Sjalusi

[Dina_]

Sjalusi kan jo være både en bra ting og en dårlig ting, men nå synes jeg at det har gått for langt. Typen min er alt for sjalu, på alle. Han er sjalu om jeg snakker med ei vennine, han er sjalu på mennene jeg snakker med på jobben, sjalu på sine egne bestevenner som jeg snakker med. Det har kommet til det at jeg ikke vet om jeg noen gang kan ha noen gode venner som han ikke vil være sjalu på.

Hva skal jeg gjøre? Han er alt for meg, men jeg må jo få ha et liv utenom hjemmet. Å komme hjem fra jobb, snakke om noen kunder jeg møtte, se uttrykket i fjeset hans når han finner ut at det var mannlige kunder ... Det ødelegger hele dagen min.

Håper noen har noen råd.

[Sandman]

Sjalusi kan jo være både en bra ting og en dårlig ting

:o Hvor har du det fra, at sjalusi kan være en "bra" ting...???

Sjalusi i alle former er en uting i et forhold. La ikke sjalu mennesker forlede deg til å tro noe annet.

[Gjest Joanna]

Sandman, svært så bastant du er!

Jeg synes også sjalusi kan være en god ting. Men da bare i form av det lille stikket man kjenner når kjæresten kanskje snakker litt lenge og ler hjertelig sammen med en annen jente, f.eks; og at man ikke sier eller gjør noe mer fra eller til, bare konstaterer at man ikke vil miste den man elsker.

Er det en uting?

Dina`s kjæreste høres mer enn sykelig sjalu ut, og DET er en uting.

[Sandman]

Joanna, jeg har litt problemer med å skille mellom "normal" og syk sjalusi. Det er de samme mekanismer som er ute og går...det er mange som definerer sin sjalusi som normal, men som likevel plager livet av sin partner.

Ubegrunnet sjalusi, som eksponeres i hverdagen, er rett og slett noe faenskap. Begrunnet sjalusi, bør egentlig være et ikke-begrep, for når den inntrer bør forholdet avvikles.

Du har tydeligvis klart å holde deg på riktig side, Joanna, så lenge dine små "stikk" bare blir inni deg.

Dina, du bør gjøre klart for denne fyren, først som sist, at du ikke aksepterer hans oppførsel. Sannsynligvis sliter han med sitt selvbilde, noe som du uskyldig rammes av.

[Mandy]

Litt sjalusi er bare normalt, Sandman.

Det er et tegn på at man bryr seg.

Det er når sjalusien når sykelige høyder som den Dina snakker om, at problemene oppstår.

Ja, hva skal du gjøre ?

Av en eller annen grunn stoler han ikke på deg, og det trenger ikke ha noe med deg å gjøre, men kan ha med hans egen usikkerhet å gjøre.

Kanskje han har dårlig selvtillit e.l.

Uansett er det håpløst å leve slik, både for deg og for han.

Råd, ja...

Du må sette deg ned og ta dette opp med han og fortelle at slik kan han ikke holde på.

Han er nødt til å stole på at du ikke anser en hver mann som potensiell ny partner, og at kunder på jobben og andre du måtte treffe på på din vei ikke er noen trussel for han.

Men når han også er sjalu på venninnene dine, da blir det værre.

Hvorfor er han sjalu på dem ?

Vil han ha full kontroll på deg hele tiden, eller vil han at du sitter hjemme og holder han i hånda 24/7 ?

Det går ikke, det sier seg selv...

[Sandman]

Litt sjalusi er bare normalt, Sandman.

Det er et tegn på at man bryr seg.

Jeg kunne tatt en større debatt med deg om dette, Mandy, men tror ikke jeg gidder... :blunke:

Det at man bryr seg, bør få andre uttrykk enn sjalusi.

[Gjest Nefertiti]

Tror du trenger å ta en skikkelig prat med kjæresten din. Han må ville bli bedre for at det skal fungere, så du må nesten prøve å oppmuntre han til å ikke være så sjalu.

Lykke til! Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Brunhilde]

Er han sykelig sjalu nå så vil det sannsynligvis bare bli verre og verre. Det er jo ikke bare sjalusi når man ikke kan ha venner, det er hersketrang, eiendomstrang og psykisk terror!

Jeg sier meg nestenm enig med Sandman, sjalusi ER en farlig følelse, bortsett fra akkurat den typen Joanna nevner, det lille stikket, det man merker,men holder for seg selv!

