Åpenhet om frivillig barnløshet?

[AnonymBruker]

Dere som er frivillig barnløse, er dere åpne om det overfor familie? Dvs dersom dere får en svigermor som planlegger barnebarn fra første stund og nærmest strikker babytøy fra du er presentert som ny kjæreste, sier du fra at det blir uaktuelt? Eller lar du dem leve i troen? Jeg vet at man ofte ikke blir tatt på alvor selv om man sier fra, men det er en annen sak.

[AnonymBruker]

Da jeg etter hvert ble sikker på at jeg ikke ville ha barn, så ble jeg åpen om det ja. Ikke sånn at jeg ubedt tar opp temaet i alle anledninger, men når det er snakk om det.

[Gjest Macha Mong Ruad]

Jeg har heldigvis ikke familie som maser, men har alltid vært åpen med det ovenfor mine egne foreldre. Partners familie får han evt ta det med, jeg synes det blir for kleint å diskutere sånt med en fersk svigerfamilie.

[Gjest O___o]

Joda, er åpen, dersom folk spør om når jeg planlegger å få barn/ spør om det, eller dersom det blir et naturlig tema.

I 7 (snart 8) år har jeg vært bestemt på at jeg ikke ønsker barn, og folk hadde den gang samme holdning som de har i dag. Reaksjonen er den samme

" det sier du NÅ det"

" det er bare fordi du er så ung"

" nuvel, alle kan jo forandre mening etterhvert "

[AnonymBruker]

Det er nesten like ille om man kun vil ha ett barn. Min mann og jeg har ett barn sammen, og folk spør stadig vekk om når den lille skal få et søsken...

Men sannheten er at vi har det helt perfekt, bare oss tre. Endelig fikk jeg begynne å jobbe igjen etter endt mammapermisjon; herregud så deilig å være noe mer enn bare mamma! Og endelig sover veslegullet om nettene, endelig kan min mann og jeg nærme oss hverandre igjen som kjærester etter det tøffeste året i våre liv. Kroppen min ser fremdeles fæl ut etter graviditet, fødsel og lang tid med søvnmangel og selvforsakelse, men forhåpentligvis blir det bedre. Vi tør rett og slett ikke å få flere barn fordi vi er redde det vil ende med skilsmisse, men det sier man jo ikke til folk...

[pulverheksa]

Frivillig barnløs=barnfri Vi som har valgt å ikke få barn er ikke barnløse.

[pulverheksa]

Frivillig barnløs=barnfri Vi som har valgt å ikke få barn er ikke barnløse.

[Ego]

Om en samtale skulle komme inn på barn så sier jeg helt klart ifra at jeg ikke ønsker noen selv. Mamma stenger derimot ørene når jeg snakker, fordi hun 'unner alle å få barn' og kan ikke fatte at jeg ikke ønsker det. Nå har jeg vært singel i mange år da, så er ikke et tema som dukker opp spesielt ofte.

[Gjest Gjest]

Synes det er viktig at folk som ikke ønsker å ha barn, blir respektert for dette. Selv plager jeg aldri andre med barne-spørsmål. Jeg har inntrykk av at det å få barn idag er blitt en status-greie. Mange får flere barn enn de kan klare å følge opp. Nå legger man vel ulike ting i oppfølging, og søsken kan jo lære av hverandre... Kunne ønske livet som frivillig barnløs ble akseptert, godtatt, respektert. Jeg tror nok mange av de frivillig barnløse er en god ressurs i mange barns liv likevel, som tanter/onkler.

[Athene]

Nå er jeg ufrivillig barnløs, men situasjonen er jo ganske lik. Blir nok frivillig barnløs etterhvert, det vil si at vi ikke går videre med adopsjon.

Ingen vet noe, vi ønsker ikke å dele vår situasjon med noen. Men familie son er overklar for barnebarn har fått beskjed om at vi foreløbig ikke har planer, og at det er mulig at vi aldri får barn. Hver gang svigermor tar opp dette (jeg misstenker at hun har lyst til å overtale, spille på samvittigheten, etc), ber svigerfar henne om å kutte ut.

[AnonymBruker]

Blir ikke mast på av de som kjenner meg fordi de vet veldig godt at jeg ikke kan fordra barn.

Når folk ikke kjenner meg spør så sier jeg sannheten. Nei, jeg skal ikke ha barn fordi jeg liker dem ikke. Enkelt og greit.

[Monica1968]

Familien min vet at vi ikke vil ha barn, så de har aldri mast. Min nåværende svigerfamilie var litt frempå i begynnelsen av forholdet(av typen "Det er jo ikke så lang tid du har på deg nå"), men forstod etterhvert at vi ikke ville ha barn.

Personlig tenker jeg at det blir underlig å fortelle svigerfamilien om at man ikke skal ha barn når man bare har møtt de et fåtall ganger, men dersom de begynner å mase om emnet, ja, så er det naturlig at man sier det som det er.