevet opp er den som er fadder? Jeg er fadder til en gutt, men skrev aldri under i noen kirkebok og pratet heller ikke med presten

Foreldrene oppgir navnene og presten fører de inn i bøkene. Det blir også sendt et skriv til hver fadder.

[O'hara]

Jeg har ikke kontakt med et av mine fadderbarn. Personen bor langt unna og jeg har aldri deltatt i oppveksten.

Fikk invitasjon til konfirmasjonen, dro ikke men sendte pengegave, 500,-.

Vet ikke jeg..

For meg ble det riktig å gi en gave, selv om jeg ikke har noe forhold til personen.