Kvalitativ eller kvantitativ metode?

[Mamma1]

Hvor går grensen mellom disse metodene? Jeg har forstått at kvalitativ metode baserer seg på å få informasjon om noen få enheter, men når blir det så mange enheter at undersøkelsen blir kvantitativ?

[Wildy]

Grensen går vel ikke bare på antall, men også metode.Kan jo alltids kjøre en ren spørreundersøkelse på tre personer, men hvor stor overføringsverdi har resultatet til andre grupper?Eller kanskje har dataene allikevel god verdi for det de er ment til?

Eller motsatt; dybdeinterjvu med 500 stykker, hvor realistisk er det? Har man ressurser nok til å analysere alle dataene, kjør på; men i den virkelige verden?

[AnonymBruker]

Er det ikke to ganske ulike tilnærmelsesmedtoder? Samt at man velger metode utfra hvilken type problemstilling man jobber med? Kvantitative metoder brukes, etter hva jeg vet, for å finne ut "hvor mange som har ett eller annet". Med kvantitative metoder skal man velge et representativt utvalg av "hele befolkningen".

Kvalitative metoder baserer seg på et representativt (og langt mindre) utvalg innen en bestemt gruppe som man ønsker å undersøke, og benyttes for å forstå et bestemt fenomen (og ikke for å måle hvor mange som er utsatt for dette "fenomenet").

[Mamma1]

Hva er dette da: web-skjema til alle lederne innen for et avgrenset, mindre område. Totalt 12 ledere for 12 forskjellige organisasjoner. Jeg forstår det dit hen at dette er kvantitativ metode, selv om det er både spørsmål med svaralternativer og spørsmål der de med utdype. Er det riktig?

[Mamma1]

Det er altså 12 ledere for 12 forskjellige skoler innen et mindre geografisk område.

[Mamma1]

Målet er å finne ut hva skolelederne legger i et bestemt begrep som finnes i skolen.

[MichelleBelle]

Vil påstå at eksempelet du gir er en kvalitativ undersøkelse. Den går i dybden i form av at det bare er 12 repsondenter (om jeg har forstått deg riktig). Når det i tillegg er avgrenset til et spesifikt geografisk område tyder dette på kvalitativ. Målet er nok å se om resultatene er overførbare og kan si noe om situasjonen som helhet.

[Horge]

Kvalitativ og kvantitativ beskriver to ulike former for datainnsamling.

Kvantitativ metode innebærer at svardata kan kvantifiseres, altså måles tallmessig. I praksis betyr dette at respondentene svarer med et rent tall; ja, nei; mann, kvinne; 1, 2, 3; eller andre forhåndsdefinerte svar. Ved kvantitativ metode kan svarene enkelt sammenstilles, og evt. visualiseres gjennom diagrammer. Den stereotype datainnsamlingsmetoden er spørreskjemaundersøkelse.

Kvalitativ metode innebærer at svardata ikke kan måles på samme eksplisitte måte. Datainnsamlingsmetoden er typisk dybdeintervju eller fokusgruppesamtale. Fordelene med kvalitativ metode er at man ikke har noen forhåndsdefinerte svar, og respondenten kan også komme med nyanser i svarene som ikke vil fanges opp kvantitativt.

Den store ulempen med kvalitativ metode, er at det er vrient å sammenstille tallene. I praksis må man forsøke å trekke ut essensen av det alle har svart, slik at det blir målbart. Denne prosessen kalles gjerne operasjonalisering. Man bruker for øvrig betegnelsen operasjonalisering også i kvantitative målinger, men da gjøres prosessen i forkant av undersøkelsen – man identifiserer hva man ønsker å få svar på, og deretter utformer man spørsmålet med de tilhørende svaralternativene.

Litt sleivete kan man godt si at kvalitative målinger brukes når man skal stille (mange og) komplekse spørsmål til noen få personer, mens kvantitative målinger brukes når man skal stille (få og) enkle spørsmål til mange personer.

Om du skal bruke kvalitativ eller kvantitativ tilnærming når du skal spørre skolelederne kommer helt an på spørsmålene. Dersom de skal rangere begreper fra "1 misliker sterkt" til "10 liker veldig godt", så er det kvantitativt. Dersom du har et sett med forhåndsdefinerte svar, f.eks. at i floskelen "se eleven" så legger de a) omsorg, b) oppmerksomhet, c) oppfølging; så er det fremdeles kvantitativt. Dersom du inviterer til at de skal skrive tre avsnitt der de selv utbroderer egne tanker og refleksjoner, da er det kvalitativt.

