Pedigree Dogs Exposed, 3 years later.

[Gjest Belle Gunnes]

Belle: Det var jo artikler på nettavisene i går om de ulike husdyrrasene som er utrydningstruet, både fjording, dølahest og alle de syv norske hunderasene. Hunderaser som golden retriever og schäfer er så populære og sterke i antall at ingen vil anse dem som utrydningstruet, men ta en titt på linjene på norske schäferhunder fra sen 80-tall/tidlig 90-tall, og se om du finner noen hunder uten Ken av Thorarinn i stamtavlen. Det er dessverre få.

Det gjør at selv om antallet dyr i en rase er mange, så er genpolen liten fordi de fleste har samme stamfedre/mødre. Da kan man avle så sunt man vil - rasen blir bare svakere og svakere, fordi genpolen blir mindre og mindre. Det er en trist utvikling, og det er ingen annen løsning enn bevisst kryssavl med andre raser. F.eks kan de ulike retriever-rasene godt blandes. Schäfer kan parres med de belgiske og hollandske gjeterhundene (det kunne kanskje fjerne noe av bananryggen også). Og så videre.

Ja jeg leste artikkelen. Trist at det skal bli slik. Jeg har selv hatt sort elghund og denne er utrydningstruet. Kan ikke fatte dette, for det er jo en knallfin rase. Men både den og buhund lyder eå negativit i folks ører. Hadde jeg bodd annerledes, skulle jeg gjerne hatt en lundehund eller en buhund. Dette er sunne og friske raser til tross for at det er så få individer. Det virker som avelen på disse rasene er mye mer bevisste enn på de mer populære rasene, som schæfer og golden. Både schæfer og golden er ødelagt i forhold til hva de var en gang i tiden. Dessverre. Populariteten vinner over fornuften...

Fjordingen har jo lenge vært vanskelig å selge og det går årlig ganske mange unge fjordhingste til slakt fordi de ikke blir solgt. Men siden markedet er litt metta, så er det også kun de veldig gode individene som får leve videre og de "middelmådige" går til slakt. Noen som styrker den lille massen man har, men om det blir for smått, så blir det igjen en trang genpol. Fjordingen er forresten ikke utryddingstruet mtp alle de knallgode hestene som avles i utlandet. Snart er jo den danske stammen MYE sterkere enn den norske, så man kan alltid ta inn litt dansk blod for å styrke den norske stammen. Men for døl og N/L så er det ikke like lett dessverre.

[Kahlan Amnell]

Filmene er fjernet fra Youtube

Man kan se hele programmet her. Men jeg vet ikke om det fungerer når man befinner seg i Norge ...?

[Gjest Belle Gunnes]

Man kan se hele programmet her. Men jeg vet ikke om det fungerer når man befinner seg i Norge ...?

Takk men denne funker nok bare i UK. Men jeg har en stor tro på at NRK vil vise denne snart og da skal jeg få denne med meg. Da blir den liggende ute på NRK sine sider, så da får jeg sett den så mye jeg vil. NRK Nett-TV er gull!

[papirlommetørkle]

Her ligger begge videoene ute. Spol til 53 minutter for å se del to.

[AnonymBruker]

Det gjør at selv om antallet dyr i en rase er mange, så er genpolen liten fordi de fleste har samme stamfedre/mødre. Da kan man avle så sunt man vil - rasen blir bare svakere og svakere, fordi genpolen blir mindre og mindre. Det er en trist utvikling, og det er ingen annen løsning enn bevisst kryssavl med andre raser. F.eks kan de ulike retriever-rasene godt blandes. Schäfer kan parres med de belgiske og hollandske gjeterhundene (det kunne kanskje fjerne noe av bananryggen også). Og så videre.

Det er det samme innenfor rasekattavl. Hos Ocicat, som ble "funnet" opp på åttitallet blir Abyssiner brukt til utparring for å få en bredere genpool. Man prøver også å holde seg til en innavlsprosent på 0 på fire generasjoner, og helst under to på fem generasjoner. Oci er en sunn rase, det eneste er at man kan finne PRA, pga at den stammer fra Aby og Siameser, som begge kan ha PRA. Seriøse oppdrettere dna-tester avlsdyr, så da blir vi vel kvitt dritten etterhvert. De fleste hankatter blir bare far til noen få (2-3) kull, for å unngå problemer med at alle er beslekta i neste generasjon...

Jeg synes det er verre med persere som har blitt avlet flatere og flatere, nesa er snart lenger inn enn øya på dem. Det skaper ikke bare problemer med pusten, øynene renner konstant på mange av dem, og det er problemer med skallen og kjeven, mange er underbitte...

Hos Maine Coon er det en hankatt som går igjen i alle stamtavler, matadoravl er noe dritt:(

[Gjest Bobler]

Her ligger begge videoene ute. Spol til 53 minutter for å se del to.

