Storbyferie -alene

[ToveM]

Har i mange år drømt om å dra til Paris alene. Uten mann eller unger. Bare vandre rundt helt for meg selv, uten å måtte ta hensyn til noen andre enn meg selv. Må legge til at jeg jobbet som au-pair rett utenfor Paris da jeg var ferdig på videregående (9mnd). Og var 2 ganger til Paris alene etter det (før jeg traff mannen). Nå er jeg 50+ og føler vel egentlig at skal jeg få gjort dette, må det gjøres snart. Er det rart at en "gammel" dame som meg, ikke klarer å legge bort slike drømmer?

[Grønt blad]

Jeg synes ikke det er rart at man har slike drømmer også når man har passert 50. Generelt mener jeg det i samfunnet er for stort fokus på de unge, mens de på 50+ er gamle, grå og tradisjonelle.

Selv om man har levd noen år, så forsvinner ikke drømmer, ønsker, tanker om fremtiden. Kanskje snarer tvert imot?

Jeg kan legge til at etter at min mor passerte 55 har hun gjort masse spennende av reiser, kurs og engasjement i frivillig arbeid m.m, både sammen med andre og på egenhånd. Hun har gjort mye som hun i mange år drømte om å gjøre, men som aldri helt passet eller som hun var usikker på om hun turte. Jeg visste det var tæl i mammaen min, men det er mer enn jeg trodde, og jeg synes det er kjempegøy!

Jeg synes så absolutt du skal dra! Det er en drøm du har hatt lenge, og jeg tror mannen og barna vil forstå.

[Wildy]

Det er jo bare så deilig å reise alene! Uten barn og mann, som "må" på ditt og datt; sulten både her og der, og ikke minst; må på do.... * flåset sagt, men en smule sannhet ...*

Jeg reiser alene en til to ganger i året; som regel i forbindelse med jobb. Og prøver som regel å legge inn en eller to dager hvor jeg kan sulle rundt, gå på museum, cache i fred og ro, ligge i evigheter i badekaret på hotellet og drikke vin for meg selv! ;-)

Synes ikke det er det minste merkelig om en dame på 30,40,50 eller 60+ tar en storbyferie alene!