Aldersforskjell i forhold- sosialt akseptabelt

[Gjest MiaLou]

17 og 20, vil det være akseptabelt?

16 og 29?

Spiller det noen rolle om den eldste er kvinne eller mann?

[AnonymBruker]

Slike ting var vel mer tabu før tror jeg....det er vel mulig at det er tabu fremdeles, for mange av den eldre garde..."Herregud, jenta er sammen med en gammel mann (eller omv.)...Men du skal ikke lete lenge for å finne de av de eldre hvor mannen/kvinnen er syv år eller mer fra hverandre....Tror det ligger mest på dem det gjelder (dvs de som er i forholdet), og hvordan de føler seg sammen med hverandre. Selv har jeg kjæreste som er syv år eldre enn meg. For oss å skulle ha blitt sammen da han var tyve år og jeg tretten år(for eks.) hadde neppe fungert for samfunnet rundt oss mtp seksuell lavalder osv, ei heller med foreldre og venner osv...Og neppe for oss selv heller siden han hadde kommet til å vært på et helt annet mental-plan enn meg. Da jeg var 13 var jeg knapt ferdig med barbie-dukker liksom =) Men nå, som jeg er 25 og han er 32 har vi møttes mer. Altså, for noen høres syv år mye ut men til syvende og sist har ALT med hvordan man møtes mentalt å gjøre...Enten det er syv år, 10 år eller 15år....

[Gjest O___o]

Kommer an på.

Ett fett at en 18 åring er sammen med en 50 åring for min del. Bare den 18åringen ikke er min søster/datter og den 50åringen ikke er min sønn/far/eksmann.

20 års aldersforskjell er forskjellig om det er snakk om at den yngste er 16-20. Jo eldre den yngste i forholdet er - dess mindre merkes aldersforskjellen

[Gjest Gjest]

Jeg er 30 og liker mest jenter rundt 16. Men mange ser jo på sånt som at det må være noe galt, men det får man jo bare leve med da.

[Gjest Bobler]

Jeg var 15 når jeg ble sammen med kjæresten, som da var 19.

Ingen reagerte noe særlig, men jeg var relativt voksen for alderen og de fleste vennene mine var 18+.

Men jeg syntes ikke det er greit med f.eks 13 og 18, eller 14 og 22 f.eks. Etter man har kommet over en viss alder har det ikke noe å si lenger syntes jeg. Ei venninne ble sammen med en fyr på 38, og hun er 20. De er lykkelige, og forelsket og venter barn. Og jeg ser ikke noe galt med aldersforskjellen.

[Gjest imli]

Jo eldre den yngste er, jo større aldersforskjell er greitt. Men noko særleg meir enn 10-15 år ynskjer ikkje eg i alle fall.

[Gjest klavs]

Jeg synes teorien om at alder delt på to, pluss 7 år er ganske grei (for hva som er normalt). Feks at en på 20 (delt på to= 10) + 7 år er ok (at en tyveåring og syttenåring er sammen), og ifølge den er det også ok om en 90 åring er sammen med en 52 åring..

[Gjest made4u]

Hvilken aldersforskjell som er akseptabelt og hva som ikke er det vil være vanskelig å svare på, da det finnes individuelle forskjeller og forskjellige miljøer vil ha ulikt syn på akkurat dette.

Det viktigste, slik jeg ser det, er hvordan partene selv ser det. Dernest kommer omgivelsenes syn, og der kan storsamfunnet se det annerledes enn vedkommendes omgangskrets, kanskje vil den ene partens nærmeste reagere mens den andre parten sine nærmeste ikke gjør det (som sagt kan dette variere).

Jeg tror ikke det finnes noen fasitssvar, da 5 års aldersforskjell kan bli for mye for noen, mens det dobbelte (altså 10 år) kan gå bra for noen.

[solch]

Jeg føler at det er veldig mye baksnakking rundt det med aldersforskjeller. Har inntrykk av at folk syntes det er ekkelt når de hører om en ung jente er sammen med en eldre mann, og det er veldig mange fordommer ute å går.

Selv syntes jeg alt er greit, så lenge begge parter har det fint ilag, og det er gjensidig kjærlighet og ingen av partene blir utnyttet på noen som helst måte.

Kan nok innrømme at jeg hadde litt fordommer selv, før jeg falt pladask for en 16 år eldre mann, og jeg er 17. Så i dag skjønner jeg ikke hvorfor jeg hadde så mange fordommer før, men det er vell slikt, når man ikke har vært i situasjonen selv. Men merker at det tærer på at det er så mange fordommer ute å går, og føler at det er vanskelig å skulle prate med folk om hvordan jeg føler det.

Men ellers er jeg er så heldig å ha mennesker rundt meg som selv er i forhold med store aldersforskjeller, hvor den yngste er/har vært ganske ung. Både i familie og blant venner, hvor både jenta og gutten er blant de yngste, og det er snakk om en aldersforskjell på 15 år+.

[123sport]

en tommelfingerregel jeg har hørt er at du dividerer alderen din på 2, og plusser det nye tallet med 7. slik finner du grensen for hvor stor aldersforskjellen kan være. for eksempel hvis du er 20 år, blir det slik:

20/2=10

10+7=17

altså hvis du er 20 år, kan du max ha en kjæreste på 17.. dette er bare en regel jeg har hørt, vet ikke helt hvor mye den er til hjelp egentlig! hehe

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvor stor aldersforskjellen kan være avhenger vel litt av de som faktisk er i forholdet. Men dte er jo en fordel om man er på ca samme sted i livet. En tjueårig student som vil leve livet, har lite å gjøre med en førtiåring som er klar for barn og "a4-tilværelsen" f.eks.

