Ny hund for å dempe sorg over den døde ...

[AnonymBruker]

Hva tror dere om å få ny hund rett etter at den forrige døde? Vi vil nok ha ny hund uansett, men er det klokt å la sorgen etter den forrige legge seg først? Eller vil en ny hund gjøre det lettere å gå videre. Hunden som døde blir aldri glemt uansett ...

[Leo]

Det finnes det vel ikke noe fasitsvar på, men jeg for min del bestilte valp av samme rase og samme kjønn to dager etter at den gamle døde og det har jeg ikke angret på. De er jo uansett forskjellige personligheter og det har egentlig aldri fallt meg inn å sammenligne de to. Det er jo også mye arbeid forbundet med en valp, så man rekker ikke å sette seg ned å dvele ved sorgen og savnet.

Og som du selv sier, den gamle blir jo ikke glemt!

[Kosemose]

Jeg tror helt klart at en ny hund vil døyve noe av sorgen, samt ta bort fokuset. Så kan det jo være at noen ønsker å ha ro til å "kjenne på sorgen" eller at noen ikke ønsker å bli bundet igjen, selv om man savner hunden som døde. Det koker vel ned til at hvis man likevel vil ha en ny hund så kan det døyve noe av sorgen å få den så snart som mulig, men at man selvsagt ikke anskaffer seg en ny hund kun for å bearbeide sorg. trur eg.

[Dolly-Duck]

Nå har jeg ikke mistet min hund enda, men når den forgje siameseren min døde endte jeg opp med kattunger to dager senere. Det føltes litt merkelig. Da den første siameseren døde lå jeg bokstavlig talt inne på rommet i en uke. Da den sisste katten døde ble jeg liggende på rommet i to dager, så kom min mor, drog meg ut i bilen og kjørte meg til ei veninne av henne som hadde siameser kattunger, jeg hadde overhode ikke lyst til dette. Jeg endte opp med å ta me meg to stk hjem:)

Det føltes veldig merkelig, og jeg følte meg litt tom innvendig. Jeg var overhodet ikke gla i kattene, men jeg hadde noe å drive på med. Jeg gråt ikke noe særlig lengre, men var mer likegyldig. Det er ingen tvil om at dette gjorde sorgprosessen lettere for meg, det betyr overhodet ikke at jeg ikke sørget. Men det var en mye lettere overgang.

om du uansett ønsker en ny hund, så ser jeg ikke et poeng med å vente, om du ikke vil det selv. Å få en ny valp gir deg masse å tenke å drive på med, og jeg tror det vil gjøre denne tiden lettere for deg. Du vil jo sannsynligvis uansett ikke får hunden med en gang:)

[AnonymBruker]

Noen behøver tid,mens andre vil ikke leve uten å ha hund i huset. Det blir dobbelt savn for enkelte, en savner hunden som er død og en savner det å ha hund. Du må bestemme hva som er best for deg, for det er ikke noe fasitsvar på slike ting

[Gjest Badabing]

Det finnes det vel ikke noe fasitsvar på, men jeg for min del bestilte valp av samme rase og samme kjønn to dager etter at den gamle døde og det har jeg ikke angret på. De er jo uansett forskjellige personligheter og det har egentlig aldri fallt meg inn å sammenligne de to. Det er jo også mye arbeid forbundet med en valp, så man rekker ikke å sette seg ned å dvele ved sorgen og savnet.

Og som du selv sier, den gamle blir jo ikke glemt!

Det gjorde jeg også, og jeg ville gjort det igjen. Det gjør en voldsom sorg litt lettere å bære.

[Alvina]

Det er vanskelig, sorgen blir jo ikke borte. Det er fire mnd. siden jeg mistet min venn. Det skjedde mye annet og nå når ting har roet seg ned, merker jeg savnet, det er ufattelig at også han er borte...

En ny hund kan ikke fjerne sorgen, men den kan kanskje få deg til smile igjen. Jeg har en kjæreste (samboer) som er oppebyggende for meg. Og vi har ikke planer om å få kjæledyr siden vi kommer til å reise endel. Men jeg savner en ny hund og jeg savner han jeg hadde. Hvis jeg hadde hatt en fornuftig løsning for en bikkje, ville jeg valgt å ha hund igjen. Tror man må se an fremtidsplaner og livsituasjonen, og en ny hund kan ikke slukke sorg - men bikkjer er jo så kule og skal gjerne gjøre alt for å gjøre lederen i godt humør

Har lyst på hund, men mannen er mer fornuftig enn jeg er, og det blir ingen ny i løpet av par, tre år i alle fall, ikke pga sorg, men livsituasjonen.

[Gjest Survival]

Jeg tror nok det kommer helt an på personene. Man kjøper jo ikke en hund av de helt riktige årsakene, mener jeg, dersom man kjøper en ny hund bare for å dempe sorgen over den gamle. Men ønsker man en ny hund fordi man savner å ha en hund i huset, man savner den gleden en hund gir, da er baktanken god.

Sorgen etter hunden vil nok alltid ligge der. Der glemmer nok aldri den hunden, og dere vil nok alltid huske på de tingene som gjorde akkurat den hunden spesiell. En ny hund vil jo neppe erstatte den forrige på samme måten, men en ny hund vil jo også ha sin egen personlighet som bringer dere glede på en ny måte. Og det vil jo kanskje kunne lindre sorgen litt. I hvert fall få dere til å glemme sorgen ofte. Et poeng er at hvis dere får en ny valp, vil jo det selvfølgelig gi dere minimalt med tid til å sørge, i og med at valper trenger så mye kos, oppmerksomhet, lek og kjærlighet.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg mistet hunden min enda, men her gikk vi til innkjøp av valp for litt siden. Tenkte å ha en ung og gammel hund sammen, rett og slett med tanke på den dagen eldste mann ikke er med lenger.

Pluss at den eldste er med å oppdrar valpen Vi har planlagt noen år fremover - for vi regner med at eldste lever enda noen år til

Så det er absolutt ingen fasit.

Og ja, tanken bak er at for meg som er veldig nært knyttet til min hund er at jeg kommer til å ha en yngre å ta vare på den dagen den eldste velger/må forlate oss.

[AnonymBruker]

Hei!

Vi opplevde å måtte avlive hunden våres, var ingenting vi kunne gjøre for at den skulle bli frisk..Dette var selfølgelig helt forferdelig trist, men vi følte et stort tomrom etter den var død. Det var så stilt i huset, og vi savnet lyden av at noen gikk og "tasset" rundt om kring...Derfor så valgte vi å få en ny hund, fikk vell valpen etter 5-6 mnd. Angrer ikke et sekund, selv om den ikke erstatter den første hunder våres.

Men, som andre sier så varierer dette fra person til person

[Alvina]

Jeg må legge til at jeg ofte blir trist og da er savnet dypt. Jeg forstår ikke at han er borte...

En ny hund kan ikke erstatte, selv om den kan skape glede. Jeg vet ikke hvor fort man skal få en ny hund, trøst gir det ikke. Men jeg har en samboer som ikke vil ha hund, da låser det seg selv om han elsker hunder. Han tenker mer på hvor ofte vi reiser osv. og da passer det ikke.

Men jeg savner bikkja, og savner. Det er så så trist, noe viktig ble borte...

edit: Helten min, turkameraten, lykketrollet, dusten, kosekladden osv.

Endret 7. mars 2012 av Alvina