Så utrolig usikker på om jeg skal fortsette utdanningen eller bytte!

[AnonymBruker]

Sitter her med en litt dårlig følelse angående fremtiden. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre til høsten, og trenger sårt litt råd og tanker fra andre enn meg selv, venner og familie. De er jo ikke spesielt objektive

Jeg er 91-modell, og begynte på universitet rett etter vgs. Gikk ett år hvor jeg tok litt forskjellige fag, og nå går jeg første året på en bachelor (dette gjør jeg på en høyskole). I fjor bodde jeg i Oslo, som jeg likte veldig godt og savner. Grunnen til at jeg trivdes der var shoppingmuligheter, kafeliv og kultur. Nå bor jeg i en annen by, mye mindre, hvor eneste grunn til at jeg trives er venner og kjæreste. Har fått et flott nettverk her som jeg ikke vil miste. Men jeg er egentlig ikke spesielt fornøyd med studiene. De er helt OK, ingenting mer og ingenting mindre. Jeg synes også at jeg legger inn mye jobb og energi, og ikke får det optimale utnytten av dette.

Jeg bruker MYE tid på å ha dårlig samvittighet over studiene, og føler konstant at jeg burde lest mer. Nå har vi nettopp hatt en innleveringsoppgave som jeg selv var godt fornøyd med, men som jeg fikk dårlig tilbakemelding på. Jeg brukte mye tid på den, valgte ut tema som jeg synes er spennende, og skrev oppgaven slik jeg selv ville ønsket å lese den. Jeg vet jo godt at en eneste oppgave ikke betyr alt, og at jeg har to år til på å bli god på dette, men det å få tilbakemeldingen var som å få en bekreftelse på at dette kanskje ikke er noe for meg.

Spørsmålet jeg stiller meg selv er hva jeg skal gjøre! Skal jeg bli to år til på et studie som er helt OK, hvor jeg har et godt nettverk, pluss at jeg skal flytte sammen med kjæresten min til høsten? Eller skal jeg begynne på noe helt nytt, bli førsteårsstudent og bli kjent med nye mennesker nok en gang, være usikker, flytte IGJEN, skaffe et sted å bo osv?

Det er to ting jeg har lyst til å gjøre, hvis jeg ikke skal dette. Det ene er å studere språk på UIO, og det andre er å reise utenlands et år/semester. Har flere venninner som har vært et semester på Bali eller NY, og det virker så fantastisk.

Det eneste jeg vet at jeg ikke vil er å jobbe et år. Jeg vil ikke flytte hjem til mamma og pappa, og dersom jeg hadde gjort det hadde jeg fått MYE pes fra dem, da de ser på det som negativt å "ta seg et jobbeår".

Ååååh, er det noen som har vært i samme sko?! Velge det etablerte og vante, eller ta en sjanse på noe som kanskje kan være gøy?

[nessie87]

Uff,som å lese om meg selv dette.

Det er ikkje greit å ikke vite om en vil satse på det studiet en har begynt på, er i samme båt selv på en måte, men har alltid ønsket å bli lærer (går 1.år) så hvorfor er man så i tvil om å fortsette?

Om det ikke står på økonomien hadde eg villet tatt et år språk/reise, hold på livsgleden!

Ikke særlig mye hjelp i meg..

[AnonymBruker]

Det er to ting jeg har lyst til å gjøre, hvis jeg ikke skal dette. Det ene er å studere språk på UIO, og det andre er å reise utenlands et år/semester. Har flere venninner som har vært et semester på Bali eller NY, og det virker så fantastisk.

Dette utsagnet tyder vel på at du ikke er helt klar for å fullføre en bachelor akkurat nå.

Og at du kanskje like greit bør jobbe et halvt år og dra til Bali det neste.

Så vokser du sikkert opp etterhvert :gjeiper:

[themiliea]

Jeg føler akkurat det samme om det studiet jeg går nå. Er så og si fornøyd med det meste på studiestedet og med venner osv, men er veldig usikker på fremtiden hvis jeg forsetter på studiet.

Jeg har nå bestemt meg for å slutte, fordi jeg ikke ser vitsen i å fortsette på en bachelorgrad jeg absolutt ikke vil jobbe med når jeg er ferdig. Det er lov (og litt nødvendig) å være litt egoistisk og kun tenke på seg selv når man skal velge utdanning.

Lykke til

[AnonymBruker]

Her bør du balansere mellom det å hoppe for mye mellom studier (du har jo allerede byttet en gang, tar du sjansen på en andre?) og det å finne noe å trives med. Kan være greit å gjøre ferdig det man driver med På den annen side så er det på sikt heller ingen vits hvis man virkelig ikke ønsker å jobbe innen det man utdanner seg som.

For meg så virker det som om du egentlig er klar for et friår og går på studier fordi det er "forventet" av familie når du skriver om at det ikke er "godtatt" å ta et jobbeår.

Men når man ikke vet hva man vil så syntes jeg det høres bedre ut å faktisk jobbe og tjene penger selv om man ikke får en kremjobb uten erfaring, istedet for å tulle rundt på et studie man egentlig ikke er så interessert i. Evt. kombinere jobbing med noe reising. Da får man både litt arbeidserfaring samt spart opp litt penger til man har funnet ut av hva man vil.

Husk at du også kan kombinere studier med utenlandsmuligheter, har gjort det selv, og det fungerte greit og var gøy. Det er ikke bare exphil. på bali som er mulig, men man kan f. eks ta et fullverdig utvekslingsår.