[Mamma1]

Hva når jeg har begge deler i samme undersøkelse da? Noen spørsmål har svaralternativer: ja, nei, til en viss grad osv, mens på andre spørsmål må se skrive utdypende..

[Horge]

Hva når jeg har begge deler i samme undersøkelse da?

Hvis du har begge deler i samme undersøkelse, da har du *trommevirvel* begge deler.

Det er ingen lov som sier at den ene utelukker den andre. Tvert i mot er det absolutt ikke uvanlig at man på slutten av et rigid (les: kvantitativt) spørreskjema har et åpent felt (les: kvalitativt) hvor man lar respondenten få snakke fritt.

Utfordringen din blir som sagt å få noe håndfast ut av det kvalitative svaret. Noen vil skrive at de synes undersøkelsen er teit, andre at de trives på skolen, og noen forteller hva de spiste til middag.

I praksis så blir et slikt avsluttende tekstfelt ofte en uvitenskaplig pekepinn på om undersøkelsen har bra validitet og reliabilitet. Hvis mange respondenter sier at de savnet spørsmål om ulike problemstillinger så har du kanskje lav validitet, og hvis mange åpenbart er veldig useriøse så har du kanskje lav reliabilitet.

[Mamma1]

Ok, men hva sier jeg om metodevalg i metodedelen?

Det er skoleledere som skal svare så jeg tror ikke de skriver om hva de spiste til.middag hehe.

Men det er en empirisk oppgave med en ....... tilnærmingsmåte.

[Horge]

En ting jeg forresten stusser over, hvorfor lurer du på om undersøkelsen din er kvalitativ eller kvantitativ? Det er jo egentlig helt irrelevant, for undersøkelsen din blir jo den samme uansett hvilken merkelapp vi setter på den.

Det har seg for øvrig slik at jeg jobber i et konsulentselskap, hvor markedsanalyse tilfeldigvis er et av våre fagområder. For oss er forskjellen mellom kvalitativ og kvalitativ viktig å avklare i innledende dialog med kunden, ettersom det setter store føringer for et prosjekt på hvilke verktøy vi har til rådighet og hva kunden kan forvente som resultat.

Hvis kundens problemstilling er så kompleks at vi må anbefale kvalitativ tilnærming, da kan vi også fortelle at datainnsamlingen blir f.eks. dybdeintervju og/eller fokusgrupper. Dette gir en høy marginalkostnad, hvilket betyr at det er dyrt hvis man skal spørre mange respondenter. Resultatet vil som regel bli en rapport/analyse, ikke helt ulikt det man på skolen hadde satt under paraplyen resonerende stil.

Dersom problemstillingen heller fordrer et stort og representativt utvalg, så taler det for kvantitativ tilnærming. Hvis kunden er på jakt etter uhjulpet merkekjennskap (kalles gjerne «top of mind», f.eks. fortell hvilken brus du tenker på først), så er telefonintervju lurt. Dersom spørsmålene er av en mer privat karakter, så vil et upersonlig og webbasert spørreskjema ofte gi ærligere svar (les: bedre reliabilitet). For et spørreskjema så vil ofte utviklingskostnaden bli større, men marginalkostnaden for respondenter er langt lavere; dette egner seg altså godt hvis det er mange som skal svare. Resultatet fra en kvantitativ måling vil enkelt kunne vises som tabeller og grafer (tenk excel).

I større prosjekter så kan det godt være at man kombinerer kvalitativ og kvantitativ metode. F.eks. kan man starte opp kvalitativt, ganske enkelt for å være sikker på at man avdekker hva man skal spørre etter, og hvilke svaralternativer som bør være tilgjengelige for respondentene. I praksis blir da den kvalitative delen et slags forprosjekt, hvor man rett og slett operasjonaliserer den kvantitative delen.

Litt usikker på hvor jeg egentlig ville med dette, men hvis du kan fortelle litt mer om i hvilken kontekst det er du skal bruke dette, og gjerne være mer konkret på hva du egentlig lurer på, så er det langt enklere å dytte deg i riktig retning. Som en dårlig analogi så må jeg si det virker som at du spør om forskjellen på andre- og tredjegir, mens det du egentlig burde spørre om er hvor gasspedalen står. :gjeiper:

Eller er dette tilfeldigvis en skoleoppgave?

Endret 29. februar 2012 av Horge

[ladamafia]

Johannessen, A., Tufte, P. A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg. ed.). Oslo: Abstrakt. boka der kan anbefales

[Mamma1]

Ja, det er en skoleoppgave der jeg må beskrive metodedelen min.

