...

[Gjest Emera]

...

Endret 5. mars 2012 av Emera

[AnonymBruker]

Her treftes vi når unger var hos far. Ellers noen timer nå og da.

Ser at du har det fulle ansvaret og da blir det fort at man må introdusere kjæresten for barn. Start med korte dater på dagtid. Altså når poden er våken. Sånn at du får fulgt opp sønn også. Si at du har kjæreste. Etter hvert inviter kjæresten hjem til deg, men ikke overnatting. Ta det i det tempoet du synes passer for deg og sønn.

[Gjest Tidssone]

Det ordner seg når tiden er inne for det. Alltid. Når og hvor finnes det ingen svar på.

[AnonymBruker]

Vel, du må være ærlig om at du har barn fra første stund, ikke forsøk å snik det inn "by the way, jeg har barn da, det er vel ikke et problem?"

Men for meg var det jo et problem at hun hadde barn, go det hadde vært mye mer realt om hun hadde fortalt det først som sist, så hadde begge sluppet å sløse tid på noe som uansett aldri kunne blitt noe av.

[Gjest Tidssone]

Jeg har vel egentlig aldri møtt noen menn som har sett på barna mine som et problem. Det kan komme av at jeg for det meste ikke dater menn som ikke har barn?

[Gjest Emera]

...

Endret 5. mars 2012 av Emera

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig aldri møtt noen menn som har sett på barna mine som et problem. Det kan komme av at jeg for det meste ikke dater menn som ikke har barn?

Da er jo problemet løst ikke sant? Du vil ikke ha menn uten barn, og jeg vil ikke ha kvinner med barn. Poenget er at man skal være åpen og ærlig om det fra første stund og ikke lede den andre bak lyset slik at man skaper forventninger som ikke kan oppfylles.

[Steinar40]

Takk for svar!

Jeg har fortalt ham at jeg er alene med barn, så det vet han. Det er den delen med å la barn/mann treffes jeg er så usikker på. Det er nemlig noe jeg vil skal komme langt nedi gata. Og overnattinger blir det heller ikke snakk om på lenge. Sukk. Jeg svartmaler sikkert, det ordner seg nok hvis det er ment sånn, ja.

Kanskje det er flere her som har vært i min situasjon og kan fortelle hvordan det gikk til for dem?

Dere kan jo gjøre noe som barnet kan være med på.

Jeg har aldri hatt noe i mot det når det har skjedd meg.

Men vil han ikke det så tenker jeg at han ikke er den rette.

PS! Jeg mener da selvfølgelig ikke de aller første gangene.

Endret 29. februar 2012 av Steinar40

[Gjest Emera]

...

Endret 5. mars 2012 av Emera