Folk som skal helt opp i ansiktet ditt når dere prater

[Gjest Koala Lompa]

Jeg har en grense for hvor tett innpå meg folk kan stå når vi prater sammen. Innimellom opplever jeg at enkelte mennesket tror de skal sitte på nesa mi når vi prater og jeg prøver desperat å rygge litt bakover men da følger de bare etter.

Noen her som er klar over at de gjør slikt selv? Og er det noen som pleier å si ifra om slikt? Kan man i det hele tatt si ifra?

[She_Leiva]

Det er så sykt irriterende med mennesker som ikke kjenner grenser når det kommer til personlige intim-soner... Jeg har en regel om at jeg prøver å stå rundt om en meter unna når jeg prater med folk (Selvfølgelig ikke med sambo o.s.v). Man blir så himla var på sine egne skavanker når folk skal helt oppi ansiktet på deg. Er direkte ukomfy.

[AnonymBruker]

De fleste av oss mennesker har en grense for hvor tett innpå mennesker får stå når man prater. Kjente og kjære får komme nærmere enn ukjente.

Dette er den såkalte intimsonen

Jeg kjenner et par slike jeg også, som står helt oppi ansiktet og prater, jeg blir helt satt ut. Hater det.

[She_Leiva]

Om jeg merker at noen er sånn, så prøver jeg å rygge diskret unna. Sier aldri noe...

[Gjest Raindrops]

Jeg er faktisk frekk nok til å si ifra hvis folk blir for nærgående, men da skal jeg være bra lei også. Intimsonen min er visst ganske tydelig da, for jeg opplever det svært sjeldent.

Det er jo en litt vanskelig ting å si ifra om kanskje, siden det fort kan oppfattes som uhøfflig, men jeg synes det er mye frekkere å stå helt opp i ansiktet på folk. "Alle" vet jo at man ikke skal gjøre det :gjeiper:

[Gjest Koala Lompa]

Om jeg merker at noen er sånn, så prøver jeg å rygge diskret unna. Sier aldri noe...

Jeg gjør også det men det ender opp med at de følger etter. Og så står vi der da,og gjør en runddans. Jeg tar ett skritt bak, tettpersonen følger etter. tar jeg ett skritt til siden,følger tettpersonen etter der også.

Jeg er faktisk frekk nok til å si ifra hvis folk blir for nærgående, men da skal jeg være bra lei også. Intimsonen min er visst ganske tydelig da, for jeg opplever det svært sjeldent.

Det er jo en litt vanskelig ting å si ifra om kanskje, siden det fort kan oppfattes som uhøfflig, men jeg synes det er mye frekkere å stå helt opp i ansiktet på folk. "Alle" vet jo at man ikke skal gjøre det :gjeiper:

Det tenker jeg også,"alle" vet at man ikke skal gjøre slikt. Får helt noia av det.

[kulu-kulu]

Jeg takler dårlig når jeg kjenner ånden til folk jeg prater med. Holder pusten,snur meg,har en hånd diskre foran munnen etc.. Ser sikker veldig smart ut,og jeg får ikke med meg hele samtalen. Tenker bare på den forferdelige ånden,hvorfor har h*n så dårlig ånde..skal jeg gi tilby h*n en tyggegummi?..

Skjønner ikke hvorfor folk skal være så nære ansiktet, til dem de prater med . Det er da strengt tatt ikke nødvendig!

[AnonymBruker]

Jeg går unna, hver gang. Hvis noen oppfatter det som frekt, så får det være. Jeg synes det er frekt å gå helt opp i ansiktet på folk. De eneste gangene det plager meg, er når jeg jobber som frivillig. Rollen min da er å være en medmenneskelig støtte i en vanskelig situasjon. Da har det hendt at jeg har rygget tilbake når noen har kommet for nær, ubevisst, og det er jo ikke helt det signalet man ønsker å gi.

[yes2yes]

Kjenner meg igjen, men jeg er (dessverre!) ikke direkte nok til å be dem skygge litt unna. Får helt noia av å kjenne pusten til andre i ansiktet mitt, selvom jeg godt vet de ikke mener det frekkt.

Noe annet jeg helle ikke kan fordra, faktisk mer enn dette; er når noen tvilholder på hodet ditt for å hviske noe inn i øret ditt med varm ånde. I familiesammenheng kan jeg tåle det, men grøss og gru så ubehagelig det er med andre folk. Ikke kan man bare riste vekk hånden heller, de prøver tross alt å viske noe til deg.

[123sport]

kjenner meg så sykt igjen i dette! hater når folk absolutt skal ha ansiktet sitt klistret opp i mitt når de snakker, akkurat som om jeg ikke hører dem med en gang det er over en halv meter avstand mellom oss.

har en mormor som er ekspert på dette, og hun har en ekstrem fiske-ånde i tillegg

og for å svare på sørsmålet, jeg tør aldri å si ifra.. er litt for feig dessverre

Endret 1. mars 2012 av 123sport

[Meaty]

Close talkers!

Jeg kan heller ikke fordra det, særlig ikke når det er noen som røyker.

[Fandenivoldsk]

Jeg rygger unna hvis jeg synes folk kommer for nær. Er veldig var min egen intimsone og sier heller i fra til de som trår over, enn å stå å stirre inn i neseborene til vedkommende.. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg spør om vedkommene kan gå bort, rett frem og direkte. Noen reagerer, men det får de bare gjøre. Jeg er ikke villig til å stå med noen helt oppi ansiktet og egentlig ikke klare å få med meg noe av det som blir sagt, forde jeg tenker ut diverse tortur-og-drapsmetoder. Nå har jeg en ekstrem angst for kropskontakt i tillegg, så sier også tydelig fra om det når folk står å klasser på meg i tide og utide.

[Vulpes]

Sånt er ubehagelig ja!

Spesielt om man nettopp har spist løk eller annen mat som gir crappy ånde. Da prøver jeg desperat å prate litt bort fra personen, men det er ikke så lett når vedkommende står helt trykket opp i ansiktet mitt.

[Gjest Bandit]

[Gjest Koala Lompa]

Tatt på kornet vil jeg si. Det er jo akkurat slik det er!

[Gjest Bandit]

Tatt på kornet vil jeg si. Det er jo akkurat slik det er!

Fantastisk beskrevet de situasjonene der. Vi kjenner alle noen som er slik. Jeg varierer ganske i hvordan jeg takler det. Jeg kan spille cool sånn som Seinfeld, men jeg kan også få fullstendig spader mot slutten av en slik kveld, og da blir det noe ala Kramer...

[hjertesukka]

Åja, kjenner meg igjen. Har en ganske stor intimsone, tror jeg.

Liker heller ikke når folk gir meg klemmer sånn uten videre, spesielt ikke når den kommer fra folk som nettopp har tatt seg en røyk!

Har sagt ifra på den måten at jeg har vist med kroppsspåket, "hit men ikke lenger".

Ellers er det verste jeg vet, folk som plukker på deg og retter på skjerfet ditt, om noen skjønner hva jeg mener.

[Belle de Jour]

Haha, den scenen fra Seinfeld var det første som slo meg da jeg leste emnetittel. Skjønner egentlig ikke helt hva som får folk til å gå så tett på når de snakker med noen jeg. Har selv rygget lengre og lengre bakover til jeg til slutt har støtt på veggen av slike close talkers.

[Gjest Daenerys]

Jeg rygger også, men blir det for pågående kan jeg finne på å si at "du er for nærme meg, kan du være så snill å gå litt lengre vekk?". Skjer ikke så ofte heldigvis, men det fins en grense