hva sier jeg til ny arbeidsgiver

[AnonymBruker]

I min forrige jobb, bestemte leder for avdelingen seg for at jeg ikke skulle trives i bedriften, derfor begynte denne lederen og forsure arbeidsdagen min. Det var sjef over denne som ansatte meg hun var imponert over kompetansen.

Jeg gjorde en god jobb, men lederen tok i oppfølging, heller ikke utvikling videre til andre arbeidsoppgaver som de andre fikk som begynte etter meg.

Da lederen ikke kunne ta meg på arbeidsinnsatsen, begynte denne og ta fatt i det personlige.

Det endte selvsagt opp med at jeg ikke fikk forlenget vikariat.

hva f... skal jeg si til neste arbeidsgiver?

[AnonymBruker]

Det er ingen skam i å ikke få forlenget vikariat, så i utgangspunktet er det ikke noe mer informasjon neste arbeidsgiver trenger. Det er en generell regel at man ikke skal snakke dårlig om tidligere arbeidsplass, men du kan jo finne noen generelle vendinger om at det nok ikke var en arbeidsplass for deg.

[Gjest RompeRusk]

Trenger da ikke snakke dritt om enkelte personer? Er ikke verre enn å si at du ikke trivdes i miljøet på din forrige arbeidsplass vel?

[Gjest Spinell]

Du sier kun at vikariatet ikke ble forlenget.

Begynner du å fortelle at du ikke trivdes på forrige arbeidsplass kommer du fort ut på tynn is dersom ny arbeidsgiver spør hvorfor.

Bruk heller erfaringen til å tenke konstruktivt på hva du vil definere som en god arbeidsplass/et godt arbeidsmiljø, da det hender man får spørsmål i den retningen.

(Det kan f.eks være at du utfra forrige jobb har lært at et godt arbeidsmiljø bl.a. kjennetegnes av at arbeidstaker føler seg sett og verdsatt. )

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til at et vikariat ikke forlenges, trenger ikke nødvendigvis være noe med vikaren som gjør det.

Ser ingen grunn til at en ny arbeidsgiver skal spørre om hvorfor et vikariat gikk ut.

[AnonymBruker]

I min forrige jobb, bestemte leder for avdelingen seg for at jeg ikke skulle trives i bedriften, derfor begynte denne lederen og forsure arbeidsdagen min. Det var sjef over denne som ansatte meg hun var imponert over kompetansen.

Jeg gjorde en god jobb, men lederen tok i oppfølging, heller ikke utvikling videre til andre arbeidsoppgaver som de andre fikk som begynte etter meg.

Da lederen ikke kunne ta meg på arbeidsinnsatsen, begynte denne og ta fatt i det personlige.

Det endte selvsagt opp med at jeg ikke fikk forlenget vikariat.

hva f... skal jeg si til neste arbeidsgiver?

Min sjef ansatte en vikar og var imponert over arbeidserfaring og kompetanse. Vikaren gjorde et fantastisk intervju. Desverre viste vedkommende seg til å være lat og unnasluntrende og flink til å la andre gjøre jobber som vikaren fant lite stimulerende eller interessante. Som en avdelingsleder så er det min jobb å melde fra til personalansvarlig at det skorter på arbeidsinnsatsen.

Spesielt når sjefen med personalansvaret ikke er rundt oss og deler vår hverdag på samme måte som jeg gjør med de andre.

Dette resulterte nok i at vikaren ble forbigått til diverse prosjekt og kursinger, da sjefen gikk nøyere over resultater etter rapport fra meg og innså at dette er et vikariat vi ikke vil beholde. (Veldig forenklet sagt, jeg vil ikke gå i detalj. Man forsøkte å snu trenden, såpass kan jeg si).

I alle tilfeller så hadde vikaren sin siste dag i dag. Desverre for vikarens del, var det få som var lei seg. Personlighetsmessig var det en hyggelig vikar. Men unnasluntringen var så tydelig at det gav ringvirkninger og ble merket i andre avdelinger og skift.

