AnonymBruker Skrevet 5. mars 2012 #1 Skrevet 5. mars 2012 Tenker på en bok som kommer ut neste uke. har lest tidligere inter,og bokomtale i dag. handler om en ung pike som blir mishandlet av sin ektemann fra hun er 17 år og ti år fremover. Det ender i skillsmisse. Nå tar jeg vold alvorlig, det er noe som ikke er akseptabelt. Det som forundrer meg er at hun utleverer en avdød person. En som ikke kan forsvare seg. Noe annet jeg reagerer på er at barna var veldig små. De husker vel sin far på en annen måte, har behov for å minnes det gode. Ungene har uttalt at de ikke husker noe av dette,men mora får skrive hva hun føler.Det kom som et sjokk på ungene. Selvsagt. Jeg er av den oppfatning at unger ikke skal vite alt om sine foreldre.Dette kaller jeg mishandling av egene barn.Det er terpet på i mediene i mange år nå. Det må være vondt å få høre om dette om sin egen far i alle år.Hva med barnebarn? å ja, du som har en bestefar som slo og voldtok? Mange har opplevd dritt i et eksteskap,men vil du fortelle dine barn om det. Påføre de den sorgen og smerten? Dette er sosialornografi på det groveste. her er det ikke tatt noen hensyn til barn, barnebarn,den avdøde, og hva med avdødes familie? jeg er rystet. Vil ta det som en fornærmelse om noen kjøpte en slik bok til meg. De som kjøper noe slikt, må være Se og Hør lesere? Ja, det er boken til Berit Riise
Gjest Badabing Skrevet 5. mars 2012 #2 Skrevet 5. mars 2012 Jeg forstår at noen føler de må fortelle sin historie, men av hensyn til de som utleveres, synes jeg man kan velge å skrive under pseudonym. På generelt grunnlag, jeg har ikke lest noe om den boka du nevner. 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2012 #4 Skrevet 6. mars 2012 Tenker på en bok som kommer ut neste uke. har lest tidligere inter,og bokomtale i dag. handler om en ung pike som blir mishandlet av sin ektemann fra hun er 17 år og ti år fremover. Det ender i skillsmisse. Nå tar jeg vold alvorlig, det er noe som ikke er akseptabelt. Det som forundrer meg er at hun utleverer en avdød person. En som ikke kan forsvare seg. Noe annet jeg reagerer på er at barna var veldig små. De husker vel sin far på en annen måte, har behov for å minnes det gode. Ungene har uttalt at de ikke husker noe av dette,men mora får skrive hva hun føler.Det kom som et sjokk på ungene. Selvsagt. Jeg er av den oppfatning at unger ikke skal vite alt om sine foreldre.Dette kaller jeg mishandling av egene barn.Det er terpet på i mediene i mange år nå. Det må være vondt å få høre om dette om sin egen far i alle år.Hva med barnebarn? å ja, du som har en bestefar som slo og voldtok? Mange har opplevd dritt i et eksteskap,men vil du fortelle dine barn om det. Påføre de den sorgen og smerten? Dette er sosialornografi på det groveste. her er det ikke tatt noen hensyn til barn, barnebarn,den avdøde, og hva med avdødes familie? jeg er rystet. Vil ta det som en fornærmelse om noen kjøpte en slik bok til meg. De som kjøper noe slikt, må være Se og Hør lesere? Ja, det er boken til Berit Riise Jeg er enig med deg at det er unødvendig å skrive denne boken under fullt navn og alt. Men tror du ikke barna fanget opp noe som helst av dette? Barn fanger opp ganske mye mer enn hva vi tror, desverre.
juliane Skrevet 6. mars 2012 #5 Skrevet 6. mars 2012 For det første handler boka om Berit Riises liv, og dette er bare en liten del av boka. Hun sier også selv i intervjuet i Dagbladet at hun ikke forteller noe mer enn det som står i papirene da hennes eksmann ble dømt for vold mot henne. Og mener du helt seriøst at man ikke skal fortelle barna sine at pappaen deres har blitt dømt for mishandling av mamma?
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2012 #6 Skrevet 9. mars 2012 For det første handler boka om Berit Riises liv, og dette er bare en liten del av boka. Hun sier også selv i intervjuet i Dagbladet at hun ikke forteller noe mer enn det som står i papirene da hennes eksmann ble dømt for vold mot henne. Og mener du helt seriøst at man ikke skal fortelle barna sine at pappaen deres har blitt dømt for mishandling av mamma? Nå har hun fortalt om dette i offentligheten før. Selvsagt kan man fortlle barn hvorfor det gikk som det gikk. Jeg har selv opplevd div. i mitt ekteskap,men det har ingen nytte for hverken meg eller barna å tygge på dette. Hvor mange år skal man sitte i offentligheten å fortelle om sin x? Det må være sårt og få brettet ut livet om sin far, en far som ikke får fortalt sin del av historien.Han blir utlevert gang på gang. han har kansje familie selv, som opplever å få dette ut i media? kansje han har andre barn? Det er mye jeg ikke vil fortelle mine barn, det vil gjøre vondt for de. Hva oppnår jeg med det? Mine barns forhold kan ikke bli det forholdet jeg hadde. Jeg vil at de skal lære sin far å kjenne på sin måte.Så får de velge selv. Hva med mine barnebarn, jeg vil ikke at det vonde skal spre seg videre i slekters gang. Nå er det mange kvinner som opplever det hun har opplevd, det er ikke noe sensasjon hun kommer med. Det hun kommer med er ren sosialpornografi. Hun skulle tatt barna for seg da de var voksen, hatt domspapirene foran seg, og fortalt hvorfor det ble slik det ble. Når barna selv i tidl. intre. fortelle at de ikke husker noe, og ser når de er født, når foreldrene ble skilt, så ser en hvor små de var. Hun burde være glad for at barna ikke husker noe, prise seg lykkelig for det. Nå får de høre om det stadig vekk. Dette kaller jeg ren mishandling av egne barn. og forøvrig hensynsløst overfor barnebarn, avdødes familie. Trodde faktisk avdøde personer hadde rettsvern i Norge. Hun forteller på tv at hun har vært "hensynsløs" på sin veg for å få ungene dit hun vil. ja, da bør hun tenke over dette nå. fremferden hennes nå, tyder ikke på at det er vilje til å endre seg,.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå