tiltaksløs ungdom

[AnonymBruker]

Jeg er mor til en 18-åring som sover bort dagene. Han går liksom på andreåret på vg, men klarer ikke å motivere seg til å stå opp om morgenen. Han har vel lidd av skolevegring siden 14-års alderen..(Rådgiver har vært inne i bildet, men ingen løsning av den grunn.)

Jeg aner ikke om han er deprimert, han er av den tause typen, som vel ikke er helt uvanlig i den alderen.

Han driver ikke med rus.

I flere år har jeg prøvd å dra han ut av senga med vekslende hell, men nå har jeg gitt opp. Dette er veldig deprimerende for meg. Og selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er kjekt for ham heller. Jeg vet ikke mine arme råd. Det er så tungt å møte hver dag på denne måten. Det påvirker meg i stor grad i hverdagen, og jeg føler ofte at en svær, svart sky henger over meg.

Jeg vet han burde få seg en jobb eller noe, men jeg kan ikke piske han avgårde heller. Han er beskjeden.. Ikke har jeg noen å spørre om hjelp heller. Har prøvd å få faren til å stille opp, men der er det ingenting å hente. Har spurt om han kan bo der en periode, men nei. Er visst så vanskelig det.

Han er jo en kjekk og fin gutt, og har alltid fått gode tilbakemeldinger fra lærere på at han er en høflig og vennlig gutt. Men han gir sånn faan. Vennene hans blir russ i år, og er ikke som han. Altså, han henger ikke med slabbedasker. Han er stort sett hjemme med tv-spill, data og bøker. Jeg synes han er vel stor til å dra inn pc osv. Prøvde da han var yngre med vekslende hell.

Noen som har innspill til meg? Jeg synes det er fryktelig vanskelig å håndtere situasjonen, og kjempetrist å være vitne til.

[Gjest Mamman]

Er han våken om nettene og har snudd døgnet?

Har han matlyst og spiser, er han sammen med venner og engasjerer seg i de tingene han vanligvis er interessert i, eller opplever du at han er initiativløs og deprimert? I så fall kan det kanskje være en ide å ta kontakt med fastlegen for å be om hjelp fra den kanten?

Han er nok litt stor til å få dratt inn pc, ja, når han er 18 år :-) Men var det min 18 åring som "bare" var kommet inn i et dårlig spor, og at dette var årsaken til at han ikke orker gå skolen, hadde jeg nok lagt meg på ei linje der tilgang til internett (som jo du betaler for!) reserveres familiemedlemmer som går på skole eller jobb. Litt i gata "skal du nyte, må du yte". Kanskje det kan være med på å "motivere" ham? Spesielt med tanke på at du opplever at han spiller i stedet for å gå på skolen. Han er per definisjon voksen når han er 18, men så lenge han bor hjemme er det lov å stille krav!

[AnonymBruker]

Du har ikke mulighet for å finne en jobb til ham? Høres ut som han trenger å bli tvunget opp og ut, og en jobb kan være mer motiverende enn skole.

Ellers er det kanskje lurt at du ikke bruker all din energi på å tenke og bekymre deg. Skjønner deg veldig godt, men gutten merker sikkert denne negative energien og føler kanskje mer på at han ikke orker eller mestrer.