Trenger sårt hjelp!

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har ett barn på snart 11 år. Barnet ønsker ikke kontakt med far, da far aldri stiller opp eller forstår barnet. Han ser alt ut fra seg selv, og da barnet kommer med sine ønsker får barnet straff for og gå imot han. (husarest) Den nåværende samværet er egentlig 50%, men burde ha vært kun fredag til søndag annenvær helg. Selv om mitt barn nå etter å ikke ha blitt hørt siden 1. klasse ikke ønsker å se far i det hele tatt.

Bo situasjonen har nå forandret seg. Far oppholder seg i Sverige, 5 mil fra skolen til barnet. Lever på falsk norsk adresse og har gjordt dette siden siste uken i januar. Han har funnet en ung kjæreste og lever i en liten "fantasi verden" med henne. Mitt barn har sett sin far mer enn 3 dager siden den 23. januar. Han påtvinger barnet og være hos farmor da han ikke har barnet. Det har vært onsdag til mandag siden 23 januar annen vær uke, istede for 50%. Men farmor har da fast hatt henne uten disse 3 dagene. Far vil ha sine 50% tilbake med det samme han har funnet ett sted og bo med den nye damen i sverige. Det er nåverende kontrakt som går på torsdag til mandag annenvær uke + etter behov. Han ser på barnets behov som 50% eller mer med han.

Nå har han byttet telefonnummer og mail er stengt. Jeg har ingen mulighet til og kontakte han og samvær skal egentlig være i dag. Mitt barn er lykkelig for at han ikke har tvunget henne til farmor igjen. Samtidig som barnet har spesielle behov, og far klarer ikke å opprettholde dette.

Hvilke rettigheter har jeg i henhold til mitt barn da han ikke har noe bosted og falsk adresse?? Og hva skjer om han faktisk flytter til Sverige over 5 mil fra skolen? Har mitt barn da endelig mulighet til og få det slik som barnet ønsker med stabilitet hos meg og fast bosted hos meg der hun kan se venner, følge opp skole og leve ett noralt liv?

Det var det jeg klarte og skrive nå. Håper på gode svar.

[AnonymBruker]

Mitt barn har IKKE sett sin far mer enn 3 dager siden den 23. januar.

[Gjest Gjest]

Hva slags spesielle behov?

[AnAngel]

Dette er jeg ikke sikker på, men litt avhengig av hvilke spesielle behov barnet har, må det da kunne gå an å få en uttalelse fra skole/ppt o.l. om at stabilitet er spesielt viktig (det er det jo etter min mening for ALLE barn) . Som sagt har jeg dessverre ikke greie på dette med samværsavtaler - er selv enslig mor, men med bosted hos meg, hos far annenhver helg - alle parter fornøyd

Med uttalelser i bakhånd må det vel være mulig å få til en ny samværsavtale for barnets beste? Og barnet må jo også få uttale seg .

Vanskelig situasjon det der!

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig situasjon ja, og det beste for barnet ser ikke ut til og være en enkel ting og få til i Norge i dag.

Jeg vil ikke gå inn på hvilke spesielle behov det er snakk om.

Men bare det og ha samvær gjennom tvang fra far der far faktisk ikke tar vare på barnet og etterlater barnet til seg selv da det er samvær eller sender barnet til familie er ikke stabilitet. heller ikke er det stabilitet og skulle flytte inn med en ny dame som ikke barnet engang kjenner. stabilitet er det ikke da barnet da er for langt unna venner til og ha sosialt samvær. det kommer til og ta 1,5 time og bare frakte barnet til skole.

Samtidig så forstår ikke far seg på barn, han klarer ikke å sette seg inn i barnets behov. han har en oppfattning at barnet er han, ikke seg selv. og skal da ha alle meninger og alle interesser far har. noe barnet ikke har. far støtter ikke opp med lekser, skole, renslighet, riktig mat, sender ikke med tingene tilbake slik han skal, han har nå ingen adresse eller bosted da han er ulovelig i sverige, han har byttet telefonnummer eller fått telefonen sperret (ikke vet jeg, samvær skulle vært fra i går men får ikke tak i han), mail er sperret. Han kan da umulig ha rettigheter til samvær i en sånn situasjon?? I det minste så burde vel samvær være at han henter barnet hos meg og har barnet litt da han "gidder" til han har ett bosted som er lovelig?