Bekymret for det nye vennskapet til eldstedattera

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som går siste året på barneskolen. Hun er en veldig harmonisk, utadvendt og grei jente å ha med å gjøre. Snill og inkluderende og har derfor mange venner, uten at hun er noen ledertype i klassen. Er nok heller lett å lede.

Etter nyttår begynte det en ny jente i klassen, la oss kalle henne T. T seilte raskt opp som klassens mest populære jente, både fordi hun var ny og spennende, men er kanskje litt mer "ungdom" enn de andre og fordi klassen manglet en "leder". Tidligere har det vært et godt og jevnt forhold mellom jentene i klassen, hvor alle har vært greie med hverandre og ingen har blitt utestengt.

Min datter synes T var veldig spennende, og snakket mye om henne de første ukene etter at hun startet. Lykken var derfor stor da T valgte min datter som sin nye bestevenn. Jeg gledet meg på min datters vegne, siden jeg så hvor mye dette betydde for henne.

Problemet nå er at T bestemmer veldig mye over min datter. Jenta vår som tidligere har synes at det har vært kjekt å være sammen med oss foreldre og småsøsknene, har plutselig synes det er kjedelig. Mange aktiviteter som hun tidligere har likt og som vi har planlagt (svømming, skogsturer, teater, kino, konserter) har hun først gledet seg til, men etter å ha fortalt T om hva hun skal, har hun plutselig endret mening. T har også sagt til min datter at hun helst vil at det bare skal være de to som finner på ting, og alle min datter har lyst å invitere med på noe, må T godkjenne. Jeg kjenner datteren min og ser at hun blir usikker og lei seg når hun ikke blir med på ting eller unnlater å være sammen med venner fordi T har sagt det, men jeg tror gleden av å være Ts bestevenninne er sterkere.

Det toppet seg denne uken da vi snakket om sydenturen vi har planlagt til sommeren, det er tradisjon at vi drar hvert år hele familien og alle, inkludert min datter har gledet seg og stortrives på tur. De siste 2-3 årene har datteren min fått ha med en venninne, siden det er et stort interessesprik mellom henne og småsøsknene i alder. I år som i fjor skal hennes venninne fra spedbarnsstadiet, R, være med. Dette er avtalt med foreldrene til R siden vi bestilte turen i høst. Da vi snakket om turen denne uken, ønsket min datter å heller ha med T. Jeg sa at det kom ikke på tale, når man har invitert med R kan man ikke plutselig ombestemme seg. Min datter sa da at T hadde sagt at hun ville være med og snakket masse om alt det kule de kunne finne på der vi skal.

Hadde det vært en annen venninne min datter vil ha med, hadde jeg ikke hatt noe problemer med at hun kunne ha med to venninner. Vi har leid et stort sommerhus og har plass til en jente til. Men jeg ser for meg at R kommer til å bli ekskludert fra det gode selskap av T, og det vil jeg ikke skal skje.

Jeg er også bekymret for at min datter mister alle sine andre venninner fordi hun bare er sammen med T. Faren er jo også stor for at T plutselig dumper henne til fordel for en bedre (siden T tydeligvis ikke kan ha mer enn én bestevenninne av gangen), og min største skrekk er at hun begynner på ungdomsskolen til høsten uten noen venninner.

Jeg har prøvd å si til henne at hun må ta vare på de andre vennskapene også, men jeg tror hun har skjønt at jeg ikke er så begeistret for T, så det går inn det ene øret og ut det andret. Min mann mener at hun må få styre dette selv, og at det blir en lærepenge hvis hun mister alle vennene sine. Jeg synes det blir en for drøy lærepenge, men vet ikke hvor mye jeg skal bry meg oppi dette.

Dette ble langt, men har dere noen synspunkter? Bør jeg holde meg unna og la henne bare være med T hvis hun ønsker det, eller er det greit å "manipulere" litt?

[Gullskje]

Jeg syns du burde Holde deg unna dette og ikke stadig skylde på denne T, for din datter burde ha blitt oppdratt mer selvstendig så hun hadde sluppet å bli hersa rundt med av denne jenta.

Nå har du mulighet til å la henne lære av sine feil og ta konskvenser av handlinger, noe som vil bidra til at hun kanskje blir mer selvstendig.

[Gjest damen]

Jeg synes du skal oppmuntre andre vennskap der du har muligheten, og jeg er enig med deg om at hun ikke bør få ta med T på ferie. Ville glatt ha gjort det samme.