Oppgaven er som følger "Hva legger skolelederne i begrepet en lærende organisasjon"?

Her vil jeg spørre rektorene gjennom et web-skjema forskjellige spørsmål, både for å finne ut hva de legger i begrepet og andre spørsmål der jeg finner ut om de faktisk leder en lærende organisasjon. Noen spørsmål er med alternativer mens andre spørsmål er av utdyp-typen.

Jeg undersøker et område som består av seks små kommuner og skal ha svar fra to rektorer i hver kommune.

[Mamma1]

Må legge til at det er på masternivå, men gudskjelov ikke en masteroppgave. Jeg har kun studert humanistiske fag og har aldri skrevet et empirisk oppgave før.. Føler jeg er på tynn is når det gjelder denne metodedelen.. Vet ikke helt hva jeg skal skrive annet enn at det er en empirisk oppgave og så fortelle om hvordan jeg har gjort det. Må jo også skrive hvorfor jeg valgte denne metoden. Og da bør jeg vel også skrive om den er kvalitativ eller kvantitativ?

Endret 1. mars 2012 av Mamma1

[Moscato]

Må legge til at det er på masternivå, men gudskjelov ikke en masteroppgave. Jeg har kun studert humanistiske fag og har aldri skrevet et empirisk oppgave før.. Føler jeg er på tynn is når det gjelder denne metodedelen.. Vet ikke helt hva jeg skal skrive annet enn at det er en empirisk oppgave og så fortelle om hvordan jeg har gjort det. Må jo også skrive hvorfor jeg valgte denne metoden. Og da bør jeg vel også skrive om den er kvalitativ eller kvantitativ?

Men du har jo vald ein kombinasjon, og det har du vel dine grunnar for. Kan du ikkje då skrive at du har vald å kombinere kvalitativ og kvantitativ metode for lettare å kunne belyse ditten og datten, og fordi det kunne gje deg letthandterleg informasjon om formalitetane, samstundes som du fekk djupare informasjon om andre ting. Ein er jo ikkje låst til anten det eine eller det andre, og så lenge du skjønar kvifor du vel slik du gjer, så kan jo ikkje nokon ta deg på det.

[AnonymBruker]

Ja, det er en skoleoppgave der jeg må beskrive metodedelen min.

Oppgaven er som følger "Hva legger skolelederne i begrepet en lærende organisasjon"?

Her vil jeg spørre rektorene gjennom et web-skjema forskjellige spørsmål, både for å finne ut hva de legger i begrepet og andre spørsmål der jeg finner ut om de faktisk leder en lærende organisasjon. Noen spørsmål er med alternativer mens andre spørsmål er av utdyp-typen.

Jeg undersøker et område som består av seks små kommuner og skal ha svar fra to rektorer i hver kommune.

Du kan trøste deg med at masterstudenter får ganske grundig gjennomgang/innføring i metodebruk/metodeundervisning før masteroppgaven

Jeg er ikke noen ekspert, men det stemmer nok at metodenavnene "kvalitativ" og "kvantitativ" henviser til at førstnevnte handler om å gå i dybden via et begrenset antall informanter, i motsetning til kvantitativ metode der man benytter et større antall respondenter for at funnene i undersøkelsen videre skal gi representativt bilde av noe, (om man oppfyller visse krav til utvalg ++ kan resultatet av undersøkelsen som ble gjennomført med et utvalg respondenter generaliseres til å gjelde populasjonen utvalget er hentet fra, men her snakker vi statistikk.)

Jeg vil si at 12 informanter ikke er mange nok til å si noe om hva rektorer "på et generelt grunnlag" legger i "en lærende organisasjon", og tyder derfor på at din undersøkelse er kvalitativ. Spørreskjema er en velbrukt måte å samle informasjon på ved kvantitative undersøkelser, men det at du gir dem mulighet til å utdype svarene sine gjør at du får et kvalitativt preg på undersøkelsen.

Hvordan har du tenkt å bruke informasjonen du samler inn? Hva slags metode har du valgt for å analysere dataene du henter inn?

Problemstilling, metodevalg og valg av metode o.s.v for dataanalyse bør henge ihiop og valgene skal redegjøres for, og jeg lurer litt på om du har vurdert intervju som metode evt? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvor stor skal oppgaven være, forresten?

Jeg er veldig "for" intervju som metode ved kvalitative undersøkelser da man har mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål og be informanten utdype svarene på en måte et spørreskjema ikke har muligheten til.