Takk skal du ha! Endret hovedinnlegget

[Leo]

Jeg har dachs, synes de er helskjønne og kunne aldri tenkt meg og ikke ha en i hus. Dette på tross av de korte beina og sykdommene de risikerer på grunn av den lange ryggen. Selv om dachsen ble avlet med jakthund som formål og blir brukt til det enda, er det mange som mener at de er noen missfoster som ikke bør eksistere.

En god del av det som vises i USA og UK er misfostre som ikke burde eksistere! Alt for lange og lave med for tung brystkasse, spinkel bakbart og til dels underlige vinkler. Og det er disse mange tenker på når man nevner dachs.

Og det er faktisk ikke den lange ryggen som evt. gir dachsen ryggproblemer. Det er dvergveksten som fører til forkalkninger som igjen kan føre til prolaps. Og en en godt bygget dachs skal ikke være spesielt lang heller, men den skal være lav. Dog ikke så lav at den får problemer av noe slag og i følge FCI-standarden skal forbeina utgjøre 1/3 av den totale mankehøyden.

De fleste seriøse oppdretterene i Norge og Norden er svært fokusert på å unngå ryggproblemer og røntger hundene før de settes i avl. Og en dachs uten forkalkninger har ikke større sannsynlighet for å få ryggproblemer enn en hvilken som helst annen hund så lenge den holdes slank og i god form. Foruten dette har dachsen få helseproblemer og det er ikke uvanlig at de blir 14 - 16 år gamle eller enda eldre.

Red: Ble noe veldig feil med siteringen...

Endret 10. mars 2012 av Leo

[Gjest Belle Gunnes]

Det er nok en diger fordel å velge hunder etter brukslinjer. Som f.eks dachs, så er en hund etter gode jaktlinjer helt klart å foretrekke. En god jakthund MÅ ha en funskjonell fysikk. Og heldigvis brukes dachs mye til jakt her i landet, så det er fult mulig å finne en hund med en god stamme uten fysologiske showfeil.

[Tabris]

Da har jeg sett del to også. Slike dokumentarer er selvsagt litt ensidige, og vi får ikke høre begge sider av saken (ofte fordi den andre parten ikke ønsker å være med, noe som er synd). Men selv om bare halvparten av det som kommer frem her er sant, så er det mer enn ille nok. Jeg har selv sett rasehunder som sliter med ulike sykdommer, og som har blitt avlivet utelukket grunnet rasetypiske sykdommer som kommer frem pga dårlig avl, innavl og snever genpool.

Dette er skremmende, og veldig trist. Jeg håper at at Norge ikke er like ille som UK, og at tilstandene er litt bedre her. Men om de er det, så bør vi likevel se og ta til oss dette slik at alle som er glade i hund - og spesielt de som driver med avl - passer på at Norge ikke utvikler seg i samme retning som UK.

[Leo]

Det eneste som kan redde rasene og gjøre dem friskere er, ironisk nok, den forhattende blandingshundavlen.

Den forhatte blandingshundavlen kommer ikke til å redde noe som helst. Tvert i mot viderefører og forverrer den helseproblemer som allerede eksisterer. Uregistrert avl fører også til at markedet svekkes for gode rasehunder fordi førstegangskjøpere ofte tenker at "Samma det. Jeg skal jo ikke bruke hunden til noe spesielt likvel, så da kan jeg like gjerne kjøpe en billig valp". På sikt svekkes dermed også genpoolen for disse fordi seriøse oppdrettere ikke avler frem valper det ikke finnes noe marked for.

Gjennomtenkt og kontrollert kryssavl derimot er noe helt annet.

[Tabris]

Og det er faktisk ikke den lange ryggen som evt. gir dachsen ryggproblemer. Det er dvergveksten som fører til forkalkninger som igjen kan føre til prolaps. Og en en godt bygget dachs skal ikke være spesielt lang heller, men den skal være lav. Dog ikke så lav at den får problemer av noe slag og i følge FCI-standarden skal forbeina utgjøre 1/3 av den totale mankehøyden.

Jeg har mange hundebøker hjemme, og har bladd gjennom og lest de fleste raseleksikon vi har i Norge. Jeg har sett flere bilder av dachshunder hvor brystspissen nesten treffer bakken, og hvor bakbena er bittesmå med folder av hud. Det ser, for å være ærlig, helt jævlig ut. Men de fleste av disse hundebøkene er oversatt fra engelsk, så - som du selv sier - dette er nok ikke norske hunder. Jeg håper ikke avlen fortsetter i den retningen som de bildene viser, for det er ikke et pent syn.

[Tabris]

Gjennomtenkt og kontrollert kryssavl derimot er noe helt annet.

Det er selvsagt det jeg mener. At man på en gjennomtenkt måte krysser inn andre raser. Dette ble faktisk tatt opp i Pedigree Exposed, del 2, hvor en mann på 70-tallet krysset pointer inn i Dalmantiner for å fjerne et alvorlig problem som Dalmantinere fortsatt lider av i dag. Først nå har man kunnet stille og avle på disse linjene som renraset Dalmantiner, og det er fortsatt folk i kennelklubben som misliker dette. Det er en lang vei å gå.