I hverdagen ellers er det ok at din datter selv velger sine venner, men det betyr IKKE at du skal "styre langt unna" og la alt ordne seg etter den sterkestes rett. Ja, barna skal lære av erfaringer, men det betyr ikke at de skal stå uten veiledning og inngripen fra oss voksne.

(Jeg har tilsammen oppdratt og oppdrar 7 barn- dine, mine og våre. Har litt erfaring når det gjelder dette.)

[Gjest Elihol]

De er fortsatt unge og kanskje litt korttenkte, så det ordner seg sikkert etterhvert. Selv om jeg skjønner det virker som en drøy lærepenge å miste alle vennene sine, er det på en måte ikke så ille. Når de starter på ungdomsskolen er det lett å miste noen gamle, og få noen nye venner alikevel, spesielt om det er mer enn en barneskole knyttet til den ungdomsskolen (altså nye mennesker). Det er nok ganske lite du kan gjøre med det, for som du sier går det inn ett øre, og ut det andre..

Men i forhold til sydenturen støtter jeg deg. Den opprinnelige venninen må jo såklart bli med. Og det er jo på en måte ditt ansvar å legge opp til at hun også koser seg på turen. Så om det er mulighet for at hun blir utelatt er jo ikke det særlig hyggelig... Kanskje det er sunt for datteren din og, å være sammen med en annen vennine uten at T skal godkjenne eller ikke, kanskje hun og R får bedre kontakt igjen etter turen

[Meridian]

Jeg syns du burde Holde deg unna dette og ikke stadig skylde på denne T, for din datter burde ha blitt oppdratt mer selvstendig så hun hadde sluppet å bli hersa rundt med av denne jenta.

Nå har du mulighet til å la henne lære av sine feil og ta konskvenser av handlinger, noe som vil bidra til at hun kanskje blir mer selvstendig.

Du Gullskje, barn og tenåringer er forskjellige av natur. Det er alltid noen som tar stor plass, og det er alltid noen som tar liten plass. Og noen midt imellom.

Jeg mener det er viktig at voksne hjelpe barna sine når de ser andre trekker strikken for langt. Voksne har ansvar for barna sine, og skal hjelpe til slik at de ikke ødelegger livet sitt helt.

Om datteren til TS står i fare for å miste venninnene sine helt pga T, så må TS ta en prat med datteren og forklare henne noen ting.

Og selvfølgelig, noen må jo lære på den harde måten.

Jeg syns du, TS, er sjefen her, og du skal ta med deg R og datteren din som avtalt, for T tar litt for mye styring. Da må du som forelder bestemme det som er best for barnet ditt, for det ser hun ikke enda, eller hun klarer ikke ta de rette valgene.

Jeg er glad moren min bestemte det som var best for meg som barn, fordi jeg ikke så det selv, eller jeg turte ikke gjøre noe med det. Da var det godt at mamma tok styringen og hun lærte meg på den måten at det var greit å ta styringen og å bestemme selv uten at jeg måtte ha skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Er du glad i datteren din, bestemmer du det som er best. T har ingenting med å bestemme noe her, og om barna ikke klarer sette henne på plass, må en voksen sette henne på plass.

[Gjest Gjest]

Syns du bør manipulere alt du kan for å få T på avstand slik at datteren din ikke mister venninnene sine og slipper å fortsette å bli dominert av T. Det er uansett bare et tidsspørsmål før T finner en grønnere eng!

[AnonymBruker]

Vel, men siden du ikke har oppdratt din datter til være selvstendig, så blir det nu sånn da at en mer dominerende venninne tar ledelsen. Det går seg nok til noen år, men dattera di skulle ha lært å sette en venninne på plass pr i dag. Så det her kan ta litt tid...

[AnonymBruker]

Vel, men siden du ikke har oppdratt din datter til være selvstendig, så blir det nu sånn da at en mer dominerende venninne tar ledelsen. Det går seg nok til noen år, men dattera di skulle ha lært å sette en venninne på plass pr i dag. Så det her kan ta litt tid...

Det der synes jeg var drøyt. Det er noen som er ledere av natur og noen som ikke er det.

TS, Jeg hadde få ekte venner når jeg gikk på barneskolen, og når jeg begynte på videregående, så fant jeg faktisk ikke venner før det gikk en god del måneder. Jeg hadde EN veninne som jeg kansje diltet litt etter, men jeg ble mer moden og mer lei, og fant meg en skikkelig god gjeng. Fortell din datter at det finnes mange fine mennsker der ute og at de vil hun møte. Fortell også at ekte venner bygger hverandre opp og vil alltid det beste for hverandre.

[Gjest "gjest"]

Det der synes jeg var drøyt. Det er noen som er ledere av natur og noen som ikke er det.