Grunnen til at jeg skriver dette er: Det at avdelingsleder bestemte seg for å "ikke like deg" trenger ikke bety at du ikke fikk forlenget kontrakten pga trynefaktor. Kanskje du har god kompetanse, god erfaring, imponerende CV og gjorde et fantastisk intervju. Og kanskje svarte du ikke på langt nær til forventningene. Lederen av din avdeling skal faktisk sørge for at et team eller avdeling fungerer. Sjefen din fikk trolig inn rapporter og signaler som gjorde at vikariatet ikke ble forlenget. Er det en god sjef (eller en person med litt mellom øra) så sjekket de trolig også opp i rapporter som kom inn.

For å sette det på spissen så hadde trolig en forlengelse av vikariatet hatt "skyld" hos kollegaer og avdelingsleder også, da positive rapporter og tilbakemeldinger kunne fått sjefen til å bestemt seg for at du er for verdifull til å la gå.

Når det er sagt: Med mindre vikariatet ble avkortet eller du ble oppsagt, men at en tidsbestemt kontrakt gikk ut og ble fullgått - så kommer neppe ny arbeidsgiver til å spørre om hvorfor.

[AnonymBruker]

Min sjef ansatte en vikar og var imponert over arbeidserfaring og kompetanse. Vikaren gjorde et fantastisk intervju. Desverre viste vedkommende seg til å være lat og unnasluntrende og flink til å la andre gjøre jobber som vikaren fant lite stimulerende eller interessante. Som en avdelingsleder så er det min jobb å melde fra til personalansvarlig at det skorter på arbeidsinnsatsen.

Spesielt når sjefen med personalansvaret ikke er rundt oss og deler vår hverdag på samme måte som jeg gjør med de andre.

Dette resulterte nok i at vikaren ble forbigått til diverse prosjekt og kursinger, da sjefen gikk nøyere over resultater etter rapport fra meg og innså at dette er et vikariat vi ikke vil beholde. (Veldig forenklet sagt, jeg vil ikke gå i detalj. Man forsøkte å snu trenden, såpass kan jeg si).

I alle tilfeller så hadde vikaren sin siste dag i dag. Desverre for vikarens del, var det få som var lei seg. Personlighetsmessig var det en hyggelig vikar. Men unnasluntringen var så tydelig at det gav ringvirkninger og ble merket i andre avdelinger og skift.

Grunnen til at jeg skriver dette er: Det at avdelingsleder bestemte seg for å "ikke like deg" trenger ikke bety at du ikke fikk forlenget kontrakten pga trynefaktor. Kanskje du har god kompetanse, god erfaring, imponerende CV og gjorde et fantastisk intervju. Og kanskje svarte du ikke på langt nær til forventningene. Lederen av din avdeling skal faktisk sørge for at et team eller avdeling fungerer. Sjefen din fikk trolig inn rapporter og signaler som gjorde at vikariatet ikke ble forlenget. Er det en god sjef (eller en person med litt mellom øra) så sjekket de trolig også opp i rapporter som kom inn.

For å sette det på spissen så hadde trolig en forlengelse av vikariatet hatt "skyld" hos kollegaer og avdelingsleder også, da positive rapporter og tilbakemeldinger kunne fått sjefen til å bestemt seg for at du er for verdifull til å la gå.

Når det er sagt: Med mindre vikariatet ble avkortet eller du ble oppsagt, men at en tidsbestemt kontrakt gikk ut og ble fullgått - så kommer neppe ny arbeidsgiver til å spørre om hvorfor.

skjønner den, problemet var nok ikke arbeidet jeg gjorde som gjorde utslaget. Var en av dem som gjorde perfekte oppgaver, tok der andre "ikke gadd" hadde kontroll på hvor det hopet seg opp, og så at det måtte gjøres, og gjorde det. Problemet var andre vikarer som fant ut at det var så kjedelige arbeidsoppgaver at de ikke klarte å gjøre dem, de fikk sitte videre fordi de var sønnen av en annen i avdelingen, eller venn av naboen. Pga. av disse unnasluntrerne så måtte jeg ta deres arbeidsoppgaver også, fordi det måtte gjøres. Derfor ble jeg den som måtte sitte igjen uten å komme videre (utvikle meg) for noen måtte de ha til å gjøre den jobben. Når jeg begynte å argumentere at de andre kunne jammen ta i et tak så var det samme som arbeidsnekt. Forstå det den som vil.