Bo i utlandet mens mannen pendler til Norge

[AnonymBruker]

Vi vurderer fordeler og ulemper med å flytte til utlandet pga mine studier. Vi har to barn på 2 og 4 år. Studiemulighetene er mye, mye bedre i det aktuelle landet, og i tillegg er vi begge glad i forandringer og "eventyr."

Men problemet er at da må mannen min pendle til Norge hver uke for å jobbe. Det er ikke aktuelt for han å slutte i sin nåværende jobb. Det positive er at han i stor grad kan styre sin egen arbeidsuke, og også jobbe en del hjemmefra. Etterhvert ville han også ha forsøkt å skaffe kunder i landet vi flytter til, slik at han stort sett jobber derfra.

Jeg vil da bli alene med barna fra tirsdag til fredag nesten hver uke. De vil jo gå i barnehage/skole mens jeg er på skolen, men jeg er allikevel svært usikker.

Dette ble sikkert veldig uoversiktlig, men jeg lurer altså på om noen har erfaring eller relevante synspunkter? Det er også et poeng at vi ikke har noen familie i byen vi bor i nå, og landet vi vil flytte til er kun en to timers flytur unna. Jeg tror derfor ikke at barna vil se vår utvidede familie noe sjeldnere enn de allerede gjør.

[AnonymBruker]

Lurer på det samme. Vi er i samme situasjon, bare omvendt (mannen må pendle til et annet land)

Jeg tror i utgangspunktet at alt går. Spesielt hvis det er gode skole og barnehageordninger der dere skal bo. Det er jo for en begrenset periode.

[Ulrikke]

Unger er tilpasningdyktige! Og tirsdag til fredag er egentlig ikke SÅ lenge (synes jeg, da...)

Hvis både du og mannen din har lyst, så synes jeg dere skal gjøre det! Du sier ikke noe om hvilket land eller hvor lenge du satser på å bli borte, men jeg har kun gode erfaringer med å ha bodd et år i USA som 4-5-åring....

Jeg sliter heller med å komme på argumenter MOT å dra, jeg... Synes det høres spennende ut, og sånne sjanser kommer ikke alltid rekende på ei fjøl! En annen ting: om noen kommer med kommentarer om at dere er sprø som gjør noe sånt (hvilket egentlig sier mer om dem som kommenterer enn om dere), så svar "ja, så er vi vel det" med et smil, og la det prelle av deg!

[AnonymBruker]

TS her.

Dette er argumentene FOR:

- Spennende studie

- Mer attraktiv i arbeidsmarkedet pga utenlandsstudier

- Ny by, ny kultur, nye opplevelser

- Lavere levekostnad, men beholder lønna. Ergo; bedre råd

- Barna lærer et annet språk

- Jeg får oppfylt min livslange drøm om å bo i et annet land (mannen har allerede bodd i flere andre land, men har lyst til å gjøre det igjen)

Argumenten MOT:

- Mye stress for mannen (mye reising)

- Slitsomt for alle når pappa er så mye borte

- Stress for meg som skal studere fulltid + ta meg av barna alene

- Kan ikke være like sosial som de andre studentene pga barna

- Familien vil stille seg veldig negative til hele ideen (mange guilt trips fra min mor...)

Det er det jeg kommer på nå. Når jeg leser igjennom her, så blir jeg bare enda mer usikker...

[Gjest e]

Hvis han bare skal være borte annenhver uke så går du jo ikke glipp av så mye sosialt med de andre studentene. Det er heller ikke familien din som bestemmer, men du og mannen din :-)

[Brukernavn]

Når jeg ser for/mot-listen din ser jeg egentlig bare for-ting som teller, jeg Skulle ønske det var meg

[AnonymBruker]

Det blir slitsomt for dere alle, men aller mest for deg som skal sette deg inn i et nytt utdanningssystem i tillegg til at du er alene om barn som kommer til å være fulle av frustrasjon grunnet språkproblemer de første månedene. Du bør også være obs på at det er mye mer vanlig med oblig undervisning i utlandet enn i Norge, noe som kan medføre svært lange dager i barnehagen for ungene dine. Barnehagene i andre land er også mer skolefokusert og mindre småbarnpedagogisk rettet.

For øvrig viser alle undersøkelser at utenlandsstudenter ikke er spesielt attrative på det norske arbeidsmarkedet, da arbeidsgiverne ikke vet hva institusjonene står for, i motsetning til de norske institusjonene (med unntak av f.eks. Ivy League, LSE, Cambridge og andre velkjente eliteuniversitet).

[Ananas.]

Jeg synes det høres veldig spennende ut, men personlig hadde jeg vært bekymret for lesingen min. Når du blir alene med barna så mange dager, vil du da ha tilstrekkelig tid og ro til å lese pensum? Varierer veldig fra studie til studie hvor stort lesepresset er, men det er nok lurt å sjekke opp.

Hvis du kommer frem til at det er det beste for deg og familien så hadde jeg ikke nølt, men vær sikker på at "alt" er gjennomtenkt, slik at dere ikke får noen store sjokk med tanke på mannens jobb, din utdannelse eller barnas utdannelse. Alt annet kan man ta som det kommer:)

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres veldig spennende ut, men personlig hadde jeg vært bekymret for lesingen min. Når du blir alene med barna så mange dager, vil du da ha tilstrekkelig tid og ro til å lese pensum? Varierer veldig fra studie til studie hvor stort lesepresset er, men det er nok lurt å sjekke opp.

Hvis du kommer frem til at det er det beste for deg og familien så hadde jeg ikke nølt, men vær sikker på at "alt" er gjennomtenkt, slik at dere ikke får noen store sjokk med tanke på mannens jobb, din utdannelse eller barnas utdannelse. Alt annet kan man ta som det kommer:)

Det er akkurat slike ting jeg bekymrer meg for, i tillegg til hvordan det egentlig vil bli for barna. Vi har uansett bestemt oss for å vente til 2013. Føles det riktig om ett år, så gjør vi det