Det å være dominerende er ikke en lederegenskap.

[AnonymBruker]

Vel, men siden du ikke har oppdratt din datter til være selvstendig, så blir det nu sånn da at en mer dominerende venninne tar ledelsen. Det går seg nok til noen år, men dattera di skulle ha lært å sette en venninne på plass pr i dag. Så det her kan ta litt tid...

Vel, jeg føler at jeg har gitt min datter en god oppdragelse, men jeg tror mye henger sammen med personlighet. Til sammenligning er min sønn på 8 år oppdratt med de samme verdiene, men han er en mer dominerende person ovenfor vennene sine. Så han prøver vi derimot å jekke litt ned...

T skal overnatte hos min datter fra i morgen til søndag. Mannen tar med seg småsøsknene på tur, så det blir bare oss tre her. Jeg lurer på om jeg skal benytte sjansen til å ta en prat med de to jentene om det å ekskludere andre jenter. Eller er det en dum idé? Bør jeg heller holde meg til å snakke med jenta mi alene?

[Gjest "gjest"]

Kanskje gitt T en beskjed...

[Tullepia]

Jeg har en datter som går siste året på barneskolen. Hun er en veldig harmonisk, utadvendt og grei jente å ha med å gjøre. Snill og inkluderende og har derfor mange venner, uten at hun er noen ledertype i klassen. Er nok heller lett å lede.

Etter nyttår begynte det en ny jente i klassen, la oss kalle henne T. T seilte raskt opp som klassens mest populære jente, både fordi hun var ny og spennende, men er kanskje litt mer "ungdom" enn de andre og fordi klassen manglet en "leder". Tidligere har det vært et godt og jevnt forhold mellom jentene i klassen, hvor alle har vært greie med hverandre og ingen har blitt utestengt.

Min datter synes T var veldig spennende, og snakket mye om henne de første ukene etter at hun startet. Lykken var derfor stor da T valgte min datter som sin nye bestevenn. Jeg gledet meg på min datters vegne, siden jeg så hvor mye dette betydde for henne.

Problemet nå er at T bestemmer veldig mye over min datter. Jenta vår som tidligere har synes at det har vært kjekt å være sammen med oss foreldre og småsøsknene, har plutselig synes det er kjedelig. Mange aktiviteter som hun tidligere har likt og som vi har planlagt (svømming, skogsturer, teater, kino, konserter) har hun først gledet seg til, men etter å ha fortalt T om hva hun skal, har hun plutselig endret mening. T har også sagt til min datter at hun helst vil at det bare skal være de to som finner på ting, og alle min datter har lyst å invitere med på noe, må T godkjenne. Jeg kjenner datteren min og ser at hun blir usikker og lei seg når hun ikke blir med på ting eller unnlater å være sammen med venner fordi T har sagt det, men jeg tror gleden av å være Ts bestevenninne er sterkere.

Det toppet seg denne uken da vi snakket om sydenturen vi har planlagt til sommeren, det er tradisjon at vi drar hvert år hele familien og alle, inkludert min datter har gledet seg og stortrives på tur. De siste 2-3 årene har datteren min fått ha med en venninne, siden det er et stort interessesprik mellom henne og småsøsknene i alder. I år som i fjor skal hennes venninne fra spedbarnsstadiet, R, være med. Dette er avtalt med foreldrene til R siden vi bestilte turen i høst. Da vi snakket om turen denne uken, ønsket min datter å heller ha med T. Jeg sa at det kom ikke på tale, når man har invitert med R kan man ikke plutselig ombestemme seg. Min datter sa da at T hadde sagt at hun ville være med og snakket masse om alt det kule de kunne finne på der vi skal.

Hadde det vært en annen venninne min datter vil ha med, hadde jeg ikke hatt noe problemer med at hun kunne ha med to venninner. Vi har leid et stort sommerhus og har plass til en jente til. Men jeg ser for meg at R kommer til å bli ekskludert fra det gode selskap av T, og det vil jeg ikke skal skje.

Jeg er også bekymret for at min datter mister alle sine andre venninner fordi hun bare er sammen med T. Faren er jo også stor for at T plutselig dumper henne til fordel for en bedre (siden T tydeligvis ikke kan ha mer enn én bestevenninne av gangen), og min største skrekk er at hun begynner på ungdomsskolen til høsten uten noen venninner.

