Hvordan får man venner?

[Maetzii]

Noen som har en bra "oppskrift" på hvordan man kan få seg venner? Hva liker egentlig folk å prate om? Hva bør man ikke si? Er det en spesiell liten hemmelighet bak hele systemet?

[Gjest Fighter]

Vær deg selv, prat om noe som interesserer deg, så vil du nok finne venner. Alle er forskjellige og det finnes ikke noe fasitsvar på hvirdan man får venner.

[monja]

Man blir medlem på KG

[Maetzii]

Hvor mange år må man være seg selv før vennene dukker opp da? Nå har jeg vært meg selv i 21 år og enda ikke hatt en eneste ordentlig en...

Er det sånn at man kan være for mye seg selv? At man for all del ikke må ha for mye og for anderledes meninger, eller noe sånt?

[Gjest Anonymous]

Noen bare forblir venneløse hele livet. Bare bekjente.

Kan det være at du blir for populær+ For pen+ sier meningen din for ofte?

Hvor er dine klassevenner?

[Tusenfryd]

Jeg har flere venner fra gymnas- og til og med ungdomsskoletiden. Det er både omgangsvenner og nære venner.

Så er jeg medlem i to organisasjoner hvor man kan delta aktivt, og der treffe masse mennesker, og jeg har etterhvert fått mange gode og nære venner derfra.

Mange sier at å begynne på kurs, trene etc. sånn treffer man nye venner. Jeg er sånn som må engasjere meg mer enn det for å virkelig bli kjent med noen. Fx i Friskis & Svettis. Jeg fikk ikke så mange nye venner der, før jeg ble med som en del av dugnadsgjengen (F&S er et idrettslag hvor alle verter og trenere jobber på idealistisk basis), ble med på kurs etc.

Jeg har også gode venner fra tidligere naboskap.

Egentlig, når jeg tenker på det nå, er jeg utrolig heldig som har så masse herlige mennesker rundt meg.

[Gjest Poirot]

Jeg hadde en periode da jeg ønsket meg flere venner. Jeg ble med i en frivillig forening for å gjøre en innsats. På den måten er man nødt til å snakke med andre med felles interesser, og det er lett å invitere folk hjem på pizza, gå ut og ta en øl, ha juule avslutning osv. Nå er jeg ikke med mer (var en studentforening), men fremdeles møtes 3-4 stk av oss på cafe osv.

[Gjest Anonymous]

De jeg kjenner som ikke har noen nære venner, er de som kanskje har dårlig selvtillit og er bitter mot verden. De innbyr ikke til at noen vil binde seg til dem i vennskap, de er altfor krasse og stive og slitsomme å ha med å gjøre. Det er greit å ha egne meninger, de uten er ganske kjedelige, men hvis man i ett og alt raser ivei på sitt firkanta vis uten å ta hensyn til sosiale koder så blir det vanskelig med vennskap. Man må også gjerne gi noe av seg selv for å gå fra bekjent til venn, være litt omtenksom og gi uttrykk for at man liker den andre veldig godt, gi oppmerksomhet og bekreftelse. Hvis man er likegyldig så innbyr ikke det heller til vennskap.

Husk at folk ofte velger å være sammen med dem som får dem til å føle seg bra. Tenk på deg selv, hvilke folk du helst liker å være sammen med, og hvorfor. Kanskje prøv å jobbe med deg selv så du blir mer lik din idealmodell mot andre?

(tar forbehold om at jeg ikke aner hvordan du er, og ikke har noen grunn for å tro at dette er et problem. Bare et forslag til hva noen sliter med.)

VesleBråka

[Glitterchick]

Det er også viktig å ta initiativ til samtaler og forskjellige aktiviteter, invitere til middag kanskje, foreslå å gå på kafé, kino etc.

Venner kommer ikke helt av seg selv, men må også være åpen og aktiv.

Bli med på aktiviteter som interesserer deg, og vær åpen og blid. Man kan jo fint ha egne meninger, men hvis man prøver å hevde seg selv hele tiden, eller er fryktelig negativ kan jo folk bli litt lei.

(og jeg sier som veslebråka, jeg aner ikke hvordan du er, og det er ikke sikkert at dette er problemet i det hele tatt, bare eksempler)

[Maetzii]

Noen bare forblir venneløse hele livet. Bare bekjente.

Kan det være at du blir for populær+ For pen+ sier meningen din for ofte?

Hvor er dine klassevenner?

Hehe, særlig pen eller populær er jeg iallefall ikke, så problemet ligger nok ikke der nei.

Tidligere klassevenner har jeg kontakt med nøyaktig 0 av, der jeg studerer nå er jeg så vidt jeg vet eneste jente i klassa, og går i tillegg datalinje... Gutter som går data er ikke akkurat kjent for å være verdens mest sosiale de heller kanskje...

De jeg kjenner som ikke har noen nære venner, er de som kanskje har dårlig selvtillit og er bitter mot verden. De innbyr ikke til at noen vil binde seg til dem i vennskap, de er altfor krasse og stive og slitsomme å ha med å gjøre. Det er greit å ha egne meninger, de uten er ganske kjedelige, men hvis man i ett og alt raser ivei på sitt firkanta vis uten å ta hensyn til sosiale koder så blir det vanskelig med vennskap. Man må også gjerne gi noe av seg selv for å gå fra bekjent til venn, være litt omtenksom og gi uttrykk for at man liker den andre veldig godt, gi oppmerksomhet og bekreftelse. Hvis man er likegyldig så innbyr ikke det heller til vennskap.