Og jeg syns ikke barn har noe i et kjærlghetsforhold med en voksen å gjøre. Selv om barnet er over seksuell lavalder.

[Gjest koko]

Er det "akseptabelt" at jeg, en kvinne på 31 er sammen med en jente på 21? Det var ikke det i følge den "kalkulatoren" hvor man skulle dele på to og plusse med syv :gjeiper:

[Gjest Bobler]

Er det "akseptabelt" at jeg, en kvinne på 31 er sammen med en jente på 21? Det var ikke det i følge den "kalkulatoren" hvor man skulle dele på to og plusse med syv :gjeiper:

Det syntes jeg helt klart

Slike kalkulatorer blir bare en pekepinn. Ikke en regel

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så enkelt som at en formel gir svaret Men jeg tenker også som andre her, at jo eldre den yngste er, jo mindre betyr aldersforskjellen. Er selv over 30 og har vært betatt av en som har rundet 50, men synes egentlig han er for gammel for meg, og er veldig usikker på om jeg ville hatt et forhold til en som er så mye eldre. Har også vært betatt av gutter på 12-13 år yngre enn meg, de er da 21-22. For et langvarig forhold vil det jo også kunne være en utfordring om man vil det samme - men det synes jeg er en utfordring uansett.

Ei jeg kjenner på 22 eller 23 er sammen med en på 45. Det må jeg innrømme at jeg reagerer på, men jeg vet ingenting om ham: Er han velmenende og hensynsfull, og ikke misbruker livserfaringen som en maktfaktor i forholdet, kan det sikkert være et helt supert forhold.

[Ahava]

Om man ikke merker at det er stor aldersforskjell, så teller ikke aldersforskjellen ... Mener jeg. Jeg møtte samboeren min da jeg var 17, og han 25. Merket absolutt ingenting til aldersforskjellen (bortsett fra "høhø, tenk at du husker **-tallet, og jeg ikke en gang var født. ), og vi har vært sammen i flere år, og er fortsatt like like og forelska som den gang. Dog vi har endret oss begge to, men i samme tempo.

[AnonymBruker]

så lenge begge er over 18 ,så blander jeg meg ikke....

[Gjest Gjest]

Er det "galt" av meg som 30-åring å gå etter 16-åringer? Hvorfor er det så galt hvis begge er glad?

[Ahava]

Er det "galt" av meg som 30-åring å gå etter 16-åringer? Hvorfor er det så galt hvis begge er glad?

Hvis du konsekvent "går etter" 16-åringer, så er det galt. Fordi du er 30, og de aller fleste 16-åringer er barn til sinns, enn hvor flotte du mener de ser ut. Det er faktisk ganske ekkelt. Og det skal mye til for at jeg sier noe er ekkelt. Hadde du som tredveåring, mot formodning, skulle blitt forelsket i én sekstenåring, som også ble forelsket i deg, og dere begge var på noen lunde samme sted i livet (altså, du hengte litt etter, og hun overmoden), så hadde det vært noe annet. Men å være en voksen mann som "legger seg etter" 16-åringer. Dét er ekkelt.

[Gjest Gjest]

Hvis du konsekvent "går etter" 16-åringer, så er det galt. Fordi du er 30, og de aller fleste 16-åringer er barn til sinns, enn hvor flotte du mener de ser ut. Det er faktisk ganske ekkelt. Og det skal mye til for at jeg sier noe er ekkelt. Hadde du som tredveåring, mot formodning, skulle blitt forelsket i én sekstenåring, som også ble forelsket i deg, og dere begge var på noen lunde samme sted i livet (altså, du hengte litt etter, og hun overmoden), så hadde det vært noe annet. Men å være en voksen mann som "legger seg etter" 16-åringer. Dét er ekkelt.

Skjønner ikke hvorfor det er ekkelt. Hvis man føler at man har mer til felles med 16 år gamle jenter enn 30 år gamle damer, og i tillegg er mer tiltrekkende, så er det jo bare det som føles naturlig. Det er ingenting grotesk i forelskelse.

[Gjest just words]

Om man ikke merker at det er stor aldersforskjell, så teller ikke aldersforskjellen ... Mener jeg. Jeg møtte samboeren min da jeg var 17, og han 25. Merket absolutt ingenting til aldersforskjellen (bortsett fra "høhø, tenk at du husker **-tallet, og jeg ikke en gang var født. ), og vi har vært sammen i flere år, og er fortsatt like like og forelska som den gang. Dog vi har endret oss begge to, men i samme tempo.

Å så enig i det uthevede, kunne ikke blitt sagt på en bedre måte..

Sosialt akseptert, hmm jeg tror det er litt hips om happ, sånn omtrent som det er på kg.. Når det kommer en aldersforskjell tråd er det noen som får spasmer, det vrir seg sikkert langt inni sjelen deres og de tenker yuck med en gang og skriver det gjerne og et par ganger, og gjerne med dette utryksikonet eller dette Så er det mange som sier go for it, som mener at så lenge de selv har det oppriktig bra sammen så spiller alderen ikke så stor rolle eller ingen rolle og har et helt avbalansert forhold til slikt.

I vårt forhold finnes ikke denne moralske pekepinn kalkulatoren som folk hele tiden driver å hinter om, (vet ikke om jeg kan skylde på dyskalkulien min, eller om jeg kan skylde på at jeg ble forelsket og valgte å slippe meg fri i fra normer og fordommer og bare være lykkelig og elsket.) Har faktisk ikke hørt om den før jeg kom på kg.

Men i mine/våre nærmeste omgivelser er vårt forhold sosialt akseptert, men det vil ikke bety at jeg ikke har møtt folk der det ikke har vært akseptert