Jeg har prøvd å si til henne at hun må ta vare på de andre vennskapene også, men jeg tror hun har skjønt at jeg ikke er så begeistret for T, så det går inn det ene øret og ut det andret. Min mann mener at hun må få styre dette selv, og at det blir en lærepenge hvis hun mister alle vennene sine. Jeg synes det blir en for drøy lærepenge, men vet ikke hvor mye jeg skal bry meg oppi dette.

Dette ble langt, men har dere noen synspunkter? Bør jeg holde meg unna og la henne bare være med T hvis hun ønsker det, eller er det greit å "manipulere" litt?

La jenta leve livet som andre småpiker: Man blir venner, uvenner, skværer opp, får seg noen lærepenger som er en viktig lekse å ha med videre i livet. Gi gjerne litt råd underveis, men ikke prøv å styre. Tilby heller en trøstende klem de dagene hun har lært noe nytt om livet.

Som forelder bestemmer du hvem som blir med til Syden.

[AnonymBruker]

Jeg Har bekjente som minner om din beskrivelse av T - bare at de er ca ti år eldre... Som blir sjalu hvis jeg har andre (nærere) venninner enn dem, som vil styre mine interesser og min fritid etc. jeg er glad for at jeg har blitt kjent med dem etter at tenårene var over, så jeg ikke lar meg manipulere, men holder dem litt på avstand.

Jeg synes du bør holde et lite øye med dette vennskapet, og stimulere din datters egne interesser slik at de ikke kveles av en dominerende venninne. Tenårene er en så sårbar periode, og ikke alle er robuste nok til å tenke på seg selv og sin egen fremtid, når de ikke stemmer helt overens med vennenes.

Ville ikke tatt med T til syden men gått for de opprinnelige planene. Men kanskje invitert henne med på hyttetur el.l. For å bli litt bedre kjent med henne.

[AnonymBruker]

ville ikke hatt med T på ferie allefall.

[Gjest BettyBoop]

Vel, men siden du ikke har oppdratt din datter til være selvstendig, så blir det nu sånn da at en mer dominerende venninne tar ledelsen. Det går seg nok til noen år, men dattera di skulle ha lært å sette en venninne på plass pr i dag. Så det her kan ta litt tid...

Hva f... Jenta er bare 12 år, hva forventer du?

[AnonymBruker]

Det å være dominerende er ikke en lederegenskap.

Nå er det jo slik at den ene jente er en følger og den andre dominerer henne. Hvem tror du leder?

[Gjest "gjest"]

Nå er det jo slik at den ene jente er en følger og den andre dominerer henne. Hvem tror du leder?

Hun sjefer over venninna ja, men det å være dominerende og skarp i kantene er ikke egenskaper du er interessert i at sjefen din skal ha. slike folk har det med å gjøre medarbeidere syke.

[AnonymBruker]

Hun sjefer over venninna ja, men det å være dominerende og skarp i kantene er ikke egenskaper du er interessert i at sjefen din skal ha. slike folk har det med å gjøre medarbeidere syke.

Ok, dette er litt avsporing nå men;

Jeg vet hva du mener, jeg har selv en dominerende kollega som grenser til psykopat, som ikke ville ha blitt en god sjef. Men alikevel er han i ferd med å lage et eget firma, er leder for en gjeng mennesker og driver dem med hjernhånd. (Han er lærer, pluss leder i eget firma)

Dominerende mennesker ER gjerne de som faktisk en gang kan bli sjefer.

Du har vel hørt at det finnes mange psykopater i lederstillinger? Det er gjerne slik at de som har spisse albuer klatrer oppover (gjerne på andre) mot en lederstilling.

Nå hevder jeg selvfølgelig ikke at denne dominerende jenta er en psykopat.Dette blir offtopic.

[Gjest "gjest"]

Ok, dette er litt avsporing nå men;

Jeg vet hva du mener, jeg har selv en dominerende kollega som grenser til psykopat, som ikke ville ha blitt en god sjef. Men alikevel er han i ferd med å lage et eget firma, er leder for en gjeng mennesker og driver dem med hjernhånd. (Han er lærer, pluss leder i eget firma)

Dominerende mennesker ER gjerne de som faktisk en gang kan bli sjefer.

Du har vel hørt at det finnes mange psykopater i lederstillinger? Det er gjerne slik at de som har spisse albuer klatrer oppover (gjerne på andre) mot en lederstilling.

Nå hevder jeg selvfølgelig ikke at denne dominerende jenta er en psykopat.Dette blir offtopic.

Nemlig.

[AnonymBruker]

Nemlig.

Ja, så derfor er desverre denne dominante jenta ledermateriale, men kansje ikke godt ledermateriale. Nå er hun bare 12 år da, så det kan jo være hun en gang lærer også.