Risikoen ved spørreskjema er bl.a at du avgrenser spørsmålene/svarmulighetene slik at du går glipp av viktig info.

Om du hadde valgt intervju, ville imidlertid 12 informanter vært i meste laget. I en masteroppgave er det f.eks mulig å gjennomføre 3 intervju og likevel få problemer med å avgrense hvilke funn som skal tas med i oppggaven.

Lykke til

[Mamma1]

Kan du forklare hvilke metoder man kan bruke når man analyserer dataene mine? Er helt blank..

[Gjest Bond]

Synes det beste du kan nå gjøre er å gå innom biblioteket og få deg noen relevante metodebøker, siden du uansett trenger referanser for metodedel om du skriver noe. Og man kan ikke ta hele grunnleggende metodeopplæringen her på kg.

En begynnelse kan være dette: http://www.socialresearchmethods.net/kb/

Men den siden mangler en del om andre typer design enn bare eksperimentelle og kvasi-eksp, men de har rimelig grei oversikt over grunnleggende kvant metoder. Men det finnes mange gode handbooks der ute får både kvalutative og kvantitative metoder, si fra om du trenger referanser.

Metodevalg burde uansett naturlig følge forskningsspørsmål (kvalitative og kvantitative metoder stiller visse kriterier for måten man stiller spørsmål) og design, og for min del blir det VELDIG rart å ha bestemt utvalget før du har bestemt hvilke metoder du skal bruke. Selv om forskningsprosess ikke er fra lineært fra a til å, er det visse skritt man skal kunne redegjøre for. Og en av de viktigste tingene er å ha gode forskningsspørsmål.

Hvorfor sender du for eksempel ut spørsmmålskjema til bare 12 mennesker å begynne med? Hvordan sikrer du respons? Hvorfor gjør du heller ikke et struktuert intervju med dem? Stiller du åpne eller lukkede spørsmål? Vil du generalisere noe? Hvordan (statistisk vs analytisk generalisering)? Skal du bruke statistiske metoder for å analysere data? Selv om du stiller åpne spørsmål i et spørsmålskjema kan man i prinsipp kode det som tall-data for å gjøre statistisk analyse. Er det frekvens eller forståelse du er etter? Det faller ikke meg naturlig å gjøre kvantitativ analyse med et utvalg av 12.

Forrsten, man kan også bruke mixed methods, dvs at man kombinerer både kval og kvant, men da er det også spørsmål om de brukes supplerende eller på lik nivå. Og man må også ha begrunnelse hvorfor man anser det å bruke mixed methods som relevant.

Siden fokuset ditt ligger på å se hvorda ledere selv forstår et begrep ville jeg si at det hadde vært mer naturlig med kvalitativ tilnærming og intervjuer, siden man oftere opererer med forhåmdsbestemte kategorier i kvantitative metoder. Samtidig, du kan også lage disse kategorierene basert på eksisterende litteratur.. Men men. Hvis du skal gjøre intervjuer trenger du da heller ikke så mange som 12. Heller færre og gode intervjuer.

Å sende ut spørsmålskjema med åpne spørsmål er sjeldent en god ide siden du ikke kommer til å ha nok dybde i svarene, du får ikke mulighet for 'probes' og du kommer til å slite med respons ganske sikkert! Det er enklere å få folk til å gi deg en halvtimes intervju på telefon som du kan ta opp og senere transkribere selv.

For å gjøre gode intervjuer anbefaler jeg å se innom Kvales bok om intetvjuing http://books.google.no/books/about/Interviews.html?hl=no&id=lU_QRm-OEDIC

Det å stille gode spørsmål er ikke bare bare heller, og han har rimelig god oversikt der hvordan å analysere tekst du får etter transkribering.

Endret 1. mars 2012 av Bond

[Portvinpiken]

Må legge til at det er på masternivå, men gudskjelov ikke en masteroppgave. Jeg har kun studert humanistiske fag og har aldri skrevet et empirisk oppgave før.. Føler jeg er på tynn is når det gjelder denne metodedelen.. Vet ikke helt hva jeg skal skrive annet enn at det er en empirisk oppgave og så fortelle om hvordan jeg har gjort det. Må jo også skrive hvorfor jeg valgte denne metoden. Og da bør jeg vel også skrive om den er kvalitativ eller kvantitativ?

Men hvis det er på masternivå så burde dere vel ha fått en grundig innføring i kvalitative og kvantiative metoder allerede? Disse brukes jo i alle oppgaver på Bachelornivå.