Masse bra med å være singel, men er seksuelt frustrert!

[AnonymBruker]

Ja, det er deilig å være singel! Sikkert mange som er misunnelige der ute på oss single(men vi single er misunnelige på dere i par)

Enda bedre er det at jeg har vært singel hele livet, så jeg er vandt til denne tilværelsen. Kan trøste meg med at det er værre for de som ikke er vandt til denne tilværelsen å plutselig stå midt i den en dag.

Seksuelt frustert? Ja, det kan du si! Mange fantasier jeg må ta utløp for alene, men jeg føler jeg har et greit sexliv med meg selv, men iblant hadde det vært godt å ha noen der ... savner nærheten - det er det jeg savner aller mest! Men iblant savner jeg noen som tar litt hardt i meg også

Men her er en liten liste over hva som er bra med å være singel:

-slipper å tenke på prevansjonsmiddel som ødelegger kroppen, slik som disse pillene og hormonene og spiralene.

-gjør akkurat som jeg vil og slipper unna diverse plikter

-har sex når jeg føler for det(med meg selv såklart)

Det som ikke er bra med å være singel:

-ensomhet

-savner nærhet

-savner seksuelle opplevelser

Vel, noe jeg har glemt?

[Gjest Bandit]

Jeg trives kjempegodt som singel, og føler ikke noe misunnelse over venner som er i forhold. Men jeg savner også nærheten, intimiteten og kosen. Ikke for det, hadde jeg vært en annen type kunne jeg nok bare tatt meg en tur ut for en rask tilfredsstillelse, men det gir meg ikke så mye. Jeg bør ha en sterk seksuell kjemi, selv for lekens skyld, og det er ikke like lett å finne.

Det å ha den spesielle å ringe til når det skjer noe spesielt i livet, er et annet punkt. Men slik det er nå, så veier godene ved å være singel godt opp for ulempene.

[AnonymBruker]

...

Det som ikke er bra med å være singel:

-ensomhet

-savner nærhet

-savner seksuelle opplevelser

Vel, noe jeg har glemt?

Hva med en å glad i? En å gjøre lykkelig? En dele oppturer og nedturer med? En å kunne dele historier og minner med? En å kunne le og gråte med? En som forstår? En man betyr noe for? En man kan ære og begjære?

Jeg har også vært singel hele livet, men liker ikke den typiske singel-holdningen at alt skal bare handle om en selv. Det blir så... ...meningsløst.

[Gjest Bandit]

Hva med en å glad i? En å gjøre lykkelig? En dele oppturer og nedturer med? En å kunne dele historier og minner med? En å kunne le og gråte med? En som forstår? En man betyr noe for? En man kan ære og begjære?

Jeg har også vært singel hele livet, men liker ikke den typiske singel-holdningen at alt skal bare handle om en selv. Det blir så... ...meningsløst.

Du er vel ikke automatisk egoist selv om du er singel?

[Gjest LillaGorilla]

Hva med en å glad i? En å gjøre lykkelig? En dele oppturer og nedturer med? En å kunne dele historier og minner med? En å kunne le og gråte med? En som forstår? En man betyr noe for? En man kan ære og begjære?

Dette trenger jo ikke nødvendigvis være en kjæreste da?

[AnonymBruker]

Jeg hater å være singel, rett og slett. Har alltid vært singel, og jeg blir mer og mer frustrert for hver dag som går.

[AnonymBruker]

Du er vel ikke automatisk egoist selv om du er singel?

Overhodet ikke, men mange single er det mener jeg. Kall det "singel-syndromet". Vi blir alle "stuck in our ways" med alderen, og da blir det vanskeligere å finne sammen. Utsagn av typen "vil være singel for å gjøre som jeg vil" er et typisk tegn på dette.

[AnonymBruker]

Overhodet ikke, men mange single er det mener jeg. Kall det "singel-syndromet". Vi blir alle "stuck in our ways" med alderen, og da blir det vanskeligere å finne sammen. Utsagn av typen "vil være singel for å gjøre som jeg vil" er et typisk tegn på dette.

Men når man er singel og voksne og bor alene i egen bolig, så gjør man jo hva man vil? Hva annet skal vi gjøre?

Jeg gidder ikke å ta hensyns til at naboen har 4 barn og står opp 6 hver dag? Jeg trenger ikke stå opp 6 hver dag med mindre jeg MÅ opp.

Det jeg ikke liker er når de i par, og spesielt de med barn er sure på single meg fordi jeg bare har meg selv å tenke på, også sier de til meg at livet ikke handler om meg , men om barna deres... Jeg trodde at livet mitt handlet om meg, jeg? Skal jeg stoppe å leve og å gjøre alt jeg vil fordi jeg ikke har mann eller barn?

[AnonymBruker]

Jeg trives kjempegodt som singel, og føler ikke noe misunnelse over venner som er i forhold. Men jeg savner også nærheten, intimiteten og kosen. Ikke for det, hadde jeg vært en annen type kunne jeg nok bare tatt meg en tur ut for en rask tilfredsstillelse, men det gir meg ikke så mye. Jeg bør ha en sterk seksuell kjemi, selv for lekens skyld, og det er ikke like lett å finne.