Sjalusi er farlig i det øyeblikket den gir hvem som helst et behov for å kontrollere andre mennesker.

Dina_ : Søk hjelp før du utsletter deg selv! Sikkert ikke det rådet du vil ha, men det eneste jeg kan gi.

[Gjest Tex]

Enig med Brunhilde (tenk det) :blunke: bortsett fra når det gjelder å holde det for seg selv....

Jeg og min partner forteller hverandre hvis vi har opplevd det lille stikket, nettopp for å gi den andre den gode følelsen av å bli litt sjalusi-elsket....

Jeg liker tanken på at min partner kan bli ørlite sjalu, uten snev av sjalusi kan man vel ikke elske på ekte...?

[Dina_]

Problemet er vel at jeg ikke kan fortelle han at det plager meg så mye som det gjør. Han ble fryktelig såret forrige gang jeg nevnte at han var for paranoid og sjalu. Har ikke lyst til å sparke han på det punktet igjen liksom.

Men jeg kan jo ikke bare ignorere dette.. Kan jeg?

[Gjest Brunhilde]

Hvis han er så sjalu at det legger begrensingen på ditt liv så syns jeg faktisk ikke at du bør ignorere det!

Og hvis han blir såret når du tar det opp så tyder det på at han vet han er på "ville veier"!

Vil du leve et liv hvor alt du gjør er kontrollert av andre?

Tenk deg nøye om!

[Skusla]

Vet du, jeg tror at dette kommer til å bli værre og værre. Av den grunn at du tillater han å være slik.¨

Det er skrekkelig usunt å leve i ett forhold som dette, å det virker som om denne mannen er utrolig usikker på seg selv.

Det er det bare han som kan gjøre noe med.

Om han blir såret, så vitner det enten om at han egentlig vet at du har rett og føler seg truffet, eller at han ikke liker å høre at du sier i fra om hvordan du føler det. ELLER alle over.

Uansett, så må du ta det opp med han..

Menn gjør det man tillater dem å gjøre, ergo så bør du gi han ultimatumet om at enten så får han/dere sammen oppsøke hjelp, for å få bukt med dette problemet, eller så går du.

Det er ikke bra for deg å leve i ett sånt forhold. Du kommer til å bli mer og mer usikker og vil gjøre hva du kan for å unngå å skape en situasjon som han ikke liker.

Å hva skjer da? Skal du leve resten av livet uten venner fordi han blir sjalu? Slutte i jobben din fordi det kan hende der vil dukke opp mannlige kolleger/kunder?

Ikke gjør deg selv så vondt å tillate dette..

Prat med han, før dette blir enda værre...

Kanskje er jeg brutalt ærlig her, men jeg har opplevd det selv, og vet hvordan det er- å det blir IKKE bedre av seg selv. Tro du meg. Heller værre.. Å å unngå å prate om det fordi HAN kan bli såret vitner bare om at du tillater han dette..

Ingen forhold blir bedre om man bare skal unngå å prate om ting fordi den andre parten kan bli såret, eller fordi det ikke er noe kjekt å prate om..

Ingen fortjener 2. grads forhør fordi man tar seg ett cafebesøk med en venninne eller en venn...

[Dina_]

Selvfølgelig vil jeg ikke det, men det er jo som å ha med seg ti 6 åringer inn i en glassbutikk.. Umulig å komme ut av dette uten å såre noen.

Jeg vet at han er paranoid fordi ex'en hans var utro, men jeg er jo ikke hun. Noen ganger skulle jeg ønske at han gikk i terapi for dette.

[Gjest Brunhilde]

Jeg vet at han er paranoid fordi ex'en hans var utro, men jeg er jo ikke hun. Noen ganger skulle jeg ønske at han gikk i terapi for dette.

Kanskje du rett og slett må kreve at han skal gå i terapi for det! Både for hans og din skyld. Og, med fare for bli arrestert, hvis en skal bli såret er det bedre at det er han enn deg!

[Dina_]

Hm. Ja, men hvordan kan man enkelt og skånsomt be sin kjære om å gå i terapi for sjalusi?

Huff, dette blir det bare bråk av

[Gjest Brunhilde]

Hadde jeg bare kunnet gi deg et fasitsvar på det!

Det eneste jeg kan tenke meg er om du kunne klare å formidle hva sjalusien gjør med deg. Men jeg er ikke noen samlivsekspert, så jeg vet ærlig talt ikke.

Jeg vet bare at jeg håper du finner ut av det!