sliter med å tilgi svigerfar

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Min samboers far og mor var skilt. Faren var utro, og flyttet kort tid etterpå til en annen kant av landet med den nye som i tillegg var gravid. Min samboer og hans søster var på den tiden i 7-10 års alderen, og jeg vet at dette er et sårt tema for dem begge to. Likevel har de et godt forhold til sin far og det er jeg glad for, men jeg sliter likevel med å tilgi han for at han gjorde dette mot dem! Hvilken far velger å bare flytte fra sine barn på den måten?!

Det handlet ikke om jobb eller andre forpliktelser, annet at den nye kvinnen ikke ville bo der hvor barna bodde. I sommer var vi 3 på besøk hos faren og hans nye familie. Til tross for at faren kun ser de eldste barna 1-2 ganger i året var det ingen bilder av dem i huset, de eneste bildene som fantes lå i en skuff i kjelleren...

Samboern min vil ikke snakke om dette, han lukker seg helt. Jeg vet likevel at far og sønn har et godt men muligens overflatisk forhold. SØsteren til samboeren min har hatt det vanskeligere, men er likevell mer åpen om det. Hun har slitt en del med rus og krimialitet, og det er ingen tvil om at selv om det er lenge siden så er dette utrolig vanskelig for henne. Moren deres døde for et par år siden så det gjør nok det hele ekstra vanskelig.

Jeg blir så SINT til tross for at det ikke er min sak...

[Gjest Marmot]

Du har helt rett; dette er ikke din sak. Det er ikke du som skal tilgi, han har ikke gjort deg noe.

[Gjest svanke]

Nei, vettu hva... syns ekstremt synd i søstern til samboern din. Har opplevd noe lignende...:/ foreldre har mye å si for oppveksten..

[Gjest M]

Jeg skjønner at du blir sint av å tenke på dette, for du ser hva det har gjort med din mann og hans søster. Samtidig, hva godt kommer det ut av å være sint på deres vegne? Dette har jo skjedd, og du kan ikke gjøre noe med det. Det er vel strengt tatt ikke din sak heller, for det ble gjort mot dem og ikke deg. Det er isåfall de som må ta et "oppgjør" med faren sin, i den grad de ønsker det.

Du må bare prøve å se forbi det, mener jeg.

[AnonymBruker]

Vanskelig med slike ting, altså!

Jeg tror på mange måter det er vanskeligere for en utenforstående person å se forbi ufyselige ting en person har gjort, enn for dem som har blodsbånd til personen.

Sliter med noe av det samme selv; min svigermor oppførte seg totalt uredelig i arveoppgjøret da faren til mannen min døde, og jeg kan ikke la være å forakte henne for dette. Det er egentlig ikke pengene det er snakk om, det ville ikke vært sååå mye når det skulle deles på tre søsken, det er snakk om at en person kan være så egoistisk og grisk.

Mannen min derimot er jo glad i moren sin, og har derfor valgt å begrave stridsøksa. Så da får jeg bare holde kjeft…