[Gjest Bobler]

Dachs er egentlig en veldig flott rase, men den er litt for populær.. Det er ikke en kosehund man har i sofaen hele dagen som veldig mange tror..

Svigemor hadde en strihåret dachs. Han var fra en kjent oppdretter,var utstillings-champion og hadde vunnet MYE. Han var ikke tykk, men fortsatt så fikk han sår på magen fordi han "subbet" i bakken.

[Leo]

Det er nok en diger fordel å velge hunder etter brukslinjer. Som f.eks dachs, så er en hund etter gode jaktlinjer helt klart å foretrekke. En god jakthund MÅ ha en funskjonell fysikk. Og heldigvis brukes dachs mye til jakt her i landet, så det er fult mulig å finne en hund med en god stamme uten fysologiske showfeil.

Ja, og her i Norge er faktisk dachsen, uansett hårlag og størrelse, en av få raser som faktisk må bestå bruksprøver for å oppnå utstillingschampionat. Nå er ikke dette spesielt vanskelig, så de fleste som vil får det til, men personlig synes jeg signaleffekten er viktig! Dverg og kaninvariantene er likevel avlet som miniatyrhunder flest og har en god del av de samme problemene med helse og gemytt. (Dog ikke i like stor grad fordi de heldigvis ikke har vært like populære...). Og når man kjøper en dachs som "virker", så har den, for mange, den "feilen" at den har nettopp stor jaktlyst og mye energi. Den er rett og slett ikke den selskapshunden størrelsen kanskje skulle tilsi. På den annen side er dachsen en allsidig hund med hendig størrelse som gir glede i veldig mange år hvis man først har gjort jobben.

[Leo]

Dachs er egentlig en veldig flott rase, men den er litt for populær.. Det er ikke en kosehund man har i sofaen hele dagen som veldig mange tror..

Absolutt ikke! De krever mye sosialisering og trening både mentalt og fysisk, spesielt de første to - tre årene.

Svigemor hadde en strihåret dachs. Han var fra en kjent oppdretter,var utstillings-champion og hadde vunnet MYE. Han var ikke tykk, men fortsatt så fikk han sår på magen fordi han "subbet" i bakken.

Joda, de finnes! Og reiser man rundt, så kan man få championat på nesten hva som helst. Forrige årets "Bamse-vinner", som var en strihåret dachs, er etter min mening et eksempel på en slik hund. Foreløpig vet jeg dog ikke om en eneste norsk oppdretter som har valgt å bruke ham. Jeg har for øvrig stilt dachsen min for den aktuelle hundens eier, som også er dommer, og hun likte ikke det hun så og det var jeg egentlig bare glad for...

[Leo]

Jeg har mange hundebøker hjemme, og har bladd gjennom og lest de fleste raseleksikon vi har i Norge. Jeg har sett flere bilder av dachshunder hvor brystspissen nesten treffer bakken, og hvor bakbena er bittesmå med folder av hud. Det ser, for å være ærlig, helt jævlig ut. Men de fleste av disse hundebøkene er oversatt fra engelsk, så - som du selv sier - dette er nok ikke norske hunder. Jeg håper ikke avlen fortsetter i den retningen som de bildene viser, for det er ikke et pent syn.

Ja, det ser helt jævlig ut! Ikke kan de bevege seg heller!

Dette bildet viser en norsk/svensk/dansk dachs som ikke er god nok til å blir champion fordi han er for stor og tung. Han er også på grensen til å ha for korte bein og har litt svak overlinje. Noen fysiske problemer har han dog ikke og trenger ikke en gang ta sats for å hoppe opp på et vanlig spisebord. Og i skogen eller på fjellet vil jeg ikke påta meg å følge ham selv i dyp snø... (Husk også når dere ser på bilder at dachsen skal stilles helt utstrukket med 90 grader i hasene. Egentlig helt unaturlig og det får dem til å se ekstra lange og lave ut...).

[Gjest Belle Gunnes]

Ja, og her i Norge er faktisk dachsen, uansett hårlag og størrelse, en av få raser som faktisk må bestå bruksprøver for å oppnå utstillingschampionat. Nå er ikke dette spesielt vanskelig, så de fleste som vil får det til, men personlig synes jeg signaleffekten er viktig! Dverg og kaninvariantene er likevel avlet som miniatyrhunder flest og har en god del av de samme problemene med helse og gemytt. (Dog ikke i like stor grad fordi de heldigvis ikke har vært like populære...). Og når man kjøper en dachs som "virker", så har den, for mange, den "feilen" at den har nettopp stor jaktlyst og mye energi. Den er rett og slett ikke den selskapshunden størrelsen kanskje skulle tilsi. På den annen side er dachsen en allsidig hund med hendig størrelse som gir glede i veldig mange år hvis man først har gjort jobben.

Og der er vi ved kjernen av problemet - hunder er dyr som skal brukes! De er ingen sofapute. Men det virker som folk tror at en hund er en levende kosebamse...