Husk at folk ofte velger å være sammen med dem som får dem til å føle seg bra. Tenk på deg selv, hvilke folk du helst liker å være sammen med, og hvorfor. Kanskje prøv å jobbe med deg selv så du blir mer lik din idealmodell mot andre?

(tar forbehold om at jeg ikke aner hvordan du er, og ikke har noen grunn for å tro at dette er et problem. Bare et forslag til hva noen sliter med.)

VesleBråka

Vel, jeg har ikke verdens beste selvtillit. Men jeg har kjent folk med mye dårligere selvtillit enn meg, som knapt turte å si et ord med mindre de hadde drukket etc, og de hadde allikevel haugevis av venner... Så tror ikke det alene er årsaken.

Jeg har egentlig aldri blitt så godt kjent med noen at vi har kommet til "diskutere meninger" stadiet, så tror egentlig ikke det er dette som har skremt dem bort heller..

I de periodene jeg har jobbet hardest for å prøve å få venner har jeg vel oppført meg akkurat sånn jeg vil en venn skal oppføre seg.. Være glad for å møte folk, gjerne ville lytte om noen hadde problemer, arrangert fester, bedt med folk på bading, utekvelder etc... Jeg skjønner liksom ikke hva jeg gjorde feil, men alle bekjentskapene mine falt fra i løpet av noen måneder..

Det er også viktig å ta initiativ til samtaler og forskjellige aktiviteter, invitere til middag kanskje, foreslå å gå på kafé, kino etc.

Venner kommer ikke helt av seg selv, men må også være åpen og aktiv.

Bli med på aktiviteter som interesserer deg, og vær åpen og blid. Man kan jo fint ha egne meninger, men hvis man prøver å hevde seg selv hele tiden, eller er fryktelig negativ kan jo folk bli litt lei.

(og jeg sier som veslebråka, jeg aner ikke hvordan du er, og det er ikke sikkert at dette er problemet i det hele tatt, bare eksempler)

Men inviterer man folk man ikke er venn med på middag etc? Vil det ikke virke litt merkelig om jeg spør en tilfeldig klassekamerat (som jeg maks har vekslet et "hei" eller "kan jeg få komme forbi" med) ut på middag? Er ikke dette noe som kommer ETTER at vennskapet er etablert?

Skal prøve å finne noe å melde meg inn i, har ikke så enormt mye tid med skole + jobb 5 dager i uka + trener endel på SATS. Noen som har forslag til bra aktiviteter å møte folk på (og som ikke beslaglegger altfor mye tid)?

[Glitterchick]

Det er viktig at man ikke blir for "snill" heller, sånn at vennene ikke får noe motstand. Da blir man lett utnyttet og folk går lei. Men det kan være en hårfin balansegang det der.

Ang. å invitere folk man ikke kjenner ordentlig på middag, så kan jo det bli litt voldsomt, men hva med om man prater litt mer med dem man er på hils med og sier "kanskje vi skal gå ut å ta en kopp kaffe etter skolen/jobb en dag?" Hvis man f. eks står i kø i kantina eller ved kopimaskinen sammen, kan man slå av en liten prat, og etterhvert så kan man gå å spise lunch sammen, gå på kafé etc.

Men å melde seg inn i en fritidsaktivitet man bryr seg om er kanskje det letteste, for da har man jo ett utgangspunkt for samtale allerede. Vet ikke helt hva det kan være, kommer jo an på interessene dine?

[Sandman]

Trøffelhelten, her har du mye å lære, hvis du er tålmodig, så er jeg overbevist om at du før eller siden får noen venner...

...gi ikke opp, selv om det kan se svart ut...

[Gjest Anonymous]

Jeg har hatt det slik hele livet, men er alene enda i en alder av 40.

[Gjest Anonymous]

Dette er vel ikke noe råd, men jeg fikk bare lyst til å si det.

Heldig er den som har mange å velge blandt...Det kan fort bli litt "krampeaktig" om utvalget er så lite at man hverken kan velge, eller få noen til å velge seg. Det blir lett til at en føler at en trenger seg på, at folk holder seg unna da man jo ikke vil "la seg bli fanget"....

[VesleBråka]

Være utadvendt og hyggelig funker alltid bra. Da får man bekjente, og hvis man liker noen av dem spesielt godt, kan man spørre om de vil være med på kaffe. Det er det samme mellom jenter og jenter som med jenter og gutter, skal man få et nært forhold til dem så må man sjarmere dem litt (med forskjell at etter sjarmeringen er det færre jenter som hopper til sengs med jenta de har sjarmert enn gutten )

Hvis du er utadvendt, blid og sjarmerende så går det seg til. + ta initiativ, hvis du ikke gjør det så blir alle sittende på hver sin hybel å lure på hvorfor de ikke har venner. Alle som vil noe må ta initiativ.

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke gutta på studiet ditt kan bli venner? Hvis du er eneste jenta, så har du det jo som plommen i egget. Guttene har så få jenter å bli kjent med at alle vil bli kjent med deg Og hvis du selv studerer data så regner jeg med dere har felles interesser eller ivertfall noe felles å snakke om? Så kan du bli kjent med flere gjennom dem.

Hva med kollokviegrupper, studiegrupper, faddergrupper, øvingsgrupper osv?