Det å ha den spesielle å ringe til når det skjer noe spesielt i livet, er et annet punkt. Men slik det er nå, så veier godene ved å være singel godt opp for ulempene.

Hvor gammel er du, Bandit?

[AnonymBruker]

Dette trenger jo ikke nødvendigvis være en kjæreste da?

Hvem skulle det vært utenom en kjæreste? En psykolog?

[isdronning]

Hvem skulle det vært utenom en kjæreste? En psykolog?

en nær venn??

[Gjest uAnonymBruker]

At du ikke har nærhet eller blir seksuelt tilfredsstilt eller at du er ensom har jo ingenting med at du er singel å gjøre da. De tingene kan du mangle selv om du er i et forhold, og de tingene kan du få selv om du er singel.

[AnonymBruker]

en nær venn??

Alle mine venner har samboer og har mer enn nok med sine egne liv. Jeg kan ikke plage de med mine problem, og noen har sagt at de har mer enn nok med sine egne problem.

Så jeg går til en hyggelig psykiater, og vi prater litt om mine problem, og hjelper meg til å tenke annerledes og å sette livet i perspektiv. Venner kan ikke være psykologer, men kjæresten er mer der for deg, men er heller ingen psykolog.

[Gjest Bandit]

Hvor gammel er du, Bandit?

Gammel nok til å ha sett og opplevd en del.

[Steinar40]

Hva med en å glad i? En å gjøre lykkelig? En dele oppturer og nedturer med? En å kunne dele historier og minner med? En å kunne le og gråte med? En som forstår? En man betyr noe for? En man kan ære og begjære?

Jeg har også vært singel hele livet, men liker ikke den typiske singel-holdningen at alt skal bare handle om en selv. Det blir så... ...meningsløst.

Den største fordelen med å være singel er jo akkurat det å ikke måtte ta hensyn til noen annen.

Samtidig som det også er den største ulempen.

Det er menneskets biologi som er det underliggende problemet. Vi er ikke utviklet for å være alene og da føles det meningsløst. Før eller senere.

[Gjest Bandit]

Overhodet ikke, men mange single er det mener jeg. Kall det "singel-syndromet". Vi blir alle "stuck in our ways" med alderen, og da blir det vanskeligere å finne sammen. Utsagn av typen "vil være singel for å gjøre som jeg vil" er et typisk tegn på dette.

Nå har jeg vært i minst ett forhold der partner har vist seg å være på en real egotrip, så dette er nok ikke forbeholdt de single...

Noen blir bare særere og særere, men jeg synes ikke det nødvendigvis er noe negativt at man blir mer bevisst på hvordan man vil ha det. Jeg vil heller være singel enn i et dårlig forhold.

[AnonymBruker]

At du ikke har nærhet eller blir seksuelt tilfredsstilt eller at du er ensom har jo ingenting med at du er singel å gjøre da. De tingene kan du mangle selv om du er i et forhold, og de tingene kan du få selv om du er singel.

Sant nok Jeg har vært i et langt forhold hvor det etter hvert manglet både nærhet og sex. Det er mer frustrerende enn å være alene og mangle de samme tingene, synes jeg. Samtidig var det også en god erfaring å få et langvarig forhold, det var mye bra og viktig vi opplevde også. Nå er jeg singel, og trives egentlig veldig godt med det. Kan følge min egen lyst og rytme. Jeg er nok ganske sær og ikke den som fungerer best i nære relasjoner, så det å være singel passer meg nesten litt for bra. Men jeg liker også å flørte litt og få ordentlig kontakt med en mann, så ønsker ikke å leve i sølibat heller. Ons gir meg ikke mye, det kan være bedre enn ingenting når det er lange singelperioder (før jeg møtte eksen var jeg helt singel i 2 1/2 år, hadde tre ons i den perioden), men jeg synes sex er mye mer givende i en litt stabil relasjon hvor en får tid til å bli kjent med hverandre.

[AnonymBruker]

Er også lei av å være singel, vil ha vill sex med mannen i mitt liv!

[Gjest LillaGorilla]

Hvem skulle det vært utenom en kjæreste? En psykolog?

en nær venn??

Nettopp!

Alle mine venner har samboer og har mer enn nok med sine egne liv. Jeg kan ikke plage de med mine problem, og noen har sagt at de har mer enn nok med sine egne problem.

Så jeg går til en hyggelig psykiater, og vi prater litt om mine problem, og hjelper meg til å tenke annerledes og å sette livet i perspektiv. Venner kan ikke være psykologer, men kjæresten er mer der for deg, men er heller ingen psykolog.

Mine venner har tid til å høre på mine problemer eller om jeg bare føler for å klage litt. Og jeg er der for dem, både for de som er single og for de som er i et forhold. Ingen av oss er psykologer Men jeg har ikke så store problemer at jeg har behov får å ha profesjonelle til å høre på dem..

Men angående temaet - jeg savner også en kjæreste.. eller en pulevenn! Sex med seg selv er greit nok det, men det er SÅÅÅ mye bedre å være to Frustret ja... trenger vill sex nå!

edit: skrivefeil..

Endret 2. mars 2012 av